(Siste)

Hovedårsaken til mangelen på små leiligheter, er den såkalte leilighetsnormen som Oslo bystyre vedtok i 2007. Det mener i alle fall de som står for boligutbyggingen.

Størrelsen på nye Oslo-boliger reguleres av denne normen, og den forbyr bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvm.

I tillegg regulerer normen andelen små og store leiligheter i indre by. Målet var å få flere barnefamilier til å bli boende i indre by, men dette har ikke vært vellykket, mener byggebransjen.

Nå etterlyser de en leilighetsnorm som legger til rette for å bygge de boligene folk vil ha, trenger og har råd til.

– Intensjonene med normen var gode, men nå som konsekvensene begynner å vise seg i praksis, blir det mer og mer tydelig at normen ikke fungerer slik det var tenkt. I stedet bidrar den til at gapet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet øker, sier analytiker Sissel Monsvold i Obos.

Hun har utarbeidet en rapport som peker på konsekvensene av leilighetsnormen fem år etter at den ble innført.

Bak rapporten står JM Byggholt, AF Gruppen, NCC, Urbanium, Sørenga, Eiendomsplan Management AS, Veidekke, Selvaag Bolig, Backe Gruppen, Naturbetong, Usbl og Obos.

I rapporten vises det til at det bygges mange store leiligheter som få småbarnsfamilier og andre unge har råd til å kjøpe. Boligbyggerne mener at det i stedet burde bygges flere små leiligheter.

– Det er disse leilighetene det store flertallet av de som trenger en bolig er ute etter. Over halvparten av Oslos husholdninger er aleneboere, og i indre by bor så mange som to av tre alene, sier Monsvold.

– Fortsetter vi på samme spor som nå, vil konkurransen om de små leilighetene bli større og større, og de blir derfor uforholdsmessig dyre.

Boligbyggerne som står bak rapporten, mener at Oslo bystyre bør åpne for at det kan bygges en større andel små leiligheter, og at bystyret bør redusere kravet til minsteareal fra 40 til 35 kvm. De krever også det igjen må bli tillatt å bygge ettromsleiligheter.

Boligbyggerne mener videre at kommunen bør søke om dispensasjon fra det statlige kravet om tilgjengelighet i alle boliger, og at tilgjengelighetskravet bør begrenses til å gjelde maksimalt 30 til 50 prosent av boligene i det enkelte prosjekt, og maksimalt 20 til 30 prosent av de minste boligene.

De siste kravene fra boligbyggerne er kontroversielle. Det strides om tilgjengelighetskravene i det hele tatt er en begrensning. I en egen rapport har Sintef Byggforsk tvert imot tilbakevist at kravet om at tilgjengelighet fører til dyrere boliger.

Advarer mot små leiligheter

Flere advarer også mot å satse tung på små leiligheter i hovedstaden. En av dem er boligforsker Jon Guttu ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

– Man bør være veldig forsiktig med å senke arealgrensen og tillate flere ettromsleiligheter, sier han til Aftenposten.

– Folk vil ikke bo der i lengre tid. De ønsker seg fort noe større og flytter videre. Det får negative konsekvenser for bomiljøet med stadig gjennomtrekk. (ANB)