Iført grå hansker med smilefjes på, går ti år gamle Mathilda Haukeland Mills (10) standhaftig rundt i sjøkanten og plukker boss. Hun smiler ikke av det hun ser: planker, flasker, plast. Ja, til og med en lyspære.

Det tar ikke lang tid før posen hun bærer er halvfull av boss som bølgene har skylt i land på Vestre Sundsteinsholmen.

– Jeg gjør dette sånn at vi får en finere og bedre fremtid. Dyrene også, for de kan dø hvis de spiser det – sånn som plasthvalen gjorde. Det burde de som kaster boss i naturen tenke på, formaner tiåringen.

Hun er én av fjorten barn som deltar på sommerskolen «Sommer med mening», denne uken. Den arrangeres over fire uker av organisasjonen JOY, med midler fra Bergen kommune og Gjensidigestiftelsen. I samarbeid med Redningsselskapet og organisasjonen Clean Shores, bruker barna denne dagen på å takle det kolossale, globale problemet: forsøpling av havet.

Søppelproblemet

Ifølge Verdens naturfond (WWF) havner over åtte millioner tonn plast i havet hvert år, hvilket utgjør 15 tonn i minuttet. Dette forklares med at over en tredel av verdens plastavfall ikke ender opp i et oppsamlingssystem, og at kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres.

Clean Shores ble stiftet av to personer fra Stavanger, som i 2016 ønsket å gjøre sin del for å bekjempe forsøpling. Siden da har de arrangert flere strandryddinger, samt bistått og tilrettelagt andre i å gjøre det samme.

– Etter plasthvalen var i alle medier, har vi merket et økende engasjement og oppmerksomhet fra folk, sier Pontus Frikman (31) som er engasjert i Clean Shores.

Han referer til gåsenebbhvalen som skapte overskrifter verden over da den i 2017 skylte i land på Sotra, med 30 plastposer i magesekken.

– Vi blir kontaktet av folk i alle aldre, som ønsker hjelp til å organisere en strandrydding. Nå i koronatiden, har det vært en økende pågang av selskaper som ønsker å gjøre det som en teambuilding, sier Frikman og karakteriserer dette som en «vinn-vinn-situasjon».

– Du gjør noe bra for naturen og kan samtidig holde avstand. Godt er det, for det er kun to uker siden sist vi var i dette området, og se på det nå.

– Hvordan endte en svenske med å jobbe for en renere kyst i Bergen?

– Jeg skulle ha ett friår i Bergen etter videregående for elleve år siden, men ble forelsket i byen.


Barna hun aldri glemmer

Sommerskolen «Sommer med mening» har Anita Molvik Müller (43) arrangert i åtte år. Men det var opprinnelig ikke barn i Bergen som bergenseren ville arrangere sommerleir for.

I 2005 startet hun nemlig sommerleir for barn med utviklingshemming i Aserbajdsjan, i regi av sitt engasjement i Røde Kors og Norwegian Humanitarian Enterprise.

– Fra 2002 til 2004 jobbet jeg på et barnehjem for utviklingshemmede i Shagan i Aserbajdsjan. Da startet jeg en sommerleir for de 150 barna som bodde der, men lokale krefter klarte ikke å videreføre den da jeg dro. Så året etter grunnlagte jeg JOY, sier Müller, som er utdannet sosionom.

Bergenseren forklarer at hun ikke klarte å slippe tanken på barna i øst. Medfølelsen var for sterk.

– Når du først har sett nød på sitt groveste, kan og vil du ikke glemme det. Jeg kan tydelig huske første gang jeg gikk inn på barnehjemmet, og hvordan det traff sansene. Ikke bare synet av barn med skitne, eller ingen klær, men lukten, lyden og hele atmosfæren, forteller hun.

– Det var som om barna bare var stuet vekk. Aserbajdsjan er et land hvor ulikhetene er store, og det var tydelig at de verken hadde ressurser til eller kunnskap om hvordan man tar vare på barn med utviklingshemming.

Formålet til JOY ble tydelig: Tilrettelegge for utvikling og læring for barn med utviklingshemming i Aserbajdsjan, ved å heve kompetansen til de som jobber med barna til daglig.

– I tillegg har JOY et eget senter, hvor vi arbeider forebyggende for at flere barn med utviklingshemming kan bo hjemme med sin egen familie.

Barn vil også hjelpe

Sommerskolen i Bergen, ble til i 2012. Da var det Müller sine to egne barn som inspirerte henne.

– Barna mine ville ha kakesalg i gaten, men jeg sa at da måtte pengene gå til å hjelpe noen. Det gjorde dem bare mer ivrige. Flere og flere av vennene deres ville også gjøre slikt, og jeg innså at barn også har stor glede av å hjelpe andre, sier hun og utdyper:

– Det å hjelpe andre gir en god følelse og endrer gjerne hvordan man ser på seg selv. Det gir også mestring å få til noe slikt.

Med det ble sommerskolen «Sommer med mening» til, hvor barna gjør aktiviteter som gagner andre. Denne sommeren har barn fra syv til tretten år blant annet løpt solidaritetsløp for barn som ikke kan løpe selv, laget gaver til eldre som bor på sykehjem og lært om matsvinn. Uken ender alltid med en egenprodusert forestilling for foreldrene, hvor barna har laget mat av varer som er gått ut på dato – i tråd med ukens læring.

– Et stort høydepunkt for flere er besøk av FN-sambandet, som på en spennende måte lærer barna om miljøutfordringer som vi i dag står ovenfor, forteller Müller og slår fast:

– Det er ved å engasjere barn og ungdom til å gjøre en innsats for andre, at vi utdanner en ny generasjon med samfunnsengasjerte hjelpere. Det utgjør en forskjell.


Deltakere blir ledere

En som kan bekrefte dette, er Lucia Belen Gerdts Rojas (15). Hun har vært deltaker ved sommerskolen til JOY siden hun var syv år gammel. Denne sommeren er hun en av flere tidligere deltakere som nå er blitt leder.

– Nå som jeg er for gammel til at jeg selv kan være deltaker, er jeg så glad for at jeg likevel kan være en del av dette. Alle årene jeg har lært om forholdene i Aserbajdsjan, gjør at jeg har en kjærlighet for dem og for å hjelpe andre, sier Rojas og konstaterer:

– Det å gjøre noe for andre, gir meg en følelse av å være viktig. For da er jeg en del av løsningen på et problem.