«Alle» har hage

Ni av ti nordmenn har tilgang til hage, terrasse og/eller balkong. Og nå vi vi gjerne brukes plassen til å dyrke noe vi kan spise.

Ni av ti nordmenn har tilgang til hage, terrasse og/eller balkong. Og nå vi vi gjerne brukes plassen til å dyrke noe vi kan spise. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Ni av ti nordmenn har tilgang til hage, balkong eller terrasse der de kan dyrke fram planter.

DEL

I tillegg mener fire av ti at en fin hage er like viktig som fin hjeminnredning, og at en velstelt hage påvirker verdien på boligen.

Det går fram av Hagebarometeret, en rapport med fakta og trender om hageinteresse, som er laget av HUI Research på oppdrag fra Plantasjen.

Undersøkelsen ble gjennomført i februar 2012, blant mer enn 1.000 forbrukere i Sverige, Norge og Finland.

De ble spurt om sitt syn på temaet hage. I tillegg ble det gjennomført åtte dybdeintervjuer med hageeksperter i hvert av landene.

Undersøkelsen viser at det er tre tydelig trender:

Ute er det nye inne

Innredningstrenden som har dominert hjemmene våre de siste årene har nådd hagen, terrassen eller balkongen.

Undersøkelsen viser at vi ser på hagen som en forlengelse av stua, noe som også fører til at en velstelt hage øker prisen på boligen.

– Høyest på listen over det vi ønsker oss til hagen, balkongen eller terrassen er et innebygd uterom og nye utemøbler. Vi vil innrede hagen, som er et bevis på at ute er det nye inne, kommenterer gartner i Plantasjen Norge, Hilde Poppe.

Ekspresshagen

I takt med at hagen blir viktigere for oss, har den en tydelig påvirkning på prisen vi er villige til å betale for en ny bolig. Hagen betyr mer i forbindelse med boligsalg.

– Denne trenden kan føre til økt etterspørsel etter hagetjenester, for eksempel hagearkitekter, anlegg og stell av hagen. Mange vil se raske resultater og er villige til å betale for det, konstaterer Poppe.

Fra hage til matbord

Undersøkelsen viser at vi ønsker å få noe igjen for den tiden vi bruker på å dyrke. Trenden gjelder framfor alt det som kan spises; grønnsaker, frukt, bær og krydder. Grønnsaksfrø selger nå bedre enn blomsterfrø. Egen dyrking skjer i liten skala siden mange ikke har kunnskap eller plass til å dyrke i større skala.

– Drivkreftene bak denne trenden er økt helsebevissthet og at vi er urolige for tilsetningsstoffer. Å ha kunnskap og kontroll over det man dyrker og spiser skaper trygghet, men også tilfredsstillelse. Det er noe man er stolt av, sier Hilde Poppe. (ANB)

Artikkeltags