Skattene som reddet Bryggen

Markerer: Verdensarvkoordinator Hege Bakke-Alisøy markerer denne helgen          at Bryggen har vært på Unescos verdensarvliste i 40 år.Foto: emil Breistein

Markerer: Verdensarvkoordinator Hege Bakke-Alisøy markerer denne helgen at Bryggen har vært på Unescos verdensarvliste i 40 år.Foto: emil Breistein

Bryggen i Bergen var tidlig ute med å komme på UNESCOs verdensarvliste. Jubileet ble markert denne helgen.

DEL

– Verdensarvlisten er jo det ypperste av det ypperste, når det gjelder steder eller bygninger som er av stor historiske betydning for menneskeheten, forteller Hege Bakke-Alisøy.

Hun er verdensarvkoordinator når Bryggen feiret 40 år som verdensarv denne helgen.

Avduket ny utstilling

Programmet var spekket av aktiviteter.

På Bryggen Museum holdt museumspedagog Knut Høiaas omvisning om de store arkeologiske utgravingene etter brannen på Bryggen i 1955.

Dette er en sniktitt på deres splitter nye utstilling «Under jorden».

– Bryggen er jo en viktig identitetsskaper for byen, men Bryggen har en mye lengre rekkevidde enn folk kanskje tror. At Bryggen var så tidlig på UNESCOs verdensarvliste, har ikke bare med fasaden og historien å gjøre, men også de funnene som ble gjort i arkeologiske utgravinger etter brannen i 1955, sier Høiaas.

Den nye utstillingen gir en godt innblikk i hvordan bergenserne levde under middelalderen.

Alt fra klesplagg, deler av skip, klosetter, smykker, våpen og ulike skrifter er funnet i etterkant.

– På den måten får man et ganske godt innblikk i hva middelalder-bergenseren tok seg til. Hvor de fikk varer fra, hvordan de gikk kledd, hva de tenkte og trodde på.

Tidlig inn på listen

Det er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) som har listeprogrammet for verdensarv.

– Etter 2. verdenskrig og dens ødeleggelser, ville FN gjøre en innsats for å verne om steder og bygninger som har spesiell kulturell eller naturhistorisk betydning for menneskeheten. Å verne disse stedene ble sett på som en del av FNs fredsarbeid, forteller Bakke-Alisøy.

– Tanken bak er at det som er innskrevet i UNESCOs verdensarvliste har noe viktig å fortelle for hele verden, og ikke bare de som bor akkurat der, legger verdensarvkoordinatoren til.

I 1978 kom de første severdighetene på UNESCO-listen. Allerede i 1979 ble Bryggen innlemmet som nummer 59.

I dag er det 1121 steder på verdensarvlisten.

– Det sier jo noe om hvor mye historie Bryggen sitter på. Det er det eneste Hanseatiske kontoret i verden som fortsatt har stående bygninger igjen, og det er veldig spesielt.

Før i tiden var det Hanseatisk kontor i London i England, Brugge i Belgia og Novgorod i Russland, men alle disse er i dag hvisket vekk.

Sjøfart: En av delene på Bryggeskipet fra utstillingen «Under Jorden». Et norsk handelsskip fra 1188. Foto: Emil Breistein

Sjøfart: En av delene på Bryggeskipet fra utstillingen «Under Jorden». Et norsk handelsskip fra 1188. Foto: Emil Breistein

Inviterte på vandring

Bakke-Alisøy inviterte til vandring i verdensarven lørdag ettermiddag.

Her fortalte hun de fremmøtte om UNESCO-statusen, de unike bryggegårdene, passasjer og kålhager og hvordan Bryggen i dag vitner om hvordan hanseatene levde og virket i Bergen.

– Selv om Bryggen har brent ned en rekke ganger, har man alltid valgt å bygge opp konstruksjonen stort sett på den samme måten, fortalte hun til de fremmøtte.

Vold: Utstillingen har en rekke sverd, kniver og spyd som ble funnet i de arkeologiske utgravingene etter brannen i 1955.Foto: Emil Breistein

Vold: Utstillingen har en rekke sverd, kniver og spyd som ble funnet i de arkeologiske utgravingene etter brannen i 1955.Foto: Emil Breistein

– Noen ganger har man kanskje fylt litt lenger ut i Vågen og bygget på en etasje ekstra, men man har forsøkt å bygge like bygg på de samme tomtene. Sånn sett er det en sammenheng mellom de byggene som står her i dag, og etableringen av Bergen som by på 1100-tallet.

Lørdag ble det også satt opp tre nye UNESCO-plakater under jubileet.

Dette gjøres for å synliggjøre og avgrense hvilken del av Bryggen som faktisk er verdensarv. De tre plakettene ble satt opp ved Holmedalsgården, Bugården og ved Øvregaten. Det vil også komme en plakett på Finnegården når den er ferdig.

Handel: Ulike krukker som har blitt funnet under de arkeologiske utgravingene. Flere av disse kommer angivelig fra Syria. Foto: Breistein

Handel: Ulike krukker som har blitt funnet under de arkeologiske utgravingene. Flere av disse kommer angivelig fra Syria. Foto: Breistein


Artikkeltags