Om det var det var akkurat det som skulle til for å finne scoringsformen, er usikkert. Men noe har i alle fall skjedd.

For forrige sesong var odelsgutten fra Hamar skadeforfulgt. Fikk ikke tillit, ikke spilletid og selv om han er godt kjent på Stadion, fant han målet bare to ganger. I år har han tre mål allerede etter to kamper.

ANSIKTSBEHANDLING: Men for all del: Selv om beautybagen er kassert, ser han like velstelt ut nå som da han kom til Bergen og Brann i fjor sommer.

Men han ble altså ertet. Av de andre på laget. For sin noe overdimensjonerte toalettveske. Nå får han skryt for at han er blitt så mye kjappere i garderoben.

– Hvor forfengelig er du egentlig?

– Altså, jeg er ikke mer forfengelig enn de andre på laget, jeg, bedyrer Branns matchvinner.

Han har bare tatt ansiktsbehandling noen få ganger og hatt remediene sine i litt store flasker. Og så har ryktet oppstått.

– Nå har jeg funnet litt mindre saker, flirer han.

Blikket er åpent. Helstad lener seg passelig halvflørtent over bordet, og er klar for å snakke om det meste. Og hvis han vil ha noe for seg selv, som hvorfor han gjerne skulle sagt noen trøstens ord til sin far, så sier han ifra. Og takker høflig for at vi ikke spør mer.

HELSTAD OG PESEN: Den første perioden Helstad var i Brann, ble han toppscorer i Tippeligaen. To år på rad. I 2000 og 2001 scoret han henholdsvis 18 og 17 mål, og er med det eneste Brann-spiller ved siden av Rolf Birger «Pesen» Pedersen som har vært toppscorer i den øverste serien.

– Hvordan er det å gjøre suksess igjen?

– Det er utrolig gøy å score og vinne på Stadion. Der er det en helt annen atmosfære enn alle andre steder i Norge. Samtidig vet vi at fallhøyden er stor.

– Hva gjør du foran en kamp, som mot Vålerenga i morgen?

– Jeg har ingen spesielle ritualer. Denne uken har jeg vært på Hamar i to dager, hjemme hos foreldrene mine. Det er godt å få renset hodet litt. Kampen må ut av både hodet og beina. Jeg har slappet av på sofaen – lest bøker og hørt på musikk.

– Hva spår du at blir utfallet av denne sesongen?

– Jeg har gitt opp å spå. Men vi har gode forutsetninger for å gjøre det bra, sier Helstad, vel vitende om at 250 000 bergensere ikke blir helt fornøyde før det igjen blir gull.

– Bergenserne er kravstore, men det gir oss et løft. Og vi trenger støtten.

GULLFOTEN: Dessuten trenger bergenserne Helstad. Og gullfoten hans. Den passer han godt på, selvsagt.

– Jeg har en del sko, ja.

– 20 par?

Helstad rister forsiktig på hodet.

– 50?

Mer risting.

– 80!?

– Du nærmer deg. Det er stort sett sneakers. Altfor mange, selvsagt.

– Hvor mange ganger bruker du dem før du kaster dem?

– Jeg liker å ha litt å velge i.

Helstads ansikt sprekker i et smil. Det gjør det nesten hele tiden. Han er som regel glad. Full av latter.

– Jeg ler mye. Man skal jo kose seg. Ikke ha så mange bekymringer. Nyte livet så godt man kan. Det er da jeg trives best, sier han.

Han trives i grunnen best med å være best. Ikke som på golf-banen, for eksempel.

– Det var vanskeligere enn jeg trodde, medgir han.

– Jeg egner meg ikke for 18 hull, liksom. Da kommer frustrasjonen og temperamentet frem. Da Cato Guntveit, Arne Vidar Moen og jeg spilte, skulle den som gjorde det dårligst på hvert hull, bære bagen. Jeg tror jeg bar den mellom 16 av hullene.

– Er det andre ting du ikke kan?

– Nja...

– Er du en handyman?

– Det spørsmålet måtte jo bare komme... Jeg liker ikke å pusse opp og sånt. Når jeg kjøper meg leilighet, skal den være ferdig. Men jeg er god på å skru sammen IKEA-møbler. Det er jeg.

KAN VERKEN DANSE: En annen ting Brann-spissen ikke behersker, står som regel på programmet når frøken Isabell (5) besøker pappa i Bergen. Hun bor med mamma i Oslo, men reiser på «ferie» når det passer inn i pappas travle fotballprogram.

Isabell er nemlig en liten ballerina, og elsker å danse. Faren deler ikke akkurat den gleden.

– Jeg gikk på svingkurs da jeg var liten. Det har jeg vel egentlig aldri fått bruk for, sier han.

– Men min datter er kjempeflink. Moren hennes har drevet med dans. Men jeg er ingen rytmeboks. Hun ler godt av meg når jeg prøver.

– Kan hun spille fotball?

– Hun skal ikke bli fotballspiller, nei, sier Helstad bestemt.

Hans egen far var av motsatt oppfatning om lille Thorstein. Han sendte tidlig den rolige, litt sjenerte sønnen av gårde til fotballbanen.

– Jeg viste ikke så stor interesse i begynnelsen, men da jeg var 9-10 år vokste det frem et visst talent. Det viktigste er uansett å ha det morsomt. Å ha det gøy med det du driver med.

– Hva gjør du etter fotballkarrieren?

– Det er et godt spørsmål! Jeg vet ikke. Jeg er odelsgutt og skal etter hvert ta over gården hjemme. Det har vi bestemt. Men om jeg blir bonde, det vet jeg ikke, sier Helstad.

– Jeg trives egentlig best i byen, og har nok litt mye lopper i blodet. Det må skje noe. For to år siden søkte vi om å få lage golfbane rundt gården, men det gikk ikke gjennom. Men vi prøver gjerne igjen. Man blir jo ikke akkurat rik av å drive med korn.

TOTALT AVHENGIG: Enn så lenge har han imidlertid adresse Bergen og Kalfaret.

– Jeg stortrives. Har veranda med sol og kort vei både til Stadion og til byn.

Han bor alene. Er stadig singel.

– Man leter ikke etter en kjæreste. Det går ikke an å planlegge sånt. Det tar man som det kommer, slår Helstad fast.

– Hva gir deg tro på kjærligheten?

– Jeg tror ikke på kjærlighet ved første blikk. Det må modnes. Kanskje en viss interesse, man kan bli betatt og sånn, men ikke forelsket. Det tar tid.

Dessuten klarer han seg fint uten. Nesespray, derimot...

– Jeg er avhengig. Rett og slett. Jeg har holdt meg i en halvtime etter at jeg kjente behovet, men så blir jeg helt stresset, medgir han.

For åtte år siden, sprayet han den første Otrivin-dosen opp i nesen. På pakken sto det max 10 dager. Thorstein Helstad er nå oppe i nesten 3000.

– Det er ikke bra. Ikke i det hele tatt. Men jeg får ikke sove uten. Det blir veldig betent og så gror det igjen. Jeg må inn å meisle – operere, sier Helstad og grøsser.

– Alle sier det gjør så sinnssykt vondt. Jeg tør ikke. Jeg skal i alle fall vente.

Helstad heller i seg resten av cola lighten. Han har fri resten av dagen. Og skal på shopping. Torstein Helstad smiler.

– Tror jeg må ha meg et par nye sko.