– Eg é skikkelig kry

I likhet med flere av deres forfedre har brødrene Thomas Augustin Henriksen (18) og Mathias Severin Henriksen (20) stort engasjement i Fjeldets Bataljon.

I likhet med flere av deres forfedre har brødrene Thomas Augustin Henriksen (18) og Mathias Severin Henriksen (20) stort engasjement i Fjeldets Bataljon. Foto:

Bataljonsjef Mathias Severin Henriksen (20) er ikke bare stolt over Fjeldets Bataljon som har jubileum i år. Han bidrar til å føre familietradisjonen videre på det 122.året.

DEL

– Da jeg som liten så min onkel marsjere med Fjeldets Bataljon likte jeg å gå bak som den «rævedilteren» jeg var, ler Mathias Henriksen og legger til:

– Jeg var så kry da jeg begynte. Engasjementet var stort, og buekorpset var det eneste jeg tenkte på.

Etter 15 år i bataljonen tyder det fortsatt på godt engasjement. I år er hans første år som sjef for troppen, og tviler ikke på at han gjerne vil satse på enda et år.

– Hvis ikke hjelper jeg til med det Fjeldets måtte trenge, sier han.

På mandag er det nøyaktig 160 år siden Fjeldets Bataljon ble stiftet mellom Fløyenstasjonen og Skansen – nærmere bestemt på Pitterhaugen. I den anledning har bataljonen fullt program lørdag fra tidlig morgen til natt til søndag.

– Da blir det avmarsj med nattparade.

Slektens gang

Helt tilbake til 1895 har deler av Henriksens slekt, deriblant familiene Kjelby og Seim, vært en del av buekorpsets historie. Henriksens bror, Thomas Augustin Henriksen (18), er også med og har tittel som fanebærer.

– Det som er spesielt med denne familien er at de har vært med så lenge. Vi er heldige som har hatt buekorpsgutter som har vært

Jostein Sørensen er medlem i Fjeldets Bataljon og skriver om bataljonens historie.

Jostein Sørensen er medlem i Fjeldets Bataljon og skriver om bataljonens historie. Foto:

flinke å notere tidligere hendelser. Vi er stolt over vår historie og er vel en av de buekorpsene med mest historie i arkivet, forteller Jostein Sørensen som for tiden skriver historie om Fjeldets Bataljon og strøket rundt.

Men når BA spør om Henriksen vil gi hans fremtidige barn et valg om å gå i buekorps, ler han.

– Jeg liker ikke tvang, men jeg må innrømme at jeg virkelig håper at de ønsker å være med.

Strengere før

Før i tiden var det vanlig at buekorpsguttene bodde i strøket rundt Fjeldets klubbhus i Krybbesmuget. Her har bataljonen hatt tilhold siden 1977. Store barnefamilier bodde her og de hadde gjerne alle seks sønnene i buekorpset samtidig. I dag er det et fåtall som bor i strøket.

– Det var stor forskjell fra den gang og nå. Den gang var det mye strengere. Eksempelvis kommer buekorpsguttene i dag fra blant annet Fridalen, Åsane og Askøy, forteller Sørensen.

Han mener at i løpet av buekorpsenes storhetstid på 70-tallet hadde stort sett alle bataljonene over 100 medlemmer hver. Dette førte gjerne til at etikette og øvelser dermed ble strengere.

– 70-tallet var fantastiske tider for buekorps generelt. Det var nok strengere siden de kunne sette større krav ved så mange deltakere.

– Hvorfor tror du det er en så stor nedgang i antall buekorpsgutter?

– Flere jeg har snakket med av speidere, korps og til og med idrettslag sier antall deltakere ikke er like mye som tidligere. Jeg vil tror det har med den store konkurransen over guttenes fritid hvor databruk har en del av grunnen, sier Sørensen, og påpeker at det går i bølgedaler.

Til tross for færre deltakere enn for flere tiår siden er bataljonsjef Henriksen klar i sin tale:

– Eg é skikkelig kry over å være en buekorpsgutt!

Artikkeltags