– Er dere ikke bekymret når de suser av gårde på banen?

– Jo. Vi har aldri hvilepuls, forklarer foreldrene Andre Steindal og June Lie.

BA møter dem i garasjen familien har skaffet til ett formål: gokart-hobbyen. En stor garasje med verksted, gokarter, hjelmer og pokaler fra «gamle dager», da dette kun var Andre sin hobby. Han var inspirert av barndomskompisen og nå rallycross-sjåfør Andreas Bakkerud.

– Mine beste barndomsminner har jeg fra gokartbanen. Jeg ville at mine egne barn skulle få oppleve det samme, sier han.

Nå er Theo (7) og Max (6) helfrelste. Og nå er det på tide for Theo å gire opp.

Går i 100

Da Theo fylte ett år, fikk han sin første gokart i gave. Men han begynte ikke å kjøre før han var tre, forklarer pappa Andre Steindal. Nå som han fyller åtte, kan han begynne å konkurrere i Norge. Gokarten hans kan nå en fart på like over 100 km/t. Max sin går i 70.

– Hvor lenge skal du holde på med dette da?

– Helt til jeg blir voksen og mine barn kan begynne å kjøre, sier Theo.

Lillebror Max har samme svaret. Begge har latt seg inspirere av sin egen pappa, som ga opp kjøringen da ungene ble gamle nok. Det ble for dyrt at alle tre skulle kjøre.

– Er de ikke veldig unge for å få kjøre så fort på egen hånd?

– Man må begynne i denne alderen om man vil bli seriøs, svarer faren, og forteller om alt sikringsutstyret guttene bruker. Hjelmen og draktene skal tåle en støyt om det først skulle gå galt.

I år skal Theo konkurrere i 22 løp. 12 i utlandet og 10 i Norge. Blant annet skal han delta i Vestlandsmesterskapet som fyres i gang i Sandnes etter påsken. Konkurransen avsluttes på hjemmebane i Bergen i september. Pappa Andre har troen på sønnen som skal delta i norske konkurranser for første gang. Han ser talent.

– Han bruker mye tid på hobbyen og er veldig flink for alderen. Vi vil jo at de skal gjøre det bra, sier han.

– Men om de ombestemmer seg går det helt greit. Våkner de en dag og heller vil spille fotball, skal de få lov til det, legger mamma June til.

Europa rundt

De unge brødrene forsøkte fotball, som så mange andre på deres alder. Det var ikke noe for dem. Nå går det heller i turn og gokart. Andre beskriver et nokså stort gokart-miljø i bergensområdet og med en godt tilrettelagt bane på Eikås, men på vinteren er det pause i kalde Norge. Søndag kom han og Theo hjem fra konkurranse utenfor Venezia, Italia.

I påsken bærer det sørover på ny, da skal hele familien på treningstur til Desenzano ved Gardasjøen. Allerede har de vært på en slik tur i Spania i år.

For mamma June ble det umulig å ikke bli oppslukt i sporten. Hun var ukjent med hele motorsportmiljøet før hun møtte sin Andre.

– Jeg hadde null interesse for motorsport før, men så møtte jeg Andre. Jeg hadde vel ikke noe valg, men nå synes jeg det er veldig interessant.

Hun forklarer at hennes jobb for det meste består av å kjøre barna dit de skal, sørge for at de får mat i seg, og aller viktigst - hun heier fra sidelinjen.

– Både Theo og Max interesserer seg veldig for kjøringen, og det har blitt en familiesport for vi får bruke mye tid sammen. Guttene får reise mye, de må prate engelsk ... Vi er opptatte av at de skal lære når vi er på tur, sier Andre.

June legger til at de noen ganger må søke om fri fra skolen for å delta i løp, men at de selv prøver å legge langreisingen til ferier og langhelger.

Theos travle reiseplan i år inneholder turer til både Estland, Latvia, Litauen og så klart Italia. Han virker selv veldig fornøyd med at reisingen er del av hobbyen, og sier det var pappaen som inspirerte ham til å kjøre selv.


På sponsorjakt for 7-åringen

Theo og Max står i garasjen og viser stolt frem sine unike hjelmer. Theo har Spiderman-tema. Max har Sonic. Hjelmene er designet av en ukrainsk mann som holder til i Kyiv, og hjelmene ankom Bergen etter at krigen brøt ut i fjor. Guttene viser også frem kjøretøyene sine. Peker på delene og forteller hva de heter og hvor ofte de ryker. Og de forteller om ganger det gikk galt, som da Max kjørte av banen og havnet i skogen. Andre ganger har de heller kjørt ganske bra, men de to guttene er ennå ofte mye yngre enn sine konkurrenter.

Konkurransene i Italia er spesielt vanskelige, sier Andre. Unge sjåfører med god kapital i ryggen kan kjøpe seg en plass på ressurssterke lag. Potensielt er dette starten på karrieren til fremtidige Formel 1-førere.

– Det har ikke vi helt økonomien til nå. Vi leter etter sponsorer, men det er vanskelig når man ikke har et kjent navn, forklarer han.

Samtidig krysser han fingrene for at populærkulturen kan gjøre det enklere for dem å drive med sporten - og å skaffe sponsorer. Netflix-serien «Formula 1: Drive to Survive» som nylig slapp sin femte sesong, har skaffet flere tilhengere av motorsport-verdenen ifølge strømmetjenesten selv. Familien er selv store fans.

I garasjen, i delen hvor det ikke mekkes, er det satt opp storskjerm og sofaer. Her ser familien på Formel 1-løp, ellers går det i analyser av løpene guttene selv har kjørt.

– Du blir jo fort en trener for sønnene dine. Er du redd du går lei før dem, om det skulle skje?

– Det blir noen lange kvelder i garasjen for å gjøre klart, men det er nok ingen fare for at jeg blir lei, beroliger Andre, som selv står for mekkingen på gokartene.

Koordinering holder han også på med. Akkurat nå har han en bil stående i Italia med utstyr til guttene, slik at de slipper ta det med seg frem og tilbake hele tiden. Nå gleder guttene seg til å reise tilbake til Italia, men kanskje aller mest gleder Theo seg til å kjøre på hjemmebane.

Han som skal konkurrere i Norge for første gang, håper folk vil komme og heie på Eikås motorsportsenter når finaleløpet i Vestlandsmesterskapet avholdes der i september.