Gå til sidens hovedinnhold

Bjørn-Ove Nilsen til minne

Med stor sorg har Ny-Krohnborg Idrettslag mottatt nyheten om at Bjørn-Ove Nilsen ikke lenger er blant oss. Med det har vi mistet en av våre egne, en av våre beste menn, en av de mest nykrohnborgske av alle.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noe som heter at kjært barn har mange navn. I Solheimsviken visste alle hvem vi snakket om, enten vi sa Bønnien, Bjørn-Ove eller det kanskje kjæreste kallenavnet av dem alle; Dunga.

Hadde Brasils Dunga visst om sin lillebror i grønt og rødt i Bergen, ville han ha vært stolt. Bønnien var ikke flash, men han gjorde nytte for seg, hver gang.

Det sies om fotballkarrieren hans at om det ikke sto i Bergens Tidende: «Gult kort: Bjørn-Ove Nilsen, Ny-Krohnborg», så hadde han ikke spilt. Det er kanskje et urettferdig rykte, men det forteller samtidig om en spiller som satte spor etter seg.

For oss som vokste opp i strøket noen år etter Bjørn-Ove var han et forbilde. Han var en helt og er det fortsatt. På et av de beste A-lagene Ny-Krohnborg har hatt var han en av de fasteste på laget.

Så får det heller våge seg at når A-lagsdraktene ble sendt nedover i systemet, til oss på junior- eller guttelaget, fantes ikke drakt nummer 7 lenger.

Med Ny-Krohnborg-øyne er det mange gode minner med Bjørn-Ove Nilsen. Han patruljerte midtbanen mer samvittighetsfullt enn noen andre. Han løp, taklet og kjempet. Han hadde alltid en god kommentar på lur.

En gang spilte vi borte mot Florvåg på Bergheim. Vi var det klart beste laget og skapte sjanse etter sjanse, men hvert eneste skudd gikk høyt over mål. Helt til Bønnien ladet kanonen fra 25 meter. Ingen keeper i verden hadde tatt det skuddet. Ballen smalt i tverrliggeren, ned på streken og opp i nettaket. Et av de flotteste målene på den ærverdige banen noen gang. «Eg fikk han ikkje over», sa Dunga.

Dukket det opp en fersk junior- eller guttespiller på A-lagstrening, var Bjørn-Ove den første til å slå av en prat og ønske velkommen.

Kreften tok Dunga fra oss så altfor tidlig. Knappe 50 år er ingen alder. Familien lider et uendelig tap. Bjørn-Ove kan ikke erstattes, ikke der, ikke i vennegjengen og aldeles ikke på fotballbanen.

Jeg diskuterte Bønniens bortgang med en av klubbens aller største supportere. Han oppsummerte fotballspilleren, kameraten, mennesket og kjuagutten Bjørn-Ove Nilsen aller best: «Han gjorde en god jobb!»

For det, Bjørn-Ove, er vi evig takknemlig. Hvil deg nå.

Kommentarer til denne saken