Seriestrukturen i toppfotballen for kvinner er stadig vekk oppe til debatt. Ikke minst etter at sluttspillmodellen ble vedtatt før årets sesong.
Den er forhatt blant supporterne, og de nevnte toppklubbene vil hive sluttspillet på skraphaugen fort som råd.
Det kan skje, men toppklubbene har ikke blitt hørt i sin bønn. Seriekomiteen som skulle vurdere den sterkt kritiserte seriestrukturen har i stedet bedt om å få tilbakemeldinger på tre konkrete forslag:
Seriekomiteens forslag
Dette er de tre forslagene forbundet har bedt klubbene anbefale:
- Fortsatt sluttspillmodell. Toppserien deles i topp fire og bunn seks etter grunnspill. Ingen 1.-divisjonslag kommer opp i sluttspill. Lagene tar med seg opptjente poeng inn i sluttspillene. 1. divisjon deles som Toppserien.
- Toppserien som trippel serie: Sluttspill avvikles, lagene møtes tre ganger. 1. divisjon økes til 12 lag fra 2024 og får ordinær dobbel serie.
- Som alternativ 1 for Toppserien. 1. divisjon blir som alternativ 2.
- Fellesregler for opp- og nedrykk: Vinner av sluttspill topp fire eller vinner etter serie med tre kamper mot hvert lag er serievinner. Lag 10 i Toppserien rykker ned. Lag 9 spiller kvalifisering mot lag 2 i 1. divisjon. I 1. divisjon: Lag 9 og 10 rykker ned til 2. divisjon.
Brann, Vålerenga og Rosenborgs forslag lyder slik:
Toppserien økes fra 10 til 12 lag. Spiller vanlig serie med doble oppgjør (alle møtes hjemme og borte). Lag 10 spiller kvalifisering mot lag 3 i 1. divisjon. Lag 11 og 12 rykker ned. 1. divisjon har 10 lag, som i dag. Lag 1 og 2 rykker direkte opp. Lag 9 og 10 rykker ned til 2. divisjon.
Brann har nektet å svare på forslagsskjemaet. De har sammen med Vålerenga og Rosenborg heller levert et skriftlig høringssvar.
«Ingen av de skisserte alternativene møter forventningene til et omforent og helhetlig forslag som kan få bred tilslutning på Fotballtinget», skriver de.
Vil lytte til supporterne
BA vet at frustrasjonen er stor. Brann, Vålerenga og Rosenborgs høringssvar har også fått sin tilslutning fra Arna-Bjørnar, Åsane, Fyllingsdalen og Grei.
Klubbene mener komiteens forslag heller ikke vil ha støtte fra publikum, og at det blant annet derfor ikke er bærekraftig.
«Skal Toppserien og 1. divisjon utvikle seg som kommersielle produkter er det en forutsetning at vi har med oss medlemmer, supportere og samarbeidspartnere på laget, og at de støtter opp om seriestrukturen», skriver de.
Brann henter årets LSK-trener
«Vi har tro på at norsk kvinnefotball vil utvikle seg de nærmeste årene, økonomisk og sportslig. Da bør vi rigge oss for den modellen som fotballfolket vil ha – dobbelt seriespill», avslutter klubbene i svaret sitt.
Foreløpig vet altså ingen hvordan Toppserien i 2023 faktisk vil se ut.
– Ikke moden
Seriekomiteens mandat var å vurdere om seriestrukturen fungerte etter sitt formål. De har landet på at det gjorde den delvis ikke. Men de har også konkludert med følgende:
- Toppserien er ikke moden for økning i antall lag. Det begrunnes med store sportslige forskjeller mellom topp og bunn allerede, i en serie med ti lag. I snitt endte kampene mellom topp tre og bunn tre med kalassifrene 4,72 mot 0,44 mål. Samtlige kamper endte med seier til topplaget.
- Antall kamper mot jevnbyrdig motstand bør økes.
- Økning i antall lag vil vanne ut medie- og forbundsmidlene som fordeles til toppfotballagene.
– Jeg ville åpne kafe og slappe av et par år. Det er ikke på bordet lenger.
Styreleder i Brann Kvinner, Pål H. Thorsen, er ikke enig i komiteens slutninger.
– Men er ikke dette solide argumenter?
– Det påfallende er at det er topp tre-lagene som argumenterer mot å gjøre nåløyet trangere for de som vil slå seg inn i inn i Toppserien. Mer spissing og topping vil jo gagne Brann, men det vil ikke gagne Fotball-Norge, påpeker han.
Thorsen vil unngå å spille haugevis av ganger mot de samme lagene.
– Skal vi lykkes i Europa, er flere kamper mot europeisk motstand løsningen. Derfor er det ekstremt viktig for oss å ha en skandinavisk turnering. For oss har to kamper mot svenske Rosengård mye høyere verdi enn fem mot Stabæk, som det ble i år.