Da Byrådet Harald Schjelderup startet sitt arbeid etter valget høsten 2015, var et av de nye grepene fra Ap, V og KrF, at det skulle vurderes å etablere en byarkitekt. Og ikke bare en enkelt byarkitekt alene – men et helt fagmiljø, en etat.

I byrådsplattformen sto det skrevet: «En ytterligere urbanisering av byen stiller strengere krav til arkitektur av høy kvalitet. Arkitektoniske kvaliteter må gis større betydning, og byrådet vil vurdere å etablere byarkitekt etter modell fra Byantikvaren».

En direkte foranledning til det politiske engasjementet for å stille strengere krav til arkitektur og byplanlegging, hadde sin bakgrunn i et debattinnlegg i Bergens Tidende av Jon Geir Høyersten og Erlend G Høyersten i februar 2015, med flengende kritikk av det de kalte Tilfeldighetenes by.

Les også

Vil høre bergensernes stemme: – Nå handler det om folk

Som ny byråd satte jeg umiddelbart i gang arbeidet med å få utviklet verktøykassen for et kvalitetsprogram for byutviklingen. Med bestilling av kart over sammenhengende grøntstrukturer, kulturminneplan, arkitekturstrategi, sjøfrontanalyse for å nevne noe.

Ambisjonene ved etableringen av byarkitekten var høye. Det var et uttrykt mål at byarkitekten skulle styrke kommunens arbeid med å skape design og arkitektur med høy og fremragende kvalitet og plassere Bergen på kartet internasjonalt. Byarkitektkontoret skulle være profilert, med en klar, tydelig og fri faglig stemme. Ønsket var å skape en smeltedigel for bydebatt innen byutvikling, arkitektur og design. Intet mindre.

Høsten 2017 åpnet Byarkitekten dørene til åpne lokaler på gateplan i Domkirkegaten 4. I dag teller etaten seks ansatte. Og Maria Molden, Bergens første byarkitekt i nyere tid, tok fatt på oppgavene med stor entusiasme og energi og med ønske om å være brobygger.

Les også

Kommunens store planer tar «evig» tid: – Vi må få farten opp

Mye er gjort på fem år, både med å utvikle Arkitektur- og byformstrategi, bidra til dialog og løsninger i en stor mengde konkrete byggesaker, sammen med Raftostiftelsen koble Bergen på et internasjonalt nettverk der hele byggebransjen blir sett på i forhold til menneskerettigheter og der arkitektur blir et verktøy for å skape god integrering.

Utstillingen «NABO: Hvordan skal vi bo sammen» på KODE fra mai til september i år, utforsket visjoner for fremtidens boformer og fellesskapsløsninger. Her samarbeidet Byarkitekten med KODE, Nasjonalmuseet og arkitektkontoret Helen&Hard. Ikke mindre enn 21 nabokvelder ble arrangert i utstillingen, for å løfte diskusjonen om boliger og byutvikling fra mange vinkler, fra deleboliger til bærekraft.

I disse dager planlegges prosjektet FutureBuilt, i utgangspunkt startet i Oslo og nabokommuner, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, ENOVA, Grønn Byggallianse, DOGA, Norske arkitekters landsforbund og Direktoratet for byggkvalitet. Målet er å realisere 100 forbildeprosjekter, som overoppfyller FNs bærekraftsmål og Parismålene. Her settes grønne visjoner ut i praksis, det skal jobbes innovativt med arkitektur, bærekraft og sirkulære løsninger.

Hvordan ser det så ut i Bergen og hvordan oppleves bomiljø og bykvalitet i de ulike bydelene? Det er ikke vanskelig å finne dårlige eksempler. Byen vår har en sterk identitet – i utgangspunktet knyttet til den gamle middelalderbyen. Det trengs en bevisstgjøring om identitet og uttrykk i de nye bydelene.

Rebyggingen i bilbaserte bydeler roper på Byarkitekten og på et godt samarbeid mellom Plan- og bygningsetaten som innstiller i saker etter Plan- og bygningsloven, Byantikvaren, Bymiljøetaten og andre gode fagfolk i kommunen. Og det trengs en løsningsorientert dialog tidlig mellom utbyggere, byarkitekt og de øvrige fagmiljøene i kommunen. Det kreves utbyggere som tar sitt ansvar for å utvikle gode prosjekt og det kreves sterke politikere som ikke gjennom enkeltavgjørelser vanner ut det kvalitetsprogrammet en tettere by trenger.

Les også

Byrådet vraker halve havnestyret: – Har ikke følt oss motarbeidet

Samspill, men også upopulære avgjørelser må til for å bygge og rebygge en klimanøytral og menneskevennlig by. Sammenhengende grønne områder for å ivareta biologisk mangfold, gode byrom – møteplasser i en travel by, identitetsskapende bygningsmiljø med både kulturarv og ny og dristig arkitektur, en vakker by som har en bevisst kunstpolitikk i det bygde landskapet.

Det var en premiss ved etableringen av byarkitekten, at arkitektur skal kobles med kunst og klima – slik at kreativitet bringes inn i den bergenske arkitektur fra kunsten og slik at klima- og miljøriktige løsninger er selvsagte valg i alt byggeri.

Da byantikvaren ble etablert for tre tiår tilbake ble det gjort med Oslo som forbilde. Denne gangen er det Oslo som har Bergen som modell og som prøver å få på plass en byarkitekt, uten å komme helt i mål. Stavanger tenker på det samme, og Trondheim fikk på plass byarkitekt i 2021.

Med bergensernes temperament og engasjement er det viktig å ha en byarkitekt med tydelig stemme. Gratulerer med dagen, stå på!