Gå til sidens hovedinnhold

Bli med i fellesskapet!

I dag er 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag, og dette er til deg som ikke helt føler for å kjempe.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du som kanskje ikke helt skjønner hvorfor Coop-en er stengt i dag.

Du som nettopp har hatt ditt første møte med arbeidslivet. Du er sulten etter å lære, vise, og bevise at også du kan være selvstendig, men ser raskt at dagene er for lange og pausene for korte.

Du som har jobbet det ene ekstraskiftet etter det andre, skiftet bleier og slitt ryggen. Du som ønsket deg en høyere prosent på kontrakten til jul, men ikke fikk annet enn et flaxlodd, og måtte trøste deg med de 50 kronene som ble skrapet frem.

Du som endelig brøt ut av den onde vikariatsirkelen, fikk både stabilitet og forutsigbarhet for deg og dine, frem til sjefen med pandemien som unnskyldning rev alt det fra deg. Nå sitter du og ser at de inviterer inn 18, 19, 20-åringer til den samme utryggheten som du engang stod i.

Nå når alt føles håpløst, fortapt, ensomt, frustrerende og ikke minst, urettferdig.

Dette er til deg som kjente et lite stikk av noe av det du nettopp hørte. Jeg vil at du skal vite at det, dessverre, er mange som sitter og kjenner på akkurat det du kjenner på nå, men vit at du ikke skal trenge å stå i alt det alene. Alt det gode vi har fått til, det har vi fått til ved å stå sammen.

Vit at ikke bare kan du bruke stemmen din, enten på arbeidsplassen, i avisen eller til Stortingsvalget, men du har også andre som backer deg. Det virker kanskje slitsomt å måtte kjempe, men husk at du skal slippe å ta den kampen alene.

Gratulerer med dagen. Jeg ser frem til å ta kampen sammen med deg.

Kommentarer til denne saken