Normalt blir Trond Mohns milliongaver til idretten i Bergen særdeles godt mottatt.

Men nyheten om at Bergens rikeste mann gir ti millioner kroner til Brann, fordi klubben forlenger kontrakten med hovedtrener Rune Skarsfjord, har også vekket sterke, negative reaksjoner.

OVERRASKET

– Sier du det? Det faller på sin egen urimelighet. Er vi ikke alle interessert i et godt fotballag, spør Trond Mohn.

– Er du overrasket?

– Ja, det synes jeg er overraskende, svarer Mohn.

– Forstår du at folk kan reagere, fordi de oppfatter det som at du legger føringer på hvem som skal trene klubben?

– Jeg har ingenting med det å gjøre. Dette er en avgjørelse som ledelsen og styret har stelt med. Det er ikke i den rekkefølgen det har skjedd.

– Brann bestemte seg for å forlenge med Skarsfjord og det ble jeg orientert om. Jeg ble ikke orientert på forhånd, sier Mohn.

LES OGSÅ: BAs Trond Roger Nydal skriver: Brann kunne ikke si nei

Kritikken fra Brannfansen stiller milliardæren seg uforstående til.

– Da får supporterne finne seg en klubb som ikke får penger, sier Mohn.

– Er du skuffet?

– Nei, jeg er så gammel at jeg lar meg ikke skuffe av dette, svarer han.

OGSÅ BRANNLEDELSEN NEKTER

Ifølge Branns styreleder Lars Moldestad er et ønske om kontinuitet hovedgrunnen til at Brann forlenger med Skarsfjord.

På direkte spørsmål fra BA om pengene fra Mohn har hatt noe å si for avgjørelsen, svarte Moldestad torsdag:

– Nei, det hadde ingenting å si, sa Moldestad.

– IKKE SÆRLIG TROVERDIG

Det har professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole (NHH) vondt for å tro.

– Det er vanskelig å tenke seg at de ti millionene ikke har hatt sterk betydning. Ut ifra Branns økonomiske resultater, er det ikke særlig troverdig, sier Bjørnenak.

Det er ikke første gang rike onkler stiller betingelser knyttet til trenervalg i norsk fotball. Men i en vanlig bedrift kan man ikke gå inn med ti millioner for å bestemme hvem som skal være daglig leder, påpeker professoren.

– Det ville vært ytterst merkverdig og bør ikke skje, sier Bjørnenak.

Slik økonomen ser det, befinner Brann seg i grenseland mellom en kommersiell bedrift og en organisasjon som bedriver kunstnerisk aktivitet.

– Internasjonalt er det ganske vanlig at en person går inn og sier at de donerer så og så mye for den og den dirigenten i et symfoniorkester, forklarer han. Trenerrollen kan kanskje sammenlignes med dirigentrollen i så måte.

– Om det er bra eller ikke, er sannelig ikke lett å si, sier Bjørnenak.