Gå til sidens hovedinnhold

Urhaug mangler penger til OL-satsing

Artikkelen er over 4 år gammel

Tommy Urhaug vil gjerne til Tokyo-OL i 2020, men midlene mangler.

Tommy Urhaug (36) fra Manger vil gjerne satse mot et nytt OL. Gullvinneren i bordtennis fra London-OL i 2012, lyktes ikke helt i Rio i sommer.

– Men det er ikke dét som ligger bak når jeg ønsker å satse videre, sier han til BA.

Oppsving etter London

Radværingen tok et populært gull i London i 2012, og de fire årene frem mot Rio-OL var i seg selv en ny opptur, sier han.

– Paralympics og paraidrett fikk et veldig oppsving etter London. Jeg merket det på medieinteressen og mye annet. Og jeg ble jo også ansatt i halv stilling, for å være med å rekruttere utøvere til paraidrett generelt, ikke bare bordtennis. Jeg er også med og driver en gruppe med unge bordtennisspillere som satser mot Tokyo, forklarer han.

Den halve stillingen gjorde det også mulig for Urhaug å leve av idretten, og satse skikkelig. Men kontrakten går ut ved nyttår, og er foreløpig ikke forlenget.

– Det står ikke på viljen, verken fra Idrettsforbundet, Olympiatoppen eller bordtennisforbundet, som var spleiselaget bak den avtalen jag har hatt de siste årene. Jeg har fått høre i hele år at de vil ha meg med videre. Og jeg vil også gjerne være med videre, både i rekrutteringsarbeidet og gjennom egen satsing. Det er som sagt mye positivt som skjer rundt idrett for funksjonshemmede. Men viljen er nødt til å bli fulgt opp av midler, påpeker han.

Familiemann med to barn

For Tommy Urhaug er gift familiefar, med to små barn.

– For ti år siden kunne en satse «på si», ved siden av en vanlig jobb. Men nå er det så mye mer trøkk i partipressen, mange nasjoner putter minst en million i året i hver enkelt utøver, og sørger for trener, fysioterapeut og kanskje også mental trener. Da sier det seg selv at en ikke kan vente å nå opp ved å drive på hobbybasis, sier han.

I tillegg til de manglende midlene fra sentralt hold i Idretts-Norge, opplever også Urhaug et sviktende sponsormarked.

– Det har bare blitt tøffere og tøffere de siste årene. Men det er jo ikke noe jeg er alene om å oppleve, alle små idretter i Norge sliter økonomisk. Se bare på roerne. Kristoffer Brun & Co gjorde det skarpt med flere medaljer i OL, men mange av dem måtte rett i arbeid da de kom hjem, for å få betalt regningene, påpeker han.

Møter i januar

Tommy Urhaug har fått et muntlig signal om at arbeidskontrakten hans blir forlenget ut januar, for det er nemlig møter på gang sentralt, i midten av januar.

– Jeg håper jo dette order seg. Etter det jeg har blitt fortalt, handler det om at idrettsforbundet må barbere kostnadene neste år, de får et strammere budsjett. Det går fort ut over «småprosjekter» som meg, men jeg håper som sagt at jeg kan fortsette både satsingen og ikke minst rekrutteringsarbeidet.

– Det er mye positivt som skjer i handikapidretten, men jeg som familiemann med barn må jo ha betalt hvis jeg skal satse på dette, sier Manger-karen.

Kommentarer til denne saken