Som så mange andre folkeferd har også det norske folk beveget seg lengre og lengre vekk fra sitt hjemland. Det er ikke lengre nok med ferie på «Granca» eller Mallorca, nei, nå vil det norske folk utforske Amazonas, bushen i Afrika eller spennende steder i Sør-Amerika.

Jeg er ikke fullt så eventyrlysten, men da muligheten bød seg til å tilbringe jul og nyttår i eksotiske Jordan, slo jeg til! Jeg regnet 36.000 kroner som en god investering for en drømmeferie. Tenk å få se fantastiske Petra, bade i Dødehavet, eller se stjernehimmelen fra ørkenen!

En måned før avreise hadde jeg time hos fastlegen. Jeg ville ta influensavaksine for sikkerhets skyld. Koronavaksinen var tatt for lengst.

Et par uker før avreise fikk jeg vondt i hals og ører. Jeg var litt forkjølet, men ikke noe alarmerende, og da reisedagen kom, følte jeg meg klar til avgang. Med stjerner i øynene, vendte jeg blikket mot Midtøsten.

Men hva skjedde ved mellomlanding i Istanbul? Vi var 25 reisende i min gruppe, og det var umulig å følge på da vi skulle gå til gaten for flyet til Amman. Tungen klebet seg til ganen som om jeg hadde betong i munnen, og pusten gikk som en blåsebelg. Tørrheten skulle holde seg i fire dager – verken vann eller tyggegummi hjalp mer enn noen minutter.

Vel fremme i Amman hadde jeg et uhell på flyplassen som sendte meg rett til sykehuset for behandling, og jeg var først tilbake klokken fire om natten. Resten av gruppen reiste på ørkenbesøk hos noen beduiner neste dag, mens jeg ble i sengen. I mellomtiden ble pusten betydelig verre, bare å gå på toalettet var et ork.

Reisen var lagt opp slik at vi reiste en dag, og hadde halvannen dag på et nytt hotell. Vi reiste fra Amman i nord i Aqaba i sør med seks hotell bakt inn i turen. Ved Dødehavet ble jeg igjen liggende på rommet, jeg hadde ikke pust nok til å gå ned til havet med de andre.

Neste stopp var Petra, som jeg gledet meg mest til. Med utsikten til elkjøretøy som hjelp, ble jeg med. Litt regn skulle ikke stoppe meg! Magesjau, derimot, stoppet meg effektivt og tvang meg tilbake på hotellet. Der ble jeg liggende i to dager med feber og elendig pust.

Resten av ferien forløp på samme måte: Inn i bussen til nye hoteller – jeg for det meste sengeliggende. Nyttårsfesten holdt jeg ut til klokken 23, før jeg klappet sammen og måtte følges tilbake til hotellet.

Drømmereisen ble ødelagt av sykdom, men da jeg kom tilbake til Norge viste det seg at jeg ikke var syk nok til å få ferien refundert.

For å møte kriteriene til mitt forsikringsselskap, må du holde sengen og bli sett til av en lege som skriver ut en sykemelding. Nå er det jo ikke flust med leger i ørkenen. Vi stoppet for det meste i utkanten av små ørkenbyer der det er grunn til å tro at språket ville vært en utfordring. Legen i Amman snakket bare arabisk.

Til alle som i disse dager planlegger drømmeferien: Undersøk hva forsikringen faktisk dekker, og bli for all del ikke syk utenfor Europa. Jeg fikk igjen for tre av tolv dager ødelagt ferie.