Oppdrettsselskapene på Vestlandet soper inn milliarder. Tallene for andre kvartal viser rekorder nesten over hele linjen (se faktaboks).

Likevel skal butikkprisene på både hvit fisk og laks kraftig opp i tiden fremover, varsler bransjen.

– Jeg merker godt på lommeboken at prisene stiger. Alt øker, det er helt forferdelig. Jeg synes spesielt sjømaten, som produseres lokalt, er for dyr. Jeg skjønner ikke at de får det til, sier Bjørn Ulvestad fra Hjellestad.

– Smertegrensen nådd

Vi treffer den unge pensjonisten ved fiskedisken på Blomsterdalen Senter der han skal handle middag til familien på tre: Konen Kristin, datteren Oda (19) og ham selv.

– Er det varer du vurderer å kjøpe mindre av som følge av den generelle prisveksten?

– Ja. Jeg prøver å kjøpe fisk to ganger ukentlig, fordi dette er anbefalt av helsemyndighetene. Nå har en liten pakke røkelaks steget fra 60 til 80–90 kroner. Smertegrensen har nådd for lenge siden og innkjøpene blir stadig vanskeligere. Dessverre tror jeg prisøkningene vi nå ser er permanent, sier forbrukeren.

– Alt koster mer

Konsernleder Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group antyder en prisøkning på mellom 20 og 40 prosent på fiskeprodukter.

– Vi tjener nesten en milliard kroner på ett kvartal, så det er store tall. Vi leverer gode prestasjoner og ser at mye av havbruksvirksomheten vår går i riktig retning. Resultatmessig går det ikke like bra når det gjelder salg og distribusjon ut til sluttkundene. Det tar tid å justere prisene, sier Beltestad til BA.

– Alle bransjer ser ut til å øke prisene i disse dager. Hvor går smertegrensen for Lerøy?

– Vi kan ikke forvente at forbrukeren skal betale 80 kroner for laksepakken én uke, og 160 kroner uken etterpå. Jeg vil legge til at prisene vi har sett den siste tiden ikke er normale. Jeg tror toppen er nådd. Men bergenserne bør være forberedt på gradvis prisvekst på de fleste matvarer, også fisk. Alt koster mer, fra logistikk til emballasje og drivstoff til fiskebåtene våre.

– Frykter du at folk vil spise mindre fisk hvis prisene blir for høye?

– Nei, mat må vi ha. Når det er sagt: Vi må gjøre vårt for å jobbe smartere og utvikle produkter som har en merverdi for kundene, sier Lerøy-sjefen.

Føler seg hakket på

Henning Beltestad mener myndighetene gjør for lite for å sikre en god utvikling for norsk sjømatbransje. Fra scenen på den store konferansen «Vestland på børs» tirsdag sa han dette:

– Jeg føler vi nesten bare blir dunket i hodet og blir nektet å vokse. Vi er kanskje verdens fremste sjømatland. Da synes jeg myndighetene kan heie litt mer på oss, i stedet for å irettesette oss hele tiden.

Lerøy omsatte for drøyt 6,5 milliarder kroner forrige kvartal, det høyeste noensinne. Driftsresultatet ble 712 millioner.

– Trenger bransjen, som tjener så gode penger, offentlig drahjelp? Dere forvalter jo ressursene til det norske folk?

– Vi trenger at rammebetingelsene blir lagt til rette for vekst der det er bærekraftig. Med økt produksjon får du lavere kostnader, og kanskje lavere priser. De burde være mer stolte av og fremsnakke næringen, ikke bare hakke. Vi driver den mest bærekraftige produksjonen av proteiner. På slike målinger ligger Grieg, Lerøy og Mowi på topp i verden.

Ivan Vindheim, administrerende direktør i Mowi ASA, kaller andre kvartal 2022 for «historisk».

– Driftsresultatet på 3,3 milliarder kroner er ny rekord med klar margin. Historisk har vi aldri sett slike laksepriser tidligere, som er en driver. Det sammen gjelder gode volum og god biologi i anleggene våre. Vi har et fôr som er i verdensklasse. Det er stor forskjell på betalingsviljen for laks, men Mowi har god inntjening i alle land. 70 prosent kommer fra Norge, sier Vindheim.

Les også

Evnen til å stå løpet ut