– Det er vemodig at jeg skal slutte som biskop, for jeg synes at det er veldig kjekt. Jeg har hatt det fint i Bergen og Bjørgvin, og det er veldig meningsfullt å få jobbe med det jeg tror på, sier Halvor Nordhaug til BA søndag formiddag, mens han gjør seg klar til en helt spesiell seremoni.
En time senere kommer Bergen domkirke til å være fullstappet av menighet og VIP-er, når 69-åringen takkes av med avskjedsgudstjeneste, etter over 13 år som biskop i Bjørgvin.
– Det er en tid for alt. Jeg blir jo 70 år i februar, og er heldig som bor i Norge, med gode pensjonsordninger. Jeg har en kone og åtte barnebarn på Østlandet, så da må jeg dit, sier Nordhaug, mens han kler på seg bispekåpen for aller siste gang.
– Dette er både trist og fint, oppsummerer han.
Pastill-krise
I køen for å hilse på hovedpersonen finner vi blant andre en minister, preses, fylkesordfører, ordfører og statsforvalter.
– Takk skal dere ha. Kondolerer kan dere også si, svarer Nordhaug humørfylt, når han gratuleres av et knippe unge korsangere.
I minuttene før gudstjenesten forsvinner plutselig biskopen ut av kirken. Mellom beleven småprat finner den stolte bestefar nemlig også tid til å redde en liten krise for barnebarna på femte rad.
– Mammaen måtte ha pastiller til barna for å ha noe å dope dem ned med under gudstjenesten. Så da sendte jeg henne til jernbanestasjonen, forteller en smilende Nordhaug, mens han haster inn igjen.
I begynnelsen av desember kan han føre «emeritus» bak tittelen som biskop, da han trer over i pensjonistenes rekker. Flyttebilen setter kursen østover allerede mandag i neste uke.
– Vi slår oss ned i Ås, og har hytte i Fredrikstad. Så håper vi at Fredrikstad rykker opp, slik at vi kan slå Brann på Stadion. Vi lever i håpet, sier mannen fra plankebyen.
Biskopen om spørsmålet som splitter kirken: – Den vanskeligste saken i min tid
– Kirkeleder av stort format
Nordhaugs etterfølger blir ikke klar før i februar, og vigsles først i april.
– Jeg sier som i «Bukkene bruse»: Det kommer en etter meg som er større og sterkere, sier Nordhaug i sin preken, og høster mye latter.
Fredag ble fem kandidater til stillingen offentliggjort, blant annet domprost i Bjørgvin, Gudmund Waaler. Han skal vikariere som biskop frem til april, og hyller sin nåværende sjef.
– Han er rett og slett en kirkeleder av stort format. En viktig bidragsyter for å holde kirken samlet, med klar stemme og godt lederskap, sier Waaler under gudstjenesten.
Preses OIav Fykse Tveit, leder blant biskopene i Norge, forteller Domkirken at en epoke for kirken i Norge nå er over. Han takker særlig for måten Nordhaug har formidlet kristen tro og lære på nye og inspirerende måter.
– Du har ikke vært redd for å være den andre stemmen. Ofte på vegne av noen som trengte at noen sa det på vegne av dem. Du har heller ikke veket tilbake fra å utfordre dine egne posisjoner. Slik har du vært en leder i kirken. Du har tatt tak i store saker, i en tid med store endringer, sier Tveit.
Fem om biskopen
Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen
– Nordhaug vil bli husket som «en konservativ biskop med et menneskelig ansikt». Han har bevist at det er mulig å kombinere en relativt konservativ profil i kirkens stridsspørsmål, med åpenhet og folkelighet.
Rune Bakervik (Ap), byrådsleder i Bergen
– Nordhaug vil nok huskes som en klar stemme for flyktningenes sak, sist i den gode måten han og kirken møtte flyktningene fra Ukraina på.
Professor Vidar Leif Haanes, rektor ved MF vitenskapelig høyskole
– Jeg har stor respekt for hans faglighet, og den rollen han har tatt nasjonalt i Den norske kirke, med tydelighet i sentrale spørsmål, og samtidig kompromissvilje for å bevare kirkens enhet. Han har godt humør, og han har også vært positivt engasjert i kirkelig utdanning.
Emil Perron, daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen
– Vi takker Halvor Nordhaug for at han har tatt steget inn i dialogen med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn. Sammen skaper vi rom for dialog, og gjennom dialogen bygger vi forståelse, respekt og toleranse.
Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister
– Da biskopen ble utnevnt i 2008 ble det nevnt at han var samlende, karismatisk og uredd. Opptatt av å videreutvikle det lokale menighetsarbeidet, og en god og poengtert kommunikator. Denne omtalen står seg like godt i dag, og jeg tror at han vil bli husket for dette. Han har også vært en biskop med stor kapasitet, i et stort bispedømme.
– Han var også opptatt av bioteknologidebatten jeg sto i på Stortinget for noen år siden. Det var kjekt at biskopen «min» ga uttrykk for når at han fulgte med, syntes at jeg gjorde en viktig jobb. Det varmet.
– Jeg blir ofte rørt
Under kirkekaffen etter endt seremoni kan Nordhaug unne seg et av de siste i en særdeles lang rekke kakestykker gjennom karrieren.
– Dette var en veldig flott gudstjeneste med kjempemange folk. Det er flott med så mange fra det offisielle Norge. Det viser at vi er en del av det norske samfunnet, som folk regner med.
– Ble du rørt?
– Ja, jeg blir ofte rørt av å synge salmer og lyse velsignelse. Av å få lov til å gi nattverd og holde preken.
69-åringen forteller om svært gode vennskap i det trivelige nabolaget på Kanonhaugen på Landås, og andre steder i Bergen. Om medarbeiderne på kontoret og prestene han setter slik pris på.
– Det er mange i Bergen jeg kommer til å savne. Men sånn er livet, sier Nordhaug.
Han pakker ned bispekåpen for siste gang, og sier «farvel» til gode kollegaer. Så forsvinner han ut i høstkulden, og ut av historien til landets største og eldste bispedømme.