Sesongevaluering 2018

DEL

MeningerBronse i serien og 4. runde i cupen...

Serieevaluering: Karakter; 5 minus i parantes på en skala fra 1 til 6. I fjor 4(+)  Det er ikke en skikkelig karakter uten parantes rundt plusser og minuser.

Bronse var hva vi satt igjen med... Isolert sett ingen dårlig prestasjon – i hvert fall ikke når vi kun blir slått av to lag som vel begge har større økonomiske muskler enn oss. De færreste hadde vel uansett forventet noe mer enn bronse til oss i år før sesongen. De fleste tips fra pressen lå i hvert fall fra 4.plass og nedover.

Men med tanke på den fantastiske vårsesongen, den store serieledelsen vi hadde i sommer, og at vi faktisk hadde ti poeng ned til Molde så sent som etter 22. runde (og elleve etter den fjortende), så er det selvsagt skuffende å bare ende opp med en simpel bronse. En medalje Eurosport-ekspert Christian Gauseth mener er så verdiløs at den ikke engang bør deles ut.

På våren var vi fantastiske og satte klubbrekord med 15 strake ubeseirede seriekamper - fjorten av dem i år. Gullfantasiene fikk næring. Men vi må kanskje innse at vi muligens overpresterte litt. Og selv om vi i første halvdel av sesongen var mye flinkere til å gå i strupen på motstanderne fra start og gjerne dominere kampene, så hadde vi også både flyt og marginer og flytende margariner med oss. Solen skinte på Bergen og Brann.

Da sommeren gikk, mistet vi litt av dette trøkket fra kampstart. Vi dominerte ikke kampene lenger, noe også statistikker lenger nede i dette altfor lange blogginnlegget vitner om.

Det kan være mange grunner til det; det kan være at Lars Arne Nilsens oppskrift etter hvert var blitt avslørt. Det kan være at det ut på sommeren ble litt for mange utskiftninger i laget på kort tid, for en gjeng som ikke hadde vært vante med utskiftninger i det hele tatt på våren. Sivert Heltne Nilsen forsvant jo, og hans erstatter Ruben Yttergård Jenssen har ikke de samme egenskapene. Og spesielt i forsvar ble det etter hvert ganske mange forandringer ut over sesongen.

Den fulle effekten av Daouda Bamba, fikk vi nok heller ikke ut allerede i høst. Han ble først matchet forsiktig, og så fikk han karantene. Valgt bort i et par kamper på slutten ble han også, og endte til slutt med kun syv starter. Det kan være vanskelig å gå rett inn og prestere, og han ble da heller ikke kjøpt kun for høstsesongen 2018. Byggingen av 2019-laget startet nemlig i sommervinduet, og nå får han en vinter på seg til å komme inn i «LAN-stilen».

Dessuten fikk vi noen skader. Taijo Teniste var en knallsuksess i tospann med Gilbert Koomson på våren. Og Brann vant og vant. Så ble Teniste skadet, og formen snudde seg sakte men sikkert til flere uavgjorte og etter hvert kom også tapene. Samspillet mellom Teniste og Koomson ble ikke det samme da estlenderen kom tilbake. 

Men totalen for 2018 er for såvidt bra. Vi kan ikke forlange at vi skal slå mer ressurssterke klubber enn oss på sluttabellen, selv om det selvsagt ikke er umulig heller. De færreste trodde vel i mars at vi skulle kunne hamle opp med Rosenborg og Molde uansett. Vi presterte totalt sett langt bedre i år enn i fjor, og økte poengfangsten med elleve fra 2018. Og vi hadde en teoretisk mulighet til gull, helt til vi tapte for Kristiansund i nest siste runde. Hvem hadde spådd det før sesongen?

Og som jeg nevnte i kampbloggen etter siste runde: 2018 ga oss det tredje beste poengsnitt vi har hatt i toppdivisjon-historien. Bedre enn gullåret 1963, og faktisk også bedre enn 13 tidligere gullvinnere og 42 tidligere sølvvinnere i den norske serien. (Ja, jeg har regnet tre poeng for seier alle sesonger).

Men selv om treårsperioden vi nettopp har gjennomført, i poengsnitt har vært den beste treårsperioden vi har hatt noen gang (og kun RBK har tatt flere poeng enn oss i denne), skal vi overhodet ikke være blinde for det faktum at den siste halvdelen av sesongen var heller middelmådig. Brann-høsten var like tung som været.

Selv om det er totalprestasjonen som gir medaljer - og «alle kamper  teller like mye», så er det også viktig å se på utviklingen i sesongen. Og den har vært negativ. En uforholdsmessig stor andel av resultatene som gjorde at vi endte opp med medalje, kom for mer enn et halvt år siden. Det heter seg at «fotballresultater er ferskvare», og i min verden forteller nyere resultater mer om dagens nivå, enn eldre gjør. Og faktum er at vi det siste halvåret har prestert veldig ujevnt og for øyeblikket (la oss si i høst) ikke er landets tredje beste lag. 

Høstsesongen ga oss en femteplass på «høsttabellen». Det er for såvidt ingen krise i forhold til forventningene før sesongen. Men man må også se litt på avstander opp og ned, samt hvem som slo oss. På denne tabellen var det nemlig poengmessig like langt opp til det beste laget, som til laget på kvalikplass. Og det var ikke bare forventede topplag som slo oss på tabellen over de 15 siste kampene. På høsttabellen ble vi nemlig også slått av små klubber som Haugesund og Kristiansund. Det er litt vanskeligere å svelge, enn å bli slått av lag man forventer skal være i toppen. 

Vi må dra den såkalte «formtabellen» så langt tilbake at det er latterlig å snakke om "form", og helt tilbake til alle siste 24 runder for å få oss foran Kristiansund, hvis vi ser bort fra tabellen for siste tre runder, som er et altfor lite antall til å vise noe som helst. Og vi må ta med alle de siste 26 rundene for å få oss inn på «medaljeplass». For selv på tabellen for alle siste 25 kamper, er Haugesund foran oss.

Men for all del; i årets høst tok vi flere poeng enn fjorårets høst. Og i de tre sesongene etter opprykket, har vi tatt nest flest poeng av alle. Så ser vi over et lengre perspektiv enn bare den skuffende høsten, så er Brann absolutt inne i en av klubbens bedre perioder.

-

Sesongens utvikling:

.

Etter at seriestarten borte mot Ranheim først ble utsatt, så begynte sesongen fantastisk for oss når det først kom i gang: Åtte seire og en uavgjort på de ni første kampene, hvor vi også bare slapp inn to mål; et selvmål og en keepertabbe. Spesielt innsatsen på bortebane var imponerende i starten, da vi kjørte på mot forventede medaljekandidater som Strømsgodset (riktignok bare 1-1) og Sarpsborg. 

Ikke like mye forventet i toppen, men likevel i toppstriden i begynnelsen, var overraskelseslaget Ranheim. Men vi slo like godt også dem borte i den utsatte kampen fra første runde.

Etter at vi satte ny klubbrekord for øverste nivå med syv strake seire i serien, begynte ting sakte men sikkert å snu. Vi tapte riktignok ikke ennå på en stund, men det ble flere og flere uavgjorte kamper. 

Men midt inne i en rekke av poengdelinger, vant vi også 2-1 på Lerkendal etter å ha lagt under 0-1. Da vi lå under, ledet da også trønderne tabellen på flere scorede mål enn oss. Men elleve minutter etter at RBK hadde tatt ledelsen, hadde vi snudd kampen. Vi holdt ut og holdt helt inn, og beholdt serieledelsen som nå hadde økt til seks poeng. En fantastisk opplevelse som lurte oss til å tro at gullet kanskje kunne komme hem i år.

Denne kampen skulle imidlertid bli vår siste i en ny klubbrekord-rekke av obligatoriske kamper uten tap et år vi spilte på øverste nivå. Den nye rekorden stoppet på strake 16 ubeseirede turneringskamper - hvorav 15 av dem i år. For tre dager etter denne festen, røk vi for LSK på Åråsen i cupens fjerde runde.

Da fjorten runder var spilt, var vi fremdeles ubeseiret (også det klubbrekord) og med en ledelse på syv poeng. Ganske lignende 2006-sesongen der vi også var ubeseiret til ut på sommeren, nesten ikke slapp inn mål i vårsesongen, og hadde et fint forsprang på øvrigheten. Dessverre fortsatte likhetene med 2006 også videre.

For akkurat som for tolv år siden, fikk vi vårt første tap i starten av juli. Og det med akkurat de samme sifrene: 0-4 for Hamkam den gang. 0-4 for Molde i år. 

Det første serietapet i 2018 kom etter å ha kun sluppet inn fem baklengs de første fjorten kampene. Plutselig slapp vi inn fire mål fra det 4. til det 21. minutt, og alle målene av en og samme person. En 17-åring!

Etter dette klarte vi aldri å reise oss skikkelig. Både antall baklengs og antall tap økte. Rosenborg som hadde lagt bak oss, kom susende og passerte oss. Og til slutt avgjorde de strengt tatt serien ved å slå oss i «seriefinale» på Stadion i slutten av oktober. Alt sammen skremmende likt sølvsesongen 2006.

Vi var aldri veldig dårlig veldig lenge i høst. Vi tapte aldri to kamper på rad. Men vi klarte samtidig bare èn gang etter niende runde å vinne to seriekamper på rad. Slikt blir det ikke gull av. 

26. august var det slutt på serieledelsen, da vi tapte borte mot VIF, som vi pleier. Etter det gjenstod ti runder. To uker tidligere hadde vi dessuten gått på en ny stygg smell mot Molde. Romsdalsbyen har vært det rene helvetet for oss i mange mange år nå. Og heller ikke i år klarte vi å snu trenden. Det ble 5-1 til moldenserne.

I september fikk mange et fornyet håp da vi endelig klarte å vinne to kamper på rad, og blant annet fikk en sterk borteseier mot Haugesund. Men dagen etter ante vel mange tegningen om hvordan dette kom til å gå i år; RBK avgjorde nemlig på overtid og fikk dermed en heldig seier over VIF. 

Så begynte det virkelig å gå nedover for oss: Svake 1-1 hjemme mot tabelljumbo Sandefjord, 1-2-tap i Tromsø og 1-1 hjemme mot dumpekandidat Lillestrøm. Vi klarte aldri å utnytte RBKs svake resultater på den samme tiden.

Vi fikk et håp igjen da vi slo Stabæk på Nadderud samme kveld som RBK rotet vekk to poeng på Åråsen. Dermed lå vi bare to poeng bak serielederen, og fikk muligheten til å passere RBK med seier i innbyrdesoppgjøret på Stadion den kommende helgen. 

Men det gikk jo som det måtte gå, når laget som så å si alltid vinner slike nøkkelkamper, skulle møte oss som pleier å tape slike «finaler» - uansett om det er snakk om cupfinaler eller såkalte seriefinaler. Vi tapte 1-2 etter at hvittrøyene scoret to det første drøye kvarteret. Dermed økte de til fem poengs ledelse med bare tre runder igjen å spille. Slaget om gull var nok tapt.

Med seier over Godset i neste kamp, fikk vi et håp om at vi i det minste skulle redde sølvet. Men med tap mot Kristiansund – som pinlig nok presterte bedre enn oss i høstsesongen (til tross for at vi i sommer kjøpte toppscoreren deres), så gikk Molde forbi da én runde gjenstod. 

Og med tanke på at moldenserne skulle møte allerede fortapte Sandefjord i siste kamp, så var håpet om sølv syltynt. Vi fikk riktignok forhåpninger da meldingen kom om at jumboen ledet til pause, men med mindre enn tyve minutter igjen av sesongen hadde moldenserne snudd kampen i Sandefjord. Da hjalp det ikke oss at vi slo Odd 1-0.

Det ble det - sesongutviklingen tatt i betrakting - en litt skuffende bronse på oss. Ett poeng bak sølv, seks poeng bak gull, og elleve poeng bedre enn i fjor. Og vi skal ut i Europa til sommeren!

Cupevaluering:  2+ på en skala fra 1 til 6. I fjor 2

I de to første rundene gjorde vi jobben og slo Sandviken 6-1 og Sotra 4-0, selv om andreomgangen mot sistnevnte var slappe greier og hjemmelaget fikk dominere. Vanskeligere ble det mot Fyllingsdalen, som vi bare klarte å slå 1-0. Men vi kom oss i hvert fall videre.

Det pleier sjelden å være vakkert når Brann ryker ut av cupen. Som regel pleier det å være flaue resultater. Årets turnering var ikke noe unntak. Brann var suveren serieleder og ubeseiret i alle turneringer, men tapte like godt 1-4 for bunnstrid-laget Lillestrøm på Åråsen. Riktignok stilte vi med et litt redusert lag. Men for et lag som på det tidspunkt bare hadde fem baklengs på de tolv første seriekampene, var det smått pinlig å slippe inn fire på én kamp. Uansett exit i 4. runde, akkurat som i fjor.

Totalevaluering, cup og serie: 4+ på en skala fra 1 til 6.. I fjor 3+ 

Publikum:

Årets tilskuertall har vært en vits. Et snitt på 10431, og et reelt fremmøte på kanskje 7-8000 i snitt, når vi kjemper om gull så lenge som vi gjorde; er langt i fra godt nok. Ikke når dette er det 29. høyeste snittet vårt på 58 toppdivisjonssesonger f.o.m. 1948/49. 

Riktignok kunne vi solgt en del mer på de utsolgte kampene 16. mai og mot Rosenborg hvis kapasiteten hadde vært normal. Kanskje det også hadde vært flere på de så å si utsolgte kampene (det var vel omtrent bare bortefelt, ståplasser, VIP-plasser og veldig dyre langsideplasser igjen) mot VIF, Molde, S08 og Odd. Men snittet for hele sesongen hadde neppe blitt stort mer enn 11000+. Tre tilskuertall nede på 8-tallet i en sportslig sett uvanlig sterk sesong, er flaut. Riktignok var to av disse helt i starten, og én etter at gullet var gitt opp. Men 8-tallet er ikke godt nok nærmest uansett. 

Og det er de offisielle tallene. Enda verre er det hvis man ser på det reelle fremmøtet. Det har sikkert vært nede på både 5- og 6-tallet på enkelte kamper. Når man sammenligner med tilskuertall fra f.eks. 80- og 90-tallet (som gjerne ikke var så mye bedre enn tallene nå), må man ta med i betraktningen at det var langt færre sesongkort den gangen. Ergo var sannsynligvis det reelle fremmøtet den gang mye nærmere det offisielle tallet som ble oppgitt, enn det er nå. Ja tvert imot har det vært bevist et par ganger på 80-tallet at det virkelige antallet tilskuere gjerne var noen tusen høyere enn det som ble oppgitt. Man måtte jo den gang betale en prosentandel av billettinntektene til NFF og bortelaget…

Årets største stemningsopplevelse kom ikke på Stadion, men på bortetribunen i Haugesund. 1500 Brann-supportere viste hvilket enormt stemningspotensiale vi har når vi bare vil. 

(Se for øvrig en egen statistikk-bolk nesten nederst i bloggen, om Branns tilskuertall sett både i historisk og nordisk/europeisk sammenheng). 

ÅRETS DITT OG DATT:

Årets største høydepunkt: Seieren på Lerkendal!

Årets største høydepunkt: Seieren på Lerkendal! Foto:

... og dette var kanskje det nest største høydepunktet. I hvert fall hvis vi tar stemningen med i betraktning! (Haugesund borte)

... og dette var kanskje det nest største høydepunktet. I hvert fall hvis vi tar stemningen med i betraktning! (Haugesund borte) Foto:

Årets høydepunkt: Seieren på Lerkendal der vi elleve minutter etter å få 0-1 i trynet, hadde snudd til 2-1. Ikke minst snudde også de elleve minuttene det fra at vi lå bak RBK på målforskjell, til å lede med seks poeng. Seieren i Haugesund kommer på en fin andreplass. Men også seieren på Nadderud mot Stabæk i femte siste runde må nevnes, siden vi da snudde kampen etter en grusom førsteomgang og endelig klarte å komme opp i ryggen på RBK igjen - før innbyrdesoppgjøret i den påfølgende runden.

Årets nedtur: 0-4 for MFK hjemme var jo et sjokk etter fjorten ubeseirede kamper med kun fem baklengs totalt. 1-5 for MFK borte kommer på andreplass. Men også alle de andre tapene var fæle: Da VIF slo oss, gikk RBK forbi på tabellen. Perioden der vi bare klarte to poeng i kampene mot Sandefjord (h), Tromsø (b) og Lillestrøm (h), var ekstra skuffende fordi vi ikke tok imot sjansen til å ta innpå RBK. Tapet mot RBK var selvsagt veldig skuffende fordi gullet i praksis ble avgjort. Og tapet mot Kristiansund var spesielt skuffende fordi vi ble passert av Molde og sølvet i praksis ble avgjort.

Årets spiller: Litt vanskelig å velge dette, fordi jeg ikke syns noen har prestert strålende hele veien eller skilt seg veldig ut. Jeg tror jeg går for Vito Wormgoor. 

Fredrik Haugen kunne jeg selvsagt valgt, men jeg syns aldri han fant fjorårsnivået - til tross for noen fine mål også i år. Taijo Teniste og Gilbert Koomson kunne nådd opp her hvis de hadde fulgt opp det de viste før førstnevnte ble skadet. Sivet Heltne Nilsen kunne fått «prisen» hvis han hadde blitt værende her hele sesongen.

Årets spiller-overraskelse: Jeg tror faktisk jeg vil si Peter Orry Larsen. Han har ikke fått spille all verden, men jeg syns han gjort gode innhopp. Fem mål på 1028 minutter (tilsvarende ca 11,5 kamper) er også greit. Men også Markus Pettersen må nevnes. Han har riktignok gjort et par blemmer, men ellers syns jeg han har vært overraskende bra etter at han ble kastet på dypt vann. Han har nemlig også hatt noen meget gode redninger jeg tror hovdekeeper Samuel Sahin-Radlinger ville slitt med å ta.

Årets spiller-skuffelser: Jeg trodde vi ville få se mer av Deyver Vega og Ludcinio Marengo i år. Det samme kan sies om Daniel Braaten, og heller ikke Amer Ordagic så vi mye til. Men sistnevnte var kanskje ikke like uventet som anonym, som det f.eks. Vega var. Høstsesongen til Gilbert Koomson var en skuffelse. Samuel Sahin-Radlinger har tabbet seg ut litt for mange ganger. Sistnevnte har gode offensive kvaliteter, men han er for dårlig på feltarbeid og langskudd.

Årets scoring: Her var det en del å velge blant, bl.a flere av Haugen. Jeg tror likevel jeg lander på Barmens 3-0-mål borte mot Haugesund, fra skrå vinkel rett utenfor sekstenmeteren og via stolpen og inn.

Årets toppscorer: Steffen Lie Skålevik fikk ni mål i serien og ble vår toppscorer. Toppscorer i cupen ble Deyver Vega med fire.

DEN ALTFOR STORE STATISTIKKBOLKEN:

Tabellen:

    K S U T M   B +/- P
1 RBK 30 19 7 4 51 - 24 27 64
2 MFK 30 18 5 7 63 - 36 27 59
3 Brann 30 17 7 6 45 - 31 14 58
4 FKH 30 16 5 9 45 - 33 12 53
5 KBK 30 13 7 10 46 - 41 5 46
6 VIF 30 11 9 10 39 - 44 −5 42
7 Ranheim 30 12 6 12 43 - 50 −7 42
8 S08 30 11 8 11 46 - 39 7 41
9 Odd 30 11 7 12 39 - 38 1 40
10 TIL 30 11 3 16 41 - 48 −7 36
11 B/G 30 6 14 10 32 - 35 −3 32
12 LSK 30 7 11 12 34 - 44 −10 32
13 Godset 30 7 10 13 46 - 48 −2 31
14 Stabæk 30 6 11 13 37 - 50 −13 29
15 Start 30 8 5 17 30 - 54 −24 29
16 Sandef. 30 4 11 15 35 - 57 −22 23

* Flest seire: RBK (19). Færrest: Sandefjord (4). Brann nr. 3 med 17.

* Færrest tap: RBK (4). Flest: Start (17). Brann nest færrest med 6.

* Flest mål: MFK (63). Færrest: Start (30). Brann 6. flest (sammen med Haugesund) med 45. RBK hadde 51. Selv Godset som var sekunder fra kvalik, scoret ett mer enn oss.

* Færrest baklengs: RBK (24). Flest: Sandefjord (57). Brann nest best med 31.

* Best målforskjell: MFK og RBK (+27). Dårligst: Start (-24). Brann tredje best med +14.  

Hjemmetabellen:

    K S U T M   B +/- P
1 MFK 15 11 1 3 38 - 15 23 34
2 RBK 15 9 5 1 32 - 14 18 32
3 FKH 15 10 2 3 25 - 14 11 32
4 Brann 15 9 4 2 24 - 11 13 31
5 KBK 15 8 4 3 26 - 16 10 28
6 Ranheim 15 8 4 3 29 - 20 9 28
7 Odd 15 8 3 4 27 - 16 11 27
8 VIF 15 7 5 3 23 - 19 4 26
9 S08 15 7 3 5 28 - 17 11 24
10 TIL 15 7 2 6 26 - 19 7 23
11 LSK 15 5 8 2 16 - 12 4 23
12 Stabæk 15 5 6 4 23 - 22 1 21
13 Start 15 6 2 7 17 - 20 −3 20
14 Godset 15 5 4 6 26 - 19 7 19
15 B/G 15 4 6 5 22 - 18 4 18
16 Sandef. 15 3 4 8 16 - 22 −6 13

* Flest hjemmeseire: MFK (11). Færrest: Sandefjord (3). Brann 3. best med 9 (sammen med RBK). FKH klarte en mer enn oss.

* Færrest hjemmetap: RBK (1). Flest: Sandefjord (8). Brann nest best med 2 (sammen med LSK). 

* Flest hjemmemål: MFK (38). Færrest: Sandefjord og LSK (16). Brann 10. best med 24. Selv Godset og TIL scoret flere mål enn oss hjemme.

* Færrest hjemmebaklengs: Brann (11). Flest: Stabæk og Sandefjord (22). RBK fikk 14. LSK(!) slapp inn nest færrest baklengs hjemme.

* Best hjemme-målforskjell: MFK (+23). Dårligst: Sandefjord (-6). Brann 3. best med +13. RBK fikk +18.

Bortetabellen:

    K S U T M   B +/- P
1 RBK 15 10 2 3 19 - 10 9 32
2 Brann 15 8 3 4 21 - 20 1 27
3 MFK 15 7 4 4 25 - 21 4 25
4 FKH 15 6 3 6 20 - 19 1 21
5 KBK 15 5 3 7 20 - 25 −5 18
6 S08 15 4 5 6 18 - 22 −4 17
7 VIF 15 4 4 7 16 - 25 −9 16
8 B/G 15 2 8 5 10 - 17 −7 14
9 Ranheim 15 4 2 9 14 - 30 −16 14
10 Odd 15 3 4 8 12 - 22 −10 13
11 TIL 15 4 1 10 15 - 29 −14 13
12 Godset 15 2 6 7 20 - 29 −9 12
13 Sandef. 15 1 7 7 19 - 35 −16 10
14 LSK 15 2 3 10 18 - 32 −14 9
15 Start 15 2 3 10 13 - 34 −21 9
16 Stabæk 15 1 5 9 14 - 28 −14 8

* Flest borteseire: RBK (10). Færrest: Sandefjord og Stabæk (1). Brann nest flest med 8. 

* Færrest bortetap: RBK (3). Flest: TIL, LSK og Start (10). Brann nest best med 4 (sammen med MFK).

* Flest bortemål: MFK (25). Færrest: Glimt (10). Brann nest best med 21. RBK fikk 19, til og med slått av Godset som fikk 20 og like mange som Sandefjord!

* Færrest borte-baklengs: RBK (10). Flest: Sandefjord (35). Brann 4. best med 20. Glimt(!) med 17 og FKH med 19 var nemlig også bedre enn oss.

* Best borte-målforskjell: RBK (+9). Dårligst: Start (-21). Brann 3. best med +1 (sammen med Haugesund).

Mest hjemmeavhengige lag:

- i poeng: Stabæk tok 72,4 % av poengene sine hjemme. 

- i scoringer: Odd fikk 69,2 % av målene sine hjemme.

- i baklengs: LSK fikk bare 27,3 % av baklengsmålene sine hjemme. Brann nest mest hjemmeavhengig her, med 35,5 % av baklengsmålene hjemme.

- i målforskjell: Ranheim fikk 25 mål bedre målforskjell hjemme enn borte.

Minst hjemmeavhengige lag:

- i poeng: RBK tok like mange poeng borte som hjemme. Brann nest minst hjemmeavhengig med 53,4 % av poengene sine tatt hjemme.

- i scoringer: Sandefjord scoret kun 45,7 % av målene sine hjemme. Brann tredje minst hjemmeavhengig her, med 53,3 % av målene våre på hjemmebane.

- i baklengs: RBK fikk 58,8 % av baklengsmålene sine hjemme. De og Glimt var de eneste som slapp inn flere mål hjemme enn borte.

- i målforskjell: RBK fikk bare 9 mål bedre målforskjell hjemme enn borte. Brann fikk 12 mål bedre målforskjell hjemme enn borte. 

Vårtabellen:

Første 15 runder

    K S U T M   B +/- P
1 Brann 15 10 4 1 21 - 9 12 34
2 RBK 15 9 3 3 24 - 10 14 30
3 Ranheim 15 9 2 4 27 - 24 3 29
4 MFK 15 8 2 5 26 - 16 10 26
5 TIL 15 8 2 5 26 - 19 7 26
6 FKH 15 7 4 4 23 - 18 5 25
7 S08 15 6 5 4 26 - 19 7 23
8 VIF 15 6 5 4 19 - 21 −2 23
9 KBK 15 5 5 5 20 - 19 1 20
10 Odd 15 5 2 8 20 - 19 1 17
11 Godset 15 4 5 6 21 - 21 0 17
12 B/G 15 3 6 6 15 - 17 −2 15
13 LSK 15 3 5 7 15 - 22 −7 14
14 Stabæk 15 3 5 7 15 - 26 −11 14
15 Start 15 3 2 10 12 - 30 −18 11
16 Sandef. 15 1 3 11 11 - 31 −20 6

* Flest vårseire: Brann (10). Færrest: Sandefjord (1). RBK hadde 9. 

* Færrest vårtap: Brann (1). Flest: Sandefjord (11). RBK hadde 3.

* Flest vår-scoringer: Ranheim (27). Færrest: Sandefjord (11). Brann var 7. best med 21 (sammen med Godset). RBK hadde 24.

* Færrest vår-baklengs: Brann (9). Flest: Sandefjord (31). RBK hadde 10. 

* Best vår-målforskjell: RBK (+14). Dårligst: Sandefjord (-20). Brann var nest best med +12. 

Høsttabellen:

Siste 15 runder.

    K S U T M   B +/- P
1 RBK 15 10 4 1 27 - 14 13 34
2 MFK 15 10 3 2 37 - 20 17 33
3 FKH 15 9 1 5 22 - 15 7 28
4 KBK 15 8 2 5 26 - 22 4 26
5 Brann 15 7 3 5 24 - 22 2 24
6 Odd 15 6 5 4 19 - 19 0 23
7 VIF 15 5 4 6 20 - 23 −3 19
8 S08 15 5 3 7 20 - 20 0 18
9 LSK 15 4 6 5 19 - 22 −3 18
10 Start 15 5 3 7 18 - 24 −6 18
11 B/G 15 3 8 4 17 - 18 −1 17
12 Sandef. 15 3 8 4 24 - 26 −2 17
13 Stabæk 15 3 6 6 22 - 24 −2 15
14 Godset 15 3 5 7 25 - 27 −2 14
15 Ranheim 15 3 4 8 16 - 26 −10 13
16 TIL 15 3 1 11 15 - 29 −14 10

* Flest høst-seire: RBK og MFK (10). Færrest: TIL, Ranheim, Godset, Stabæk, Sandefjord og Glimt (3). Brann 5. best med 7. 

* Færrest høst-tap: RBK (1). Flest: TIL (11). Brann 6. best med 5 (sammen med LSK, Kr.sund og Haugesund). 

* Flest høst-mål: MFK (37). Færrest: TIL (15). Brann 5. best med 24 (sammen med Sandefjord).

* Færrest høst-baklengs: RBK (14). Flest: TIL (29). Brann 7. best med 22 (sammen med LSK og Kr.sund).

* Best høst-målforskjell: MFK (+17). Dårligst: TIL (-14). Brann 5. best med +2. 

Vår vs høst:

Her er det viktig å ta med i betraktningen at lagene spiller ulikt antall hjemme- og bortekamper i hhv vår- og høstsesongene. TIL, Ranheim, MFK, S08, Kr.sund, Odd, Start og Sandefjord spilte åtte hjemmekamper på våren. Brann, RBK, FKH, VIF, LSK, Glimt, Stabæk og Godset spilte åtte hjemmekamper på høsten.

Branns høstnedtur kom altså til tross for at vi spilte flere hjemmekamper da enn i den første halvdelen av sesongen.

Størst opptur på høsten:

- i poeng: Sandefjord tok 73,9 % av poengs sine på høsten.

- i scoringer: Sandefjord fikk 68,6 % av målene sine på høsten. Brann fikk 53,3 % av scoringene sine på høsten.

- i baklengs: Start fikk 44,4 % av baklengsmålene sine på høsten.

- i målforskjell: Sandefjord fikk 18 mål bedre målforskjell på høsten enn på våren.

Størst nedtur på høsten: 

- i poeng: TIL tok bare 27,8 % av poengene sine på høsten. Brann tok 41,4 % av poengene på høsten og fikk tredje størst nedtur.

- i scoringer: TIL fikk bare 36,6 % av målene sine på høsten. 

- i baklengs: Brann fikk 71 % av baklengsmålene sine på høsten.

- i målforskjell: TIL fikk 21 mål dårligere målforskjell på høsten enn på våren. Brann fikk 10 mål dårligere målforskjell på høsten enn på våren, og hadde dermed tredje størst nedtur på målforskjellen.

Branns tabelltall i år vs i fjor:

Poeng: Vi økte fra 47 i fjor til 58 poeng i år.

- hjemme: Vi økte fra 28 poeng i fjor til 31 poeng i år.

- borte: Vi økte fra 19 poeng i fjor til 27 poeng i år.

Scoringer: Vi gikk ned fra 51 mål i fjor til 45 mål i år.

- hjemme: Vi gikk ned fra 30 mål i fjor til 24 mål i år.

- borte: Vi holdt oss på 21 mål begge sesongene.

Baklengs: Vi gikk ned fra 36 baklengs i fjor til 31 baklengs i år.

- hjemme: Vi gikk ned fra 15 baklengs i fjor til 11 baklengs i år.

- borte: Vi gikk ned fra 21 baklengs i fjor til 20 baklengs i år. 

KAMPSTATISTIKK:

(Statistikken kan forstørres)

Som man enkelt ser av fargekodene i statistikken, dominerte Brann kampene mer i den perioden vi fikk gode resultater, mens vi ut over sommeren og høsten ble mer underlegne på banen. Noe som også gjenspeilte seg i resultatene. 

Sjanser:

- Hadde VGs sjansestatistikk avgjort hver enkelt kamp, hadde Brann tatt 65 poeng. RBK og MFK hadde tatt 52…

- I følge VGs sjansestatistikk har vi skapt omtrent like mange sjanser i år som i fjor, men vi har fått vesentlig færre sjanser imot i år.

- I år ville vi som nevnt tatt 65 poeng hvis sjansestatistikken avgjorde kampene. I fjor bare 48.

- Vi skapte noe færre sjanser i høst enn i vår, men vi fikk vesentlig flere sjanser imot i høst.

- På hjemmebane skapte vi omtrent like mange sjanser som i fjor, og fikk noe færre sjanser imot i år.

- På bortebane skapte vi omtrent like mange sjanser som i fjor, men fikk vesentlig færre sjanser imot enn i fjor. 

Avslutninger:

- NTBs tall viser at vi fikk noe færre avslutninger i år enn i fjor, mens VGs tall viser en større nedgang. Spesielt på hjemmebane mener sistnevnte at vi har kommet til langt færre avslutninger i år enn i fjor. Vi fikk uansett langt færre avslutninger imot oss i år enn i fjor. 

- Høst-tallene er de ganske enige om, men de er ganske uenige om vår-tallene. NTB mener vi kom til flere avslutninger i vår, mens VG mener vi skapte flest avslutninger i høst. Begge er imidlertid enige i at vi fikk klart flere avslutninger imot i høst. 

- Hadde vi fått poeng i kampene ut fra antall avslutninger, hadde vi fått 57 poeng i følge VGs tall og 46 poeng i følge NTBs tall. Førstnevnte mente vi ville tatt 57 poeng også i fjor, mens sistnevnte mente vi bare ville tatt 53 poeng på dette i fjor.

Avslutninger på mål:

- Nedgang fra i fjor både i antall avslutninger på mål og antall avslutninger imot på (eget) mål. Også her er NTB og VG uenige om vi fikk en liten bedring eller en nedgang i avslutninger på mål  i høst i forhold til vårsesongen. Men avslutninger på mål imot, er de enige i økte klart fra i vår. 

- På dette ville vi tatt 61 poeng i år og 55 i fjor, hvis vi skal tro VGs tall.

Når det gjelder NTBs tall, ville vi tatt 62 poeng i år, mens vi ville tatt 49 poeng i fjor. 

Ballinnehav:

- Vi har hatt mer ballinnehav i år enn i fjor, men først og fremst på hjemmebane. Hadde dette avgjort hver enkelt kamp, hadde vi tatt 67 poeng i år, men bare 49 i fjor. Ballinnehavet gikk noe ned i høst. 

Avslutninger i feltet:

- Dette har vi fått marginalt flere av i år, mens vi har fått mange færre tilsvarende imot i år. Vi kom til omtrent like mange avslutninger i feltet i høst i forhold til i vår, men også veldig mange flere avslutninger imot i siste halvdel. 

Oppsummering:

- Forskjellen fra i fjor, er først og fremst at vi slipper motstanderen til færre muligheter; uansett om vi kaller det «sjanser», «avslutninger», «avslutninger på mål» eller «avslutninger i feltet». Samtidig viser noe statistikk at vi også skapt mindre fremover på banen i år, selv om statistikkene her ikke er helt entydige. 

- Forskjellen fra i vår, er først og fremst en klar forverring av de ovenfor nevnte defensive tallene. Tallene for det offensive, er ikke like entydige. Den offensive forskjellen fra vår til høst er i hvert fall mindre.

Spillerstatistikk, serien:

Historisk:

Plassering: Åtte sesonger bedre enn i år. Sist i 2016.

Poeng pr kamp: To sesonger bedre enn i år da vi fikk 1,93; det var i 1961/62 (2,23) og 2007 (2,08). 

- hjemme: Ti sesonger bedre enn i år; sist i 2016.

- borte: Fire sesonger bedre enn i år; sist i 1999. 

Scoringer pr kamp: 27 sesonger bedre enn i år; sist i 2017.

- hjemme: 30 sesonger bedre enn i år; sist i 2017.

- borte: 18 sesonger bedre enn i år; sist 2014(!)

Baklengs pr kamp: Tre sesonger bedre enn i år da vi fikk 1,03; det var i 1970 (0,61), 1974 (0,91) og 2016 (0,90). 

- hjemme: Fire sesonger bedre enn i år; 1970, 1972, 1973 og 2016.

- borte: Fire sesonger bedre enn i år; 1970, 1974, 1991 og 1997.

Maratontabellen 1948/49 – 2018:

1948/49 var første sesong med to avdelinger á lag i øverste divisjon, med en finale mellom vinnerne. 

De fem øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 1282 696 308 278 2626 - 1487 2396
2 Viking 1435 605 385 445 2261 - 1901 2200
3 LSK 1233 528 321 384 2048 - 1630 1905
4 Brann 1317 527 299 491 2121 - 2051 1880
5 VIF 1254 488 303 463 1971 - 1858 1767

Maratontabellen hjemme 1948/49 – 2018:

De fire øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 641 417 127 97 1514 - 654 1378
2 Viking 718 375 192 151 1315 - 785 1317
3 Brann 658 333 148 177 1208 - 814 1147
4 LSK 617 328 151 138 1185 - 664 1135

Maratontabellen borte 1948/49 – 2018:

De fem øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 641 279 181 181 1112 - 833 1018
2 Viking 717 230 193 294 946 - 1116 883
3 LSK 616 200 170 246 863 - 966 770
4 VIF 627 199 142 286 833 - 1039 739
5 Brann 659 194 151 314 913 - 1237 733

Maratontabellen 1961/62 – 2018:

1961/62 var første sesong på øverste nivå, der alle møtte alle.

De fire øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 1268 690 304 274 2598 - 1459 2374
2 Viking 1252 528 331 393 1951 - 1651 1915
3 Brann 1190 485 277 428 1919 - 1783 1732
4 LSK 1104 467 300 337 1776 - 1389 1701

Maratontabellen hjemme 1961/62 – 2018:

De fire øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 634 414 125 95 1498 - 638 1367
2 Viking 626 334 161 131 1143 - 666 1163
3 Brann 595 307 137 151 1094 - 700 1058
4 LSK 552 286 140 126 1026 - 581 998

Maratontabellen borte 1961/62 – 2018:

De fem øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 634 276 179 179 1100 - 821 1007
2 Viking 626 194 170 262 808 - 985 752
3 LSK 552 181 160 211 750 - 808 703
4 MFK 506 184 123 199 709 - 799 675
5 Brann 595 178 140 277 825 - 1083 674

Maratontabellen 2000-tallet:

De tre øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 534 314 127 93 1099 - 567 1069
2 MFK 508 236 115 157 863 - 686 823
3 Brann 504 217 106 181 851 - 762 757

Maratontabellen hjemme 2000-tallet:

De tre øverste: 

    K S U T M   B P
1 RBK 267 176 55 36 610 - 255 583
2 MFK 254 141 53 60 509 - 291 476
3 Brann 252 140 52 60 491 - 300 472

Maratontabellen borte 2000-tallet:

Brann nr. 8 (sammen med Stabæk) med 285 poeng. RBK best med 486 poeng.

Maratontabellen siste ti sesonger:

Brann nr. 6 med 395 poeng. RBK best med 626 poeng. 

Maratontabellen hjemme siste ti sesonger:

Brann nr. 6 med 252 poeng. RBK best med 341 poeng. 

Maratontabellen borte siste ti sesonger

Brann nr. 7 med 143 poeng. RBK best med 285.

Maratontabellen etter opprykket i 2015:

De tre øverste:

    K S U T M   B P
1 RBK 90 58 20 12 173 - 69 194
2 Brann 90 46 21 23 138 - 94 159
3 MFK 90 47 17 26 161 - 113 158

PUBLIKUMSSTATISTIKK:

Tilskuersnitt Skandinavia 2018: (2017/18 i Danmark):

De åtte øverste: 

    Min Max Snitt
1 Hammarby 17896 31810 23680
2 AIK 12781 50128 23664
3 RBK 13668 21201 16424
4 Brøndby 10030 25848 15686
5 Malmö 11237 20072 14921
6 FCK 7809 28410 13849
7 Djurgården 7608 24396 12307
8 Brann 8173 12914 10431

I Europa hadde 229 klubber i siste avsluttede sesong (2017/18 eller 2018) et høyere snitt enn oss. 170 på øverste nivå, 51 på nivå to, syv på nivå tre og én klubb på nivå fire. 

Tilskuersnitt øverste serie, hjemmekamper 1948/49 – 2018:

De fem øverste:

  Kamper Min snitt Max snitt Min tilsk. Max. tilsk. Snitt
RBK 641 5213 19903 1170 28569 12479
Brann 658 5531 17225 3000 24200 11122
AaFK 187 6062 10618 4088 10903 8586
VIF 624 2546 15658 550 24894 8420
Viking 717 3044 15842 1500 16758 8343

Tilskuersnitt øverste serie, hjemmekamper 1961/62 – 2018:

De fem øverste: 

  Kamper Min snitt Max snitt Min tilsk. Max. tilsk. Snitt
RBK 634 5213 19903 1170 28569 12541
Brann 595 7684 17225 4205 24200 11552
Viking 626 4339 15842 1500 16758 8891
VIF 562 2546 15658 550 24894 8624
AaFK 187 6062 10618 4088 10903 8586

Tilskuersnitt øverste serie, hjemmekamper 2000-tallet:

De fire øverste:

  Kamper Min snitt Max snitt Min tilsk. Max. tilsk. Snitt
RBK 267 11944 19903 9540 22330 16226
Brann 252 10431 17225 6417 19308 13255
VIF 254 7630 15658 3765 24894 11197
Viking 252 6659 15842 4360 16600 10608

ANDRE LAG I BRANN:

Andrelaget: Brann 2 består av spillere født rundt år 2000, og ble nr. 6 i 3. divisjon med 42 poeng på 26 kamper.

G19: Tapte 1-6 borte for Viking i 4.runde (åttedelsfinalen) av G19-NM, etter å ha slått Nymark 1-0, Varegg 3-0 og Åsane 4-0 i rundene før. 

G16: Også G16-laget røk for Viking. De tapte 2-3 i 2. runde, etter  ha slått Førde 8-1 i den første. 

 Kilder for tallgrunnlag til statistikkene: nifs.no, vglive.no, ba.no

Artikkeltags