Slik senket han RBK

Artikkelen er over 6 år gammel

Bård Finne snakker om livet etter sensasjonskampen. Les stort portrettintervju og se video.

DEL

Det er bare få år siden Bård Finne samlet autografer på Stadion. Nå skriver han selv autografer til ivrige Brann-fans.

For den som kjente til 17-åringen og hans talent, var det ikke overraskende at han har målteft og vinnerskalle. Men for de fleste kom Finne som en virvelvind inn fra sidelinjen i hjemmekampen mot Rosenborg forrige måned som forholdsvis ukjent. På bare tre minutter senker han trønderne alene. Først på en retur fra et skudd fra Kristoffer Larsen, deretter alene foran mål med målgivende pasning fra Kim Ojo.

– Det var egentlig en merkelig opplevelse. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle score to mål mot Rosenborg. Faktisk er det ikke ofte jeg scorer to mål i noen kamp.

17-åringen smiler kledelig beskjedent.

Han er nettopp ferdig på trening med juniorlaget, nydusjet og nyfotografert. Det er bare noen dager igjen til Branns juniorer skal møte nettopp Rosenborg i cupfinalen. Finne begynner å merke på kroppen at noe stort er på gang. Journalister på treningsfeltet og portrettintervju er ikke hverdagskost.

– Dette er bare artig. Jeg føler ikke på noe press foran kampen. Vi var i finalen i fjor, vi vet hvordan det er å tape, nå har vi en ekstrem lyst til å vinne, gliser 17-åringen bredt mens han fikser litt på sleiken.

LANDSKAMPER

Frem til Bård Finne var tolv år, var det slett ikke bare fotball livet handlet om, slik det er nå, fem år senere. Da tilbragte han like gjerne fritiden på ski eller på friidrettsbanen. Faktisk var han et stort talent på ski.

– Hehe, jeg har vært kretsmester noen ganger, ja.

Og for guttungen med foreldre fra Voss, var det naturlig at han gikk på ski for Voss idrettslag, noe som resulterte i en rekke helgeturer til skibygden. Som tolvåring valgte han bort ski og friidrett og gikk fra Trane til Nymark. Bare ett år senere ble han tatt med i Branns utviklingsavdeling, og som 15-åring debuterte han på aldersbestemt landslag.

Nå kan han notere seg over 30 landskamper og 12 mål med flagget på brystet.

– Jeg synes fotball var gøyest, jeg trives med å spille på et lag og være i et miljø. Det var fotballen jeg ønsket å satse på.

Likevel har han ikke helt glemt gamle kunster med glassfiber under beina. For to år siden deltok han i et sprintrenn på Voss og vant like godt hele konkurransen!

– Jeg har det nok i meg fortsatt, men noen langdistanseløper blir jeg aldri, smiler han.

17-åringen er kledd i treningsklær fra sponsoren fra innerst til ytterst. Han sitter henslengt på en stol i de indre gemakker på Stadion.

GUTTEDRØM

Foruten å skape overskrifter etter tidligere omtalt Rosenborg-kamp, skapte Finne ørlite grann furore da han valgte å ta lang betenkningstid da han ble forelagt proffkontrakt med Brann i sommer. Både Molde og nederlandske NEC Nijmegen var aktuelle for det unge talentet, men valget falt til slutt på Brann.

– Jeg vil egentlig ikke si så mye om det som skjedde da, men vi gjorde en totalvurdering av hva som var det beste for meg akkurat nå. Og det er jo en guttedrøm som går i oppfyllelse å få spille for Branns A-lag.

Og «vi», det er Finnes foreldre, samt agenten Stig Lillejord.

Finne er oppvokst bare noen gode steinkast fra Stadion, og han bor fortsatt hjemme hos mamma og pappa.

– Jeg har gått på Stadion siden jeg var liten, og Erik Huseklepp har alltid vært mitt store forbilde.

Nå spiller Finne selv med forbildet sitt, og det utnytter han som best han kan.

– Jeg prøver å lære av alle lagkameratene mine hver eneste dag, og jeg suger til meg det jeg kan av all den erfaringen de har.

Men som yngst på laget, blir det til at Finne må utføre en del andre oppgaver også. Som å samle inn og rydde bort ballene fra treningsfeltet og bære vannflasker.

– Ja, sånn er det, men jeg kommer jo heldigvis ikke alltid til å være yngst.

Rundt oss er det stille, og den grønne gressmatten er mørklagt.

I dag håper Finne det er flere tusen bergensere på tribunen for å se juniorene i cupfinalen.

– Det var godt med liv da vi vant guttefinalen i 2010. Det er en sånn kamp jeg har lyst til å oppleve igjen, mimrer Finne.

Han trekker frem finalen for to år siden og Rosenborg-kampen som de hittil største opplevelsene i livet. I begge kampene scoret unggutten to mål.

JOBBER HARDT

Foruten å spille fotball, forsøker den unge spissen å følge undervisningen så godt han kan ved Toppidrettsgymnaset på Tertnes. Det er vanskelig akkurat nå for tiden.

– Jeg følger Brann sine treninger på dagtid, så da er det ikke så lett å være på skolen samtidig. Vi jobber med å finne en løsning slik at jeg klarer å fullføre skolen.

For selv om han ikke har tenkt annet enn at han skal bli fotballspiller på heltid, så vil Finne fullføre videregående. Men drømmen er selvsagt spill i en stor europeisk liga. I tillegg til A-landslaget.

– Jeg hadde ikke takket nei til det, nei. Men skal det skje, så må jeg fortsette å jobbe hardt hver eneste dag.

Og nettopp den harde jobbingen trekker flere frem som en av Bård Finnes viktigste egenskaper. Han beskrives som en spiller med ønske og vilje til å lære og utvikle seg.

– Jeg har nok et talent som fotballspiller, men mye av fremgangen min ligger i hardt arbeid.

For øyeblikket er et av 17-åringens utviklingsmål å ha fokus på avslutninger. Han trener på å sette ballen i mål fra ulike vinkler.

– Men det er viktig å utvikle alle sider av spillet. Jeg tror min sterkeste side som spiss er gjennombruddskraften og evnen til å score mål.

På minussiden tror Finne at han tidligere ikke var tøff nok i duellene.

– Men det begynner å komme seg, smiler han lurt.

Kanskje er det typisk for en spiller som Finne å være den siste som går av treningsfeltet, slik han var da vi møtte ham.

På vei i garderoben står fem-seks kjuagutter klare med hendene hevet. De ønsker seg en «high-five».

– Det er jo Bård Finne, utbryter en av dem.

Guttene klasker hånd med 17-åringen og løper begeistret av gårde med ball under armen.

– Jeg vet alt om hvordan det er å ha forbilder på Stadion, så jeg tar meg alltid tid til en prat eller å skrive autograf til de som ønsker det. Det er viktig å ta vare på fansen, både i gode og mindre gode dager.

Bård Finne vet selvsagt at det å være bergenser på Brann, og i tillegg være oppfostret i klubben, det er noe spesielt. Det er å være en spiller bergenserne trykker til sitt bryst, men som kanskje også må takle et ekstra fokus på egne prestasjoner.

Og etter de to målene mot Rosenborg, fikk 17-åringen føle på oppmerksomheten.

– Først og fremst er det morsomt å bli lagt merke til. Etter de to målene kom det veldig plutselig. Men jeg er mest opptatt av fotballen, og når man oppnår noe, må man takle det som er rundt.

GULLET?

Sånn bortsett fra at han har scoret tre mål for Brann, og bruker det meste av døgnet til fotball og skole, mener Finne selv at han er en helt vanlig 17-åring.

– Når jeg har fri, så liker jeg å være med venner og finne på noe kjekt. Det kan for eksempel være å se en film, eller bare henge. Eller spille FIFA, smiler Finne og innser at det meste egentlig dreier seg om fotball i livet hans.

Men når 17-åringen har tid til å være på skolen, er det ikke matte som er favorittfaget. Bård Finne er ikke så glad i svar med to streker under.

– Jeg liker best de fagene hvor jeg kan skrive litt og være litt kreativ. Så gjenstår det å se om han er kreativ nok til å senke Rosenborg en gang til denne høsten. Det vet vi etter at dagens cupfinale er ferdigspilt.

– Jeg gleder meg. Det blir nok en jevn kamp mellom to gode lag, men jeg skal gjøre mitt beste for at vi tar gullet «hem» igjen!

Artikkeltags