– Vi strakk oss til smertegrensen fordi huset var fullt renovert av firma, ifølge prospektet. Vi trodde vi hadde kjøpt drømmehuset, men det ble et mareritt, sier kjøperne av Øvre Blekeveien 7 på Skansen i Bergen sentrum.
De ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, eller stå frem.
I oktober 2011 bladde kjøperne opp 8,7 millioner kroner for eneboligen.
Det var stor rift om huset, med over 100 på visning og 30 på interessentlisten.
Budrunden stoppet først på 1,8 millioner kroner over prisantydning.
«Supersalget» ble behørig omtalt i flere medier:
– Folk er betalingsvillige på dette nivået. De betaler for utsikt, sol, sentrumsnærhet og god teknisk utførelse, sa eiendomsmekler Sjur Breistein i Aktiv eiendomsmekling, nå Proaktiv, til BA etter salget.
– Det var som å vinne i lotto, sa selgeren senere da han vitnet i rettssaken boligsalget senere endte med.
Varmekabler sviktet
Huset ble i prospektet beskrevet som betydelig oppgradert de senere årene. Blant annet ble det fremhevet at det elektriske anlegget var nytt. I boligsalgsrapporten fikk det beste karakter av takstmann.
Selgeren svarte nei i egenerklæringen på om det var gjort arbeid av ufaglærte eller at det var kjente mangler på det elektriske anlegget.
Selgeren svarte også ja på om det forelå samsvarserklæring for elektrisk arbeid gjort etter 1999.
Det tok likevel ikke lang tid før supersalget viste seg å være et marerittkjøp.
Kort tid etter at kjøperne flyttet inn i det gamle, men nyrenoverte huset i februar 2012, sluttet varmekablene på badene og spotter i taket å virke, står det i dommen fra Bergen tingrett.
Kjøperne tok kontakt med selgeren for å få vite hvilket firma som var ansvarlig for det elektriske anlegget. Han sendte en samsvarserklæring fra 2010 der elektrofirmaet AS Pettersson & Gjellesvik (PG) var oppført som ansvarlige for arbeidet i andre etasjen.
For første etasje fikk de et dokument kalt «El-kontrollen». Her sto det ikke hvilket firma som hadde gjort arbeidet eller når arbeidet var gjort.
En teknisk kontroll utført av BKK i august 2012 avslørte flere feil ved det elektriske anlegget, ifølge dommen.
Løgner og falske papirer
Da kjøperne kontaktet PG viste det seg at de ikke hadde gjort arbeidet i første etasje.
Selgeren hevdet overfor kjøperne at et firma hadde gjort jobben, men at han ikke husket navnet på det.
I retten vedgikk selgeren at det var en venn av ham som hadde gjort det elektriske arbeidet i første etasje. Denne vennen er elmontør og jobber i PG. Selgeren sa at han holdt tilbake denne informasjonen for å beskytte vennen, ifølge dommen.
Før rettssaken kom det frem at også arbeidet i andre etasjen var gjort av selgers venn på hans fritid.
Samtidig fantes det altså en samsvarserklæring datert 2010 der PG var oppført som ansvarlig firma.
Av dommen går det frem at firmaet ikke kunne dokumentere at de hadde gjort jobben. Samsvarserklæringen fra 2010 var uriktig utstedt – og altså falsk, bekreftet PG i et brev datert desember 2012.
Arbeid gjort på en fagmanns fritid er å regne som ufaglært arbeid, går det frem av dommen. Dermed kan man ikke lovlig skrive ut en samsvarserklæring for svart arbeid.
«Pest eller kolera»
Det ble likevel skrevet ut en ny samsvarserklæring for det elektriske arbeidet. I retten forklarte administrerende direktør i PG at grunnen til at de skrev ut en samsvarserklæring på den ansattes svarte arbeid, var at kjøperne hadde vurdert å gå til media og eksponere PGs rolle i saken.
Direktøren sa at han opplevde valget mellom negativ medieomtale og en samsvarserklæring for den ansattes svarte arbeid som «et valg mellom pest og kolera». Den endte med å velge sistnevnte.
Sakkyndige fra blant annet Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap uttalte i retten at det var uforståelig at PG valgte å skrive ut en samsvarserklæring til tross for at det er et klart brudd på regelverket i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.
Retten legger på grunnlag av dette til grunn at Øvre Blekeveien 7 ble solgt uten samsvarserklæring for det elektriske anlegget, at selger har gitt uriktige opplysninger om det elektriske anlegget og ikke har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til avhendingsloven.
Må ut med nesten 1,2 mill
I januar 2015 ble selgeren og eierskifteforskikringsfirmaet hans AMTrust International Underwriters Ltd. dømt til å betale kjøperne 574 000 kroner i erstatning pluss forsinkelsesrente. I tillegg måtte de dekke kjøperens saksomkostninger på 560 000 kroner.
Selgeren ønsker ikke å uttale seg om saken. Advokaten til AS Pettersson & Gjellesvik, Arvid Birkeland, sier at de ikke ønsker å kommentere saken da den ikke er endelig avsluttet for deres del.
Megleren mener han ikke har gjort noe galt
– Verken jeg som megler, takstmannen eller kjøperne hadde grunn til å tro at opplysningene rundt boligen ikke stemte.
– Jeg mener jeg har opptrådt i tråd med god meglerskikk, sier eiendomsmegler Sjur Breistein i Proaktiv eiendomsmegling. Det var han som solgte Øvre Blekeveien 7 i 2011.
En av fem boligkjøpere klager på forhold ved boligen i ettertid, ifølge Forbrukerrådet.
– Denne saken er viktig med tanke på å belyse meglers og kjøpers undersøkelsesplikt og selgers opplysningsplikt. Her var det kjøpere som var bevisste på at arbeid skulle være fagmessig utført og at det skulle foreligge dokumentasjon. Likevel endte det altså med rettssak. Det viser at man er prisgitt at både megler, takstmann, selger, kjøper og håndverkere opptrer som de skal, sier Breistein.
Han forteller at han ikke har opplevd tidligere at en selger har oppgitt så mye uriktige opplysninger om en bolig eller at dokumenter har vært ugyldige.
– Jeg er glad på kjøpers vegne for at de får erstatning for feilene ved boligen. Det er fortsatt en uvanlig flott eiendom, påpeker Breistein.
Få huskjøpere vant frem i retten
Huskjøperne i Øvre Blekeveien 7 er blant de få som vinner frem i retten i klagesaker etter boligkjøp.
Eierskifteforsikringsselskapet Protector Forsikring AS forteller til BA at av saker som havnet i rettsvesenet, vant de i fjor helt eller delvis i 75 prosent av sakene. I tillegg fikk Protector medhold i over 80 prosent av sakene som ble klaget inn til Klagenemda for eierskifteforsikring eller Finansklagenemda.
Og ganske mange klager etter boligkjøp, viser Protectors statistikk.
Hittil i år har eierskifteforsikringsfirmaet fått inn cirka 150 skadesaker bare fra Hordaland.
I hele fjor fikk de inn rundt 450 saker fra fylket, opplyser Merete Christensen Bernau, direktør for eierskifte i Protector Forsikring ASA i en e-post til BA.
– Vi mottar flest skadesaker på våtrom, tak/loft og rom under bakken. Dette, i tillegg til skader på konstruksjon, er ofte også de dyreste skadesakene. Ifølge Bernau ble åtte av ti saker de fikk inn i fjor avgjort innen ti dager etter at kravstiller hadde sent inn dokumentasjon.