– Da jeg var liten, tenkte jeg ikke så mye på at jeg bodde i et fredet hus. Siden jeg overtok for nesten 30 år siden, har jeg vært ansvaret mitt veldig bevisst, sier Anne-Margrethe Konow Lund.

Vi møter henne i solveggen utenfor den ærverdige, men godt gjemte eiendommen «Sophies Minde» like ved Nordåsvannet på Kråkenes.

BOLIG PÅ HELTID

Eiendommen, som var 83-åringens barndomshjem, har en lang historie. Huset ble reist som et lyststed i empirestil i 1810. Et langstrakt hus – 20 meter langt, men bare 4,5 meter i bredden.

Med mansardtak og engelske skyvevinduer skilte det seg fra de andre boligene. Anne-Margrethes far, den kjente arkitekten Frederik Konow Lund, overtok huset i 1933.

– Min far gjorde boligen om til en helårsbolig for seg og familien. Det er overhodet ikke isolert, men jeg husker vi fyrte godt og levde godt med gjennomtrekk, sier Anne-Margrethe og smiler.

I dag bor hun i huset sammen med hunden CO2 og to katter. Hun har fått varme i gulvene og en varmepumpe i dagligstuen. Likevel trekker det godt om vinteren.

– Egentlig tror jeg det er grunnen til at jeg har holdt meg så frisk og rask, sier 83-åringen.

FREDET FRØKEN

Etter mange år borte i lektorutdannelse, vendte Anne-Margrethe hjem. I 1984 overtok hun barndomshjemmet.

– Mine søsken var etablerte på hver sin kant, så alle var enige om at jeg overtok, sier Anne-Margrethe, som er ugift.

I sin egen bok fra 2004 skriver Anne-Margrethe at hun føler seg så integrert med stedet at hun vanskelig kan se de to tingene separat. Hun er rett og slett en del av «Sophies Minde».

– Men dette er ikke bare idyll. Det er vedlikehold og regler og mye jobb, sier Anne-Margrethe.

Noe av restaureringen har hun fått støtte til, noe har hun betalt selv. Hun tok tidligere sommerjobb som turistguide for å ha råd til alt vedlikeholdet. I tillegg har hun hatt hjelp av nevø og nabo for å få tatt unna alt arbeidet.

– Noen spør: «Gid, kunne du ikke tenke deg å bo i leilighet?».

– Aldri i livet, svarer jeg da!

FAMILIEBÅND

Bilder og minner fra innsiden av huset bærer også preg av familiehistorie. Familien samles og setter pris på at den gamle familieboligen er bebodd. Hva som skjer når hun selv går bort, vil ikke Anne-Margrethe tenke så mye på.

– Men jeg håper vi klarer å holde eiendommen i familien.

For noen år siden fikk hun resten av eiendommen fredet. Huset ble fredet i 1927.

– Det er mange pengesterke som nok kunne tenke seg å få seg en tomt her, men det hadde ødelagt stedet. Et hus som «Sophies Minde» skal ha luft rundt seg.