Årets tabelltips

Alexander Osdal skriver Brannbloggen. (Foto: BA)

Alexander Osdal skriver Brannbloggen. (Foto: BA)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Les Brannbloggen.

DEL

MeningerSå var tiden der igjen for tabelltips.

Brann tok sølv i fjor, og ifølge myten er det jevngodt med gullfantasier den påfølgende våren i Bergen. Men slik er det ikke. I hvert fall ikke nå lenger. Mitt inntrykk er at de fleste Brann-supportere innser at det skal godt gjøres å følge opp fjorårets overraskende sølvsesong, og at vi kanskje må regne med et lite steg tilbake nå.

For hadde vi ikke mye marginer med oss i fjor? Joda, man kan si det er en styrke å avgjøre mange jevne kamper. Da har man antagelig vilje, selvtillit, er godt trent og har spillere som har evnen til å få maks ut av de avgjørende situasjonene. Men det er også litt tilfeldigheter inne i bildet. Tilfeldigheter er undervurdert i fotball. I fjor hadde jeg inntrykket av at de gikk mye i vår favør, selv om det også var enkelte eksempler på det motsatte.

Vi var heller ikke spillemessig og sjansemessig noe mer dominerende i fjor enn i nedrykksåret 2014. Nei, selvfølgelig hadde ikke forbedringen bare med flaks og uflaks å gjøre. Vi var bedre trent i 2016, vi var mye bedre organisert defensivt, vi hadde mer selvtillit… men vi hadde også en god del mer marginer med oss i fjoråret enn i den fatale sesongen for tre år siden. 

Nei, selvsagt har man ikke bare flaks eller bare uflaks i alle kampene et helt år. Men hvis flaks byttes ut med uflaks i f.eks. fire av årets tredve kamper, så kan det alene bety tolv poeng mindre. I fjor ville det gitt en niendeplass. 

Og begynner vi først å tape jevne kamper (eller kamper vi burde vunnet) - spesielt i begynnelsen av sesongen, kan dette i sin tur ødelegge selvtilliten og føre oss inn i en evigvarende tralt vi sliter med å komme oss ut av. Det lærte vi i 2014. Flyt, marginer og selvtillit er viktig. Det er derfor lag kan være elendige ett år, kjempegode et annet, for så å være elendige igjen det tredje - uten at stallen har forandret seg nevneverdig på den samme tiden. 

Men jeg frykter på ingen måte at vi skal rykke ned eller blande oss inn i noen nedrykksstrid. Det blir heldigvis ikke 2014 om igjen. Vi skal - som foran nevnt - være bedre trent og bedre defensivt organisert nå. Vi har nå en trener som kjenner norsk fotball og vet hva som venter på motsatt banehalvdel. Vi har dessuten en trener som er opptatt av en god treningskultur. Og nå når han snart har trent Brann i to år, skal Lars Arne Nilsens spilleopplegg også kunne sitte bedre. 

I fjor var det ikke bare våre egne resultater vi var litt heldige med. Vi fikk også hjelp av at de andre åpenbare kandidatene til plassene rett bak Rosenborg, underpresterte. De hadde alle sammen lengre perioder med mager poengfangst. Dermed åpnet veien seg for en mildt sagt overraskende sølvmedalje til oss. 

Selvsagt kan marginene gå veien for oss i år også, men jeg tror realiteten kanskje vil innhente oss og at det ikke blir like høyt på tabellen i år. Ta også med at flere av medaljekandidatene har forsterket seg. 

Alt dette gjør at en eventuell sjetteplass i år, ikke nødvendigvis betyr at vi har blitt noe dårligere. 

Ser man på stallen vår, så har ikke den blitt nevneverdig forsterket. I førsteelleveren er nivået spiller for spiller mye det samme som i høst. Den mest vesentlige endringen i stallen er at vår viktige fjorårskaptein Vadim Demidov er byttet ut med Vito Wormgoor - som også overtok kapteinsbindet. Både spilleren og ledertypen Demidov, skal være fullgodt erstattet gjennom vår nye nederlender. Bare han holder seg skadefri.

Men fra benken har vi mistet en dimensjon. For dessverre var ikke jokerrollen (og ettårskontrakt) interessant nok for Erik Huseklepp - som forsvant til Haugesund, selv om han sammen med Azar Karadas gjorde viktige og kampavgjørende innhopp og var en viktig del av kampplanen til Nilsen.

Vidar «Han Nye Islendingen» Jonsson har forsterket konkurransen på backplass. Peter Orry Larsen stiller jeg meg avventende til. Han blir vel helst en «squad player».

På den annen side har vi kanskje fått en «ny» spiller i Torgeir Børven, som virker mye mer på hugget nå enn i høst. Så muligens har vi blitt styrket offensivt av den grunn, selv om det ikke har blitt noen spennende forandringer på papiret. 

Stallen virker å være ganske jevn. Det er få spillere i førsteelleveren som er uerstattelige. Vi skal kunne tåle skader og karantener på førstevalg. Likevel håper jeg man prioriterer dem som til enhver tid er best, og ikke lar laguttaket påvirkes av hvem som har utgående kontrakt eller ikke. 

Som i fjor, er det defensivt og på keeperplassen vi ser ut til å stille sterkest. Offensivt er ikke stallen like imponerende. Ingen av angrepsspillerne imponerte i fjor, men som antydet ser jeg ikke bort fra at Børven kan score en del. Jeg har fått litt troen på ham. Daniel Braaten viste gode takter i begynnelsen av oppkjøringen, men har ikke vært like god i det siste. På midten blir Sivert Heltne Nilsen og Fredrik Haugen viktige. 

I år har kanskje de andre klubbene funnet mottrekk mot Lars Arne Nilsens kyniske fotball. Imidlertid tror jeg ikke det betyr så mye at Brann i år er i forsvarsposisjon, slik en del gjør et poeng av. Ut over sesongen i fjor kunne jo ingen lenger undervurdere Brann, og vi fortsatte jo å ta poeng og vinne kamper for det. Dessuten er Brann en klubb de fleste ønsker spesielt å slå uansett hvor vi ligger på tabellen. Så slik sett skulle det ikke bli så mye vanskeligere i år. De som var med i førstedivisjonssesongen, fikk i hvert fall rikelig erfaring fra kamper mot lag som var ekstra motiverte mot oss…

Vinterens treningskamper har som vanlig ikke vært veldig mye å bli klok på. Og strengt tatt ikke Mesterfinalen mot Rosenborg heller. Det så bra ut en stund i vinter - bl.a. i perioder mot sterke Malmö, men så ble det straks en god del mindre imponerende det vi ble servert den siste måneden. Angrepsspillet kunne i mars måned neppe karakteriseres som nevneverdig bedre enn fjorårets. 

På den annen side skal vi av erfaring ikke henge oss for mye opp i treningskamper. Noen av de beste sesongene Brann har hatt i nyere tid (sølvet i 2006, den overraskende fjerdeplassen i 2011 og den enda mer overraskende sølvmedaljen i 2016) kom alle etter forsesonger som ikke akkurat bar bud om topplasseringer. Tvert imot. Jeg har nemlig en følelse av at Brann ser like dårlige ut i januar, februar og mars hvert eneste år - uansett om vi tar sølv eller rykker ned det året. 

Jeg setter Brann på en sjetteplass. Gull er rimelig urealistisk, medalje må vi igjen ha mye marginer med oss for å ta, en fjerde-femteplass er ikke umulig, men jeg setter oss på sjette. For den del kan det også bli lavere enn det, men jeg tror vi er for gode defensivt - og Lars Arne Nilsen for klok - til at vi roter oss inn i bunnstriden. 

Imidlertid er det viktig at vi ser forbedringer offensivt. En sjetteplass er til å leve med hvis vi ser fremgang i angrepsspillet, og ser en spillemessig utvikling generelt som kan gi håp om at nye steg mot toppen vil komme i 2018. 

Ellers er vel tipset mitt ikke så langt unna det de fleste medier har lagt ut. Det kan bli veldig jevnt i år igjen, og det blir litt «finger i været» dette. Og garantert med mange bom når vi gjør opp status i slutten av november. Det eneste som er «sikkert», er at Rosenborg vinner.

Det som kanskje overrasker mest her, er at jeg har satt AaFK litt høyere enn mange andre har gjort. De har gjerne mistet noen spillere  blant annet Vito Wormgoor, men tross alt; de var faktisk høstsesongens nest beste lag.

Tabelltipset 2017:

1. Rosenborg

2. Molde

3. Vålerengen

4. Odd

5. Strømsgodset

6. Brann

7. S08

8. Haugesund

9. Aalesund

10. Tromsø

11. Lillestrøm

12. Viking

13. Sogndal

--

14. Stabæk

--

15. Sandefjord

16. Kristiansund

Artikkeltags