Farfars nummer ble gull da Marit var på boligjakt

For Marit Vaula Rasmussen ble forkjøpsrett nøkkelen til ny bolig. Hun arvet farfarens gamle medlemsnummer i Vestbo.

For Marit Vaula Rasmussen ble forkjøpsrett nøkkelen til ny bolig. Hun arvet farfarens gamle medlemsnummer i Vestbo. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

I et hett marked gjør flere som Marit Vaula Rasmussen og sikrer seg drømmeboligen på forkjøpsrett. Flere eiendomsmeglere mener ordningen er utdatert.

DEL

– Jeg hadde vært på boligjakt i tre-fire måneder og bydd på flere leiligheter uten å nå opp. Så kom jeg på at jeg kanskje kunne overta min farfars Vestbo-nummer fra 1946, forteller Marit Vaula Rasmussen.

I arv

Med medlemsnummeret som hadde gått i arv fra hennes farfar, til faren og så henne, fikk hun endelig napp på en leilighet i Sælensminde borettslag.

– Vi hadde antakeligvis ikke fått leiligheten om jeg ikke hadde hatt medlemskapet. For om vi selv hadde måttet delta i budrunden, måtte vi bydd høyere, og det har vi ikke råd til, forteller Rasmussen.

– Økning

Boligbyggelagene Obos StorBergen og Vestbo melder begge om en økning i andelen brukte borettslagsboliger som blir kjøpt med forkjøpsrett.

– I januar i år ble 24 prosent av de utlyste boligene våre i Bergensområdet tatt på forkjøpsrett. Det er en økning fra den vanlige andelen, og en tendens som følger av temperaturen i boligmarkedet. Vi har sett gjennom mange år at dess flere som kjemper om hver enkelt bolig, dess høyere andel bruker forkjøpsretten sin, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i Obos til BA.

Blant Vestbos medlemmer er det en lavere andel, rundt 16 prosent av bruktboligene, som ble tatt på forkjøpsrett i fjor.

– Men også vi opplever at en økt andel av boliger blir tatt på forkjøpsrett, sier forvaltningssjef Trond Losvik i Vestbo.

Losvik forteller at de på bruktboligmarkedet ser at forkjøpsretten oftest benyttes på boliger i sentrale strøk med kort omsetningshastighet. Dette gjelder både blokkleiligheter og rekkehus. De mellom 30 og 60 bruker forkjøpsretten oftest.

– Stabilt

Øyvind Bjelland, seksjonssjef i Bergen og omegn boligbyggelag (BOB), melder derimot at de ikke har sett en tendens til økende bruk av forkjøpsretten.

– I fjor ble 23,3 prosent av de brukte boligene vi lyste ut tatt på forkjøpsrett, sier han til BA.

Bjelland, som tidligere jobbet som eiendomsmegler, mener prisen på boligen i forhold til markedet man kjøper i, er den mest avgjørende faktoren for om forkjøpsretten benyttes eller ikke.

– Dersom salgsprisen er høy sett i forhold til det markedet en kjøper i, ender det ofte med at de som i forkant har meldt interesse for å benytte forkjøpsrett, trekker seg, sier han.

– En dinosaur

Christer Vikebø, partner i Privatmegleren Vikebø & Jørgensen, mener forkjøpsretten har utspilt sin rolle i dagens boligmarked.

– Forkjøpsrett er en dinosaur som burde vært utdødd. Den hadde sin misjon da den var viktig for boligpolitikken. I dag er det primært en kommersiell karamell for boligbyggelag. Ironisk nok en karamell som går i disfavør økonomisk for lagets medlemmer, sier han til BA.

Han er ikke alene om å mene at tiden er inne for å revurdere ordningen.

– Boligbyggelagene og borettslagene bør kanskje se på om det har noe for seg for dem med forkjøpsrett lenger. Forkjøpsrett gjør prosessen litt mer usikker og uryddig for kjøperne, og det er ikke alltid de som skal selge synes det er så bra, sier daglig leder Dag Jonny Johannessen i DNB Eiendom.

— Ikke bare «adelen»

Pettersen i Obos forstår ikke hvorfor noen meglere er misfornøyd med ordningen.

– Det forsinker ikke salget i særlig grad. Og det er ikke slik at det bare er «adelen» med gamle medlemsnummer som får boliger på forkjøpsrett.

Også folk som har helt nye medlemsnummer tar boliger på forkjøpsrett, påpeker han.

Bjelland i BOB forstår heller ikke meglernes innvendinger mot forkjøpsretten.

- I dagens marked med et så stort misforhold mellom tilbud og etterspørsel har jo forkjøpsretten virkelig noe for seg for boligbyggelagenes medlemmer. At i snitt én av fire boliger tas på forkjøpsrett, er jo et bevis for det, sier han.

Fra 1 til 20 dager

Hvor lang tid det tar før en budvinner får vite om boligen blir deres eller ikke, avhenger av om forkjøpsretten ble lyst ut før eller etter budrunden.

Om forkjøpsretten er utlyst på forhånd, tar det fra én til fem virkedager før det blir avklart om noen tar boligen på forkjøpsrett.

Ved utlysning etter salget, kan det ta mellom 14 og 20 dager før budvinneren får avklart om de faktisk får boligen eller ikke.

Ulik praksis

Det er eiendomsmeglerne, i samarbeid med selgerne, som avgjør om forkjøpsretten lyses ut før eller etter salget.

Krogsveen, DNB Eiendom, Eiendomsmegler Vest og Eiendomsmegler 1 sier de primært lyser ut i forkant.

– Vi gjør det slik i over 90 prosent av salgene for at budvinneren skal slippe å vente alt for lenge før de får svar på om de får boligen eller ikke. På den måten kan de gå raskt videre på andre boliger om den blir tatt på forkjøpsrett, sier Trond Brattaule i Eiendomsmegler 1.

— Bør ikke vente

Kaland & Partners og Privatmegleren sier det varierer om de lyser ut før eller etter salget.

– Noen vil si at det er en fordel å ha gjort dette i forkant, da budgiver er mer villig til å by fordi de er sikret boligen om de vinner budrunden. Andre vil si at det er en fordel at den ikke er utlyst, da budgiver kanskje vil strekke seg lengre i håp om at ingen tar den på forkjøpsrett, påpeker Tommy Kaland, partner i Kaland & Partners.

– Om meglerne venter til etter salget med å lyse ut forkjøpsretten gjør de ikke en god nok jobb, mener jeg. Det er ingen grunn til at de skal vente til etter salget, sier kommunikasjonssjef Åge Pettersen i Obos til BA.

Artikkeltags