Det kan godt være at bompengenivået er for høyt og at det bør justeres ned. Jeg kjenner det ikke på kroppen, så jeg overlater den diskusjonen til andre. Men debatten vi har i dag, får meg til å reflektere over hvilket samfunn vi har blitt, og hva vi aksepterer som vilkår for våre liv. Bilen har blitt den hellige gral, og vi verner om den uten tanke for at den faktisk har forringet våre liv betraktelig. Jeg kan ikke for at jeg synes det er absurd. Og jeg observerer at slike tanker blir mottatt særdeles fornærmende i det brede lag av kommentarfeltet. Det føles ikke mindre absurd.

Bilen er et nyttig fremkomstmiddel. Landet vårt er slik laget at mange trenger bil for å komme seg til og fra jobb. Vi trenger transport for å frakte varer og tunge ting, og for å forsere lange avstander på rimelig tid. Det er greit. Men det er ikke dette som er problemet. Problemet er at så mange skal kjøre så mye bil til enhver tid, og at det skal være så ille å påpeke at det er et problem. For det ER et problem at alle skal ha hver sin bil og kjøre den overalt. Jeg har blitt veldig oppmerksom på dette etter hvert som bompengemotstanden har bølget over oss som en tsunami.

Les også

Bilkjøring må gjøres mindre attraktivt

 

Forleden var jeg i min barndoms gate, paradoksalt nok for å låne bil. I denne gaten lekte jeg og mange andre barn fra vi var ganske små, ute alene, uten foreldre. Fritt og fint, for oss og foreldrene. Vi hengte plastposer over skiltene hvor det sto ballspill forbudt, for å spille ball. I gaten. I dag ville jeg ikke våget å slippe barn ut i den gaten før de ble riktig store. Det står biler parkert over alt. Selvsagt må barna følges. Selvsagt er det lettere å bruke bil, siden den står der, og du kanskje må kjøre flere barn til flere ulike aktiviteter andre steder enn i gaten. Det er stress. Klart man trenger bilen for å redusere stresset. Men i stor grad er det faktisk bilen som skaper stresset. Ikke din bil. Men alle bilene i sum.

Nylig stengte Olav Kyrres gate i sentrum for gravearbeid. Det var som om strømmen gikk i et kontorlandskap med mye elektronikk og surr. Plutselig ble det stille. Plutselig kunne man krysse gaten uten å vente på grønt, høre menneskestemmer og latter og fuglekvitter. Plutselig var det skikkelig deilig å være i sentrum. Foreldre virket mer avslappet med å la barna løpe i større radius. Byen ble mye mer menneskevennlig. Trekkfaktoren er ikke bare butikkene, men alle aktivitetene folk kan ta seg til, parkene og menneskene. Liv og røre! Det er DET som er by. Tenk om vi kunne hatt det sånn? Tenk om sentrum var tilnærmet bilfri?

Jeg kom i skade for å nevne dette i et kommentarfelt, og det tok selvsagt fyr. Argumentene MOT å redusere bilbruken var til å få bakoversveis av. For selvsagt blir jeg tillagt den mening at ingen skal få lov til å kjøre bil, noensinne. Det mener jeg selvfølgelig ikke. Men det hadde vært sunt for samfunnet vårt om vi tenkte nøyere gjennom nødvendigheten av bruken. Det går definitivt an å dra til sentrum uten bil. Det går an å ha det mindre stressende, og det går an å legge opp til et samfunn hvor bruken av den kroppen vi er født med, er mer verdt enn bruk av bil.

Som samfunn sliter vi med overvekt og livsstilssykdommer som handler om stillesitting. Vi sliter med stress og tidsklemme. Folk bruker timevis i kø alene i sine egne biler. Bare tenk på all den plassbruken! Tenk at vi mennesker mener oss berettiget til enhver tid å ta så stor plass? Tidvis sliter mange med astma og allergi som følge av blant annet svevestøv. 12 personer er drept i trafikken i mai. Det er ikke bra for oss som samfunn å være så avhengig av bil. Bilen er en nyttig oppfinnelse, men den overdrevne bruken av den skaper problemer både for dem som kjører og dem som ikke gjør det.

Jeg skulle ønske at vi som samfunn våget å ta denne diskusjonen, uten skyttergraver. Bilen er kommet for å bli, men ikke for å skape kø og stress. Som samfunn hadde vi tjent mye på om flest mulig tenkte gjennom bilbruken sin og kun kjørte bil når det var nødvendig.

Vil vi virkelig tilbake til den tiden da barn kunne leke fritt i gatene og gå til skolen selv? Vil vi virkelig ha et samfunn med mindre støy og stress? Vil vi virkelig at utrykningskjøretøy skal slippe å stå i kø? Vil vi virkelig slippe å følge med på internettet om Fløyfjellstunnelen er stengt så det tar timer å komme hjem? Jeg mener ja. Bilen har blitt så nyttig at den har blitt unyttig. Ikke alt er utvikling bare fordi det kommer etter noe annet i tid.