– Det er ganske enkelt, sier Anders Styve på BA sitt spørsmål om hvorfor han ble så god til å bokse.

Styve tar en liten pause, titter utover gymsalen på Ny-Krohnborg skole der hans to barn Filip (15) og Iben (10) spiller håndball mot det ene målet.

– Jeg hadde talent for boksing, pluss at jeg trente og konkurrerte med de beste.

– Pappa sa alltid at han ikke er verdens beste trener, men at han vet hvor han finner dem. Siden jeg var liten har jeg trent med flinke utøvere. Det er grunnen til at vi ble såpass flinke, sier Styve.

Boksing er en liten sport i Norge, men stor internasjonalt. Tanken til far og sønn Styve var derfor å reise utenlands for å oppsøke andre treningsmiljø. Tidlig i karrieren hadde Styve samarbeid med en ukrainsk trener i Finland, og senere dro de regelmessig til blant annet Cuba for å trene.

Ikke bare ga det inspirasjon, kunnskap og gode treninger, det ga også verdifull innsikt i forskjellige boksestiler.

Laget en egen stil

– Styrken min var at jeg ikke hadde én stil, men satte sammen min egen stil av forskjellige stilarter. Jeg var vanskelig å slå fordi jeg var veldig uortodoks, sier Styve, og forklarer at russiske, amerikanske og cubanske boksere som regel bokser med «sin» stil.

Hans far Hjalmar Styve trente ham gjennom hele karrieren.

– Trenere fra andre land sa at Anders var vanskelig å møte, for han var så uforutsigbar. De visste aldri hva han gjorde i neste trekk. Mot en russer eller tysker visste du noenlunde hva rammene var, men mot Anders var det vanskelig å legge opp en taktikk, sier Hjalmar Styve.

– Jeg var en bokser som kunne bokse på ulike distanser og med ulike stiler. Først og fremst var jeg en teknisk bokser, sier Anders Styve.

178 amatørkamper

Åsane-karen var en av verdens beste amatørboksere på midten av 1990-tallet. Til sammen gikk han 178 amatørkamper, hvorav 160 endte med seier.

Det hele startet med boksing i kjellerstuen i 10-årsalderen, og som 14-åring gikk han sine første kamper og ble norsk mester i ungdomsklassen. I 1992 vant han bronsemedalje i junior-EM.

– Selve gjennombruddet som seniorbokser fikk jeg i 1994 da jeg vant Felix Stamm Tournament i Polen. Jeg vant fire kamper og ble kåret til turneringens beste bokser, sier Styve, som vant kongepokal hvert år fra 1994 til 1998.

I 1995 kom et annet av karrierens høydepunkter. Styve bokset mot cubanske Juan Hernandez, som blant annet vant fire VM-gull og to OL-sølv i karrieren. Hernandez vant, men Styve ga ham god motstand.

– Det er et av mine personlige høydepunkter. Hernandez var den beste bokseren, uansett, på den tiden, og for meg var det ærefullt å få møte ham og gjøre en så god innsats.

– Hernandez sa selv at han hadde stor respekt for den hvite mannen fra Norge, for jeg bokset veldig uortodoks og var vanskelig å få tak på, humrer Styve.

Skandalekamp i 1996

Oppturen fortsatte i 1996, blant annet med seier i Sweden Box Cup. Styve hadde for alvor etablert seg i verdenseliten, men en av karrierens store nedturer var like rundt hjørnet.

Foran EM i 1996 var Styve en av favorittene, sammen med russiske Oleg Saitov. De møttes i åttedelsfinalen, i en kamp som ble omtalt som den moralske EM-finalen og hvor vinneren var sikret plass i Atlanta-OL senere på året. Saitov ble dømt til seier 11–8 i en jevn kamp.

– Aldri om Oleg vant. Banditter, utbrøt Hjalmar Styve med adresse til dommerne og arrangørene etter kampen.

Mange har ment at Anders Styve var sjanseløs i kampen mot russeren. Ikke fordi han var underlegen i ringen, men fordi østeuropeerne sto samlet, hadde stor makt og interesse av at Saitov vant kampen.

– Jeg vet ikke hva Oleg ville sagt, men jeg mener jeg vant den kampen uten diskusjon. Men det er ikke alltid boksing er rettferdig, sier Styve i dag.

– Den var helt klart fikset. Det er det ingen som tviler på, mener far Hjalmar Styve.

Saken fortsetter under bildet

 

Skadeplager

Senere på året skadet han seg i høyre ankel, en skade som forfulgte ham i fire år.

– Det var tunge år, og kostet meg fort mange turneringer og mesterskap. Hadde jeg klart å holde meg skadefri i de fire årene kunne mye vært annerledes.

Han forsøkte seg på nytt i kvalifiseringen til Sydney-OL i 2000, men var ikke i nærheten.

– Jeg hadde ikke fått trent så mye som det hadde krevd for å matche de beste.

I juli 2000 tok Styve farvel med amatørboksingen med seier over Ricardas Sedinkinas i strålende solskinn på Torgallmenningen. Foten var fin, og nå skulle han satse som proff.

– Jeg hadde bokset på høyt nivå i mange år, og følte tiden var inne til å prøve noe annet, begrunner Styve.

I tillegg hadde forbundet bestemt seg for å satse mer på bredden, noe som betydde mindre støtte til Styve og de andre i toppen av amatørboksingen.

Ni seiere og ett tap

Styve gikk til sammen ti proffkamper fra høsten 2000 til høsten 2002. Det endte med ni seiere og ett tap.

– Jeg bokset ti kamper og hadde stort sett suksess. Det var fire kamper jeg syntes var veldig bra, sier Styve, og ramser opp kamp nummer fire og fem mot Scott Dixon og Philip Holiday. Seirene over Jonathan Corn og siste kamp mot Ruben Perez blir også trukket frem.

– Alle disse var gode boksere.

I 2004 kom nyheten om at Styve la opp.

– Jeg hadde ikke lyst til å bli med på noen nedtur. I boksing er det veldig få som får en lykkelig slutt. Jeg følte at jeg hadde gjort mitt beste, sier Styve.

– Totalt sett synes jeg vi hadde en fin tid, med skuffelser og store seiere, sier far Styve.

Saken fortsetter under bildet

 

Hjelpetrener i Bergen AK

Siden han la opp har Anders Styve vært hjelpetrener med sin far i Bergen Atletklubb, og blant annet trent boksere som Marielle Vermedal Hansen og Alexander Jacobsen.

Fredag fikk Cecilia Brækhus sin etterlengtede kamp i Bergen. Styve er ikke spesielt begeistret for at proffboksing nå er tilbake på norsk jord.

– Jeg synes proffboksing i Norge er veldig oppskrytt, så jeg har litt blandede følelser. Cecilia er kanskje den eneste som holder et akseptabelt nivå, de andre er ikke mye å rope hurra for, dessverre.

– Dette har du fått kjeft for å si før?

– Ja, men jeg er bare ærlig, dessverre. Jeg har ikke noe imot noen av dem. Men prøv å forstå! Folk kommer til meg og sier at proffboksing i Norge blir kjempebra, men så vet du at det ikke er det. Skal jeg si noe jeg ikke ærlig kan stå for? Det er vanskelig.

Fakta

Navn: Anders Styve

Født: 10.6.1974

Sivil status: Samboer, to barn (10 år gamle Iben og 15 år gamle Filip)

Yrke: Fengselsbetjent

Aktuell: En av verdens beste amatørboksere på 1990-tallet, før han gikk ti proffkamper fra 2000-2002.

Meritter: 160 seiere og 18 tap i amatørkamper. 9 seiere og 1 tap som proff. Syv norgesmesterskap som senior, fem kongepokaler. Bronse i junior-EM. Vant mange internasjonale turneringer.