Gå til sidens hovedinnhold

Blummenfelt håver inn millioner på OL-gullet

Kristian Blummenfelt fikk mange lange blikk etter seg i OL-landsbyen onsdag. Triathlon-vinneren hadde gullmedaljen rundt halsen på vei til et intervju.

– Oj, er det slik den ser ut, sa en OL-frivillig som også fikk kjenne litt på premien.

OL-medaljene i Tokyo er delvis laget av materiale hentet ut av vel 6 millioner kasserte mobiltelefoner.

Blummenfelt tok det første norske gullet tirsdag morgen lokal tid. Han la konkurrentene bak seg i en knallhard triatlon som ble gjennomført i sterk varme.

BT melder at triatleten venter seg en bonus på omkring tre millioner kroner fra sponsorene sine etter gullet. De siste årene har resultatene hans i en sport som får stadig mer oppmerksomhet gitt ham økonomi til å satse og leve av det.

– Det er ikke pengene som motiverer meg. Det å komme alene på oppløpssiden og løfte målbåndet over hodet, står igjen som det beste minnet, sier han til BT.

Ikke et fett toppidrettsliv

Men for dem som tror toppidrettsutøvere generelt blir rike: Glem det.

– Det er veldig hyggelig å se at Kristian tjener penger. Realiteten er at de fleste ikke har penger, sier TIF Viking-sjef, og Olympiatoppen-trener Roger Gjelsvik, på plass i Tokyo.

Les også

Presidentkupp, falsk e-post og vitenskap: Slik ble Norge en stormakt i triatlon

– Få forstår hvordan livet til en vanlig toppidrettsutøver er. Vi har noen få vinteridrettsutøvere og noen fotballspillere som tjener godt. Slik har ikke de fleste det. De største «sponsorene» til norske utøvere er Lånekassen og foreldre, påpeker Gjelsvik.

– Det e dumt, for mange andre land har statlige ordninger eller et næringsliv som i stor grad støtter opp. Vi i Norge må stille oss spørsmålet om vi bidrar nok til toppidretten, mener idrettstoppen.

«Trøsten» er at Norge får opp enkeltutøverne som ikke motiveres av penger, men av idretten i seg selv. Som Kristian Blummenfelt.

– Det er ikke gull og grønne skoger som driver utøvere som ham. Det er evnen og viljen til å se hvor langt en kan nå.

OL-håpet er tømrer

Blummenfelt har, i likhet med de fleste andre individuelle utøverne fra Bergen som presterer på toppnivå i verden i sine idretter, jobbet i årevis for å kunne leve av det. Selv ikke i løpet av lange, suksessfulle karrierer er det sikkert en kan ha idretten som levebrød.

Et nært eksempel er OL-roer Kristoffer Brun, som har vunnet alt som kan vinnes, utenom OL-gull. Hans hovedinntekt er likevel jobben han gjør som tømrer. Makkeren i dobbeltsculleren, Are Strandli, tjener til livets opphold som journalist.

Duoen kjemper i lekene denne uken.

– Noen må flytte hjem

Våren 2020 skrev BA om de ekstra utfordrende vilkårene mange individuelle toppidrettsutøvere måtte leve med som en følge av koronapandemien.

– Vi hø­rer his­to­ri­er om ut­øve­re som må si opp lei­lig­he­ten sin og flyt­te hjem til mor og far, for­di de ikke kla­rer kost­na­de­ne til livs­opp­hold nå, sa topp­id­retts­sjef ved Olympiatoppen, Tore Øv­re­bø.

Det er vanlig at mange bor hjemme til langt ut i 20-årene. Summen av stipender, noe offentlig støtte, sponsorer, foreldre og begrenset personlig forbruk grunnet trenings- og konkurransereiser betalt av landslag eller lag gjør at mange har så de «klarer seg».

– Jeg hol­der ikke på med id­ret­ten for det øko­no­mis­ke. Det hand­ler om å ha det gøy med det man dri­ver med, og det får jeg til, oppsummerte stavhopper Pål Haugen Lillefosse toppidrettslivet overfor BA.

Kommentarer til denne saken