In­ter­iør­kon­su­lent, læ­rer og fi­re­barns­mor Anne-Bir­the Ny­ham­mer har hatt mye å hen­ge fing­re­ne i det sis­te året.

DELTE ETT ROM

Barn num­mer fire har kom­met til ver­den mens fa­mi­li­en nær­mest har bodd på en byg­ge­plass.

For ett år si­den over­tok fa­mi­li­en en ene­bo­lig på Kanonhaugen fra 1924. Å få hu­set i be­boe­lig stand, var en om­fat­ten­de jobb.

– Vi viss­te selv­føl­ge­lig at det kom til å bli mye ar­beid, men det duk­ket opp noen over­ras­ken­de ube­ha­ge­lig­he­ter un­der­veis, inn­røm­mer Anne-Bir­the.

Mens hånd­ver­ker­ne gikk møy­som­me­lig til verks, del­te fa­mi­li­en ett so­ve­rom.

– Det var ut­ford­ren­de å bo her mens ar­bei­det på­gikk. Samtidig var det prak­tisk å kun­ne gi in­struk­ser un­der­veis, på­pe­ker hun.

Med nye vin­du­er, ny kled­ning, nytt elek­trisk an­legg, nye vann­rør, nye gulv, nye veg­ger, ny iso­la­sjon, nye bad, nytt kjøk­ken og nye veg­ger, frem­står hu­set lyst, mo­der­ne og funk­sjo­nelt.

Samtidig får man fort­satt fø­lel­sen av å tre inn i et hus med mye his­to­rie i veg­ge­ne.

GUMMI OG MICROFIBER

Det før­s­te man leg­ger mer­ke til når man kom­mer inn i gan­gen til fa­mi­li­en på seks, er gul­vet.

I ste­det for den ty­pis­ke par­ket­ten el­ler fli­se­ne, har de valgt å leg­ge gum­mi­gulv. Det grå, rug­le­te be­leg­get fort­set­ter inn i stu­en.

– Med fire barn og et skjevt, gam­melt gulv, var det­te et bed­re valg for oss enn par­kett. Det er let­te­re å leg­ge, en­kelt å hol­de rent, mykt å gå på og vi slip­per å be­kym­re oss for hakk når bar­na le­ker, re­kla­me­rer Anne-Bir­the, og leg­ger til:

– Ikke minst er det tøft å se på.

For selv med fire små barn i fa­mi­li­en, går ikke det prak­tis­ke for­an det sti­li­ge.

– Bar­na skal ikke måt­te sit­te rett opp og ned i sitt eget hjem, men det er også vik­tig for meg at innredingen ser bra ut.

Les mer i torsdagens BA.