Gå til sidens hovedinnhold

Byggebransjen slakter kommunen og byråd Bakke får kjeft: – Politisk ledelse kunne vært mer ydmyk

Allerede i 1995 var kommunens trege saksbehandlingstid i plan- og byggesaker en kampsak for Bergen Næringsråd. Nå, 26 år senere, er alt så mye verre ifølge en undersøkelse.

For abonnenter

– Vi må spytte i nevene og komme i gang, sa en beskjemmet varaordfører Ole-Jørgen Johannessen i 1995 ifølge boken om Bergen Næringsråd 1845-2020.

Fra april til juni i 2021 utførte Bergen Næringsråd og Plan- og bygningsetaten en undersøkelse sammen, om hvordan bransjen oppfatter kommunen.

Resultatene herfra var det ikke mye å juble for, for noen.

– Ja, nå skal vi snakke om noe vi har snakket om mange ganger før, innledet Espen Børhaug i Bergen Næringsråd.

Det handler om hvordan de som planlegger, bygger og vil bygge boliger og næringsbygg i Bergen opplever at kommunen fungerer.

Her er kjernen:

Kommunen er for lite opptatt av å komme frem til gode løsninger, de har for lite tillit til aktørene, de for opptatt av detaljer og krav, de er for lite tilgjengelige - og interne avklaringer i kommunen er ikke koordinert. Kommunen har for lite fokus på fremtid.

Ok på høflighet

– De opplever at nivået på saksbehandling er for personavhengig, sier Ingvild Nordtveit i firmaet Sweco som har utført undersøkelsen.

Kommunen oppleves også som for rigid, og spesielt trekker utbyggerne frem estetikkparagrafen som vanskelig å forstå kommunens holdning til.

Også byggesaksbehandlingen oppleves som lite forutsigbar og effektiv, og de mener nivået på saksbehandlere varierer voldsomt.

Det eneste bransjen var tålig fornøyd med var kommunens høflighet som fikk en firer på en skala fra 1 til 6.

– Det er nedslående, men ikke overraskende. Det er i tråd med det jeg har hørt fra våre medlemmer gjennomgående de 14 årene jeg har ledet Bergen Næringsråd, sier Marit Warncke.

Undersøkelsen viser hvordan bransjen opplever Plan- og bygningsetaten. På en skala fra 1-6 er kommunens kvalitet på planbehandlingen rangert dårligst.

Den får karakter 2,0, mens de gir kommunen 2,6 på forutsigbarhet og likebehandling. 48 prosent mener planprosessen er i svært liten grad forutsigbar. Altså en 1-er på skalaen. Ellers ligger resultatene jevnt rundt 3.

Warncke roser kommunen for å være med på undersøkelsen. Og byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) var på podiet for å svare på en del spørsmål fra næringsrådet, men han gikk offensivt ut.

– Vi hadde et skifte i 2015. Mange i bransjen innrømmer at mye som var bygd til da ikke er nødvendigvis var pent å se på, hadde dårlige solforhold og dårlige uteareal. De stemte inn partier som ønsker mer kvalitet i fortettingen, og det fører til en endring.

– Det jeg ser som går igjen, er at de som leverer forslag i tråd med overordnet plan får ting kjapt gjennom. Også plankonsulentene til utbyggerne kan sette seg mer inn i ting, og levere raskere svar. Her går det begge veier.

Har gått i klinsj

Han erkjente at han har det politiske ansvaret for tjenestene som leveres i etaten, men mener at bransjen kan se litt på de planene som går raskt gjennom og se på hvorfor.

– Dette forsøkte vi å få til i 2019, men da skjedde det ikke. Men greit, denne undersøkelsen ser vi frem til, repliserte debattleder Espen Børhaug.

Bakke forklarte at han har gått i klinsj med utbyggingsforslag i pressområder, med gamle planer vedtatt før estetikk og bomiljø sto høyt på agendaen.

Byråden oppfordret utbyggerne til å ta til seg trender og signaler i stedet for å gnure rundt med gamle ønsker.

– Og jeg har et tips til utbyggerne, ikke betal for mye for tomten!

– Hvis man kjøper en tomt og skal bygge boliger, og ikke kan få gevinst uten å maksimere utnyttelsen og minimere kvalitetene, så har man betalt for mye. Folk trenger gode steder å bo.

Charlotte Spurkeland i Høyre ble utfordret på at bildet ikke var mye bedre når Høyre satt i styringen.

– Men dette er ikke dagen for bortforklaring. Jeg får e-poster fra folk som er fortvilet hver dag, og skulle ønske vi hadde en byråd som sa han hadde lyst å fikse det, sier hun.

– Russisk rulett å kjøpe tomt i Bergen

Marie Therese Haukeland i Heldal Eiendom, en noe mindre lokal aktør i bransjen i Bergen, fortalte at saken på bordet omhandler hele firmaets fremtid, og byens fremtid.

– Å kjøpe en tomt, som ligger i byggeområde, det er nesten som å drive med russisk rulett. Vi vet ikke hva vi får til.

På Midthunhaugen kjøpte de en tomt i 2017 merket av til bygging. De foreslo 22 enheter, rekkehus og leiligheter. Nå håper de på 16.

– Det koster like mye å regulere 15 enheter som 50 enheter. Vi risikerer å miste mange små aktører, og bare få bygd store bomaskiner. Er det dette dere politikere ønsker? At vi må bo mindre og tettere, er alle enig i, men Roma ble ikke bygget på en dag.

Hun ønsker at kommunen og bransjen skal jobbe sammen om å bygge byen.

– Mitt håp er en god dialog fra starten av, og at vi sammen lager en plan vi begge kan forholde oss til.

Etatsdirektør Mette Svanes oppsummerte debatten og undersøkelsen. Hun sa at hun i likhet med Marit Warncke måtte innrømme at mye av det som er avdekket er nedslående.

– Og noe av dette er overraskende. Og i alle fall litt dumt. Vi har gjort mange tiltak siste årene som ikke har gitt resultater ennå. At kommunen og bransjen kommer tettere på hverandre, det er viktig.

Regiondirektør Jorunn Nerheim i Obos sier at hun hadde forventet at den politiske ledelsen (les byråd Thor Haakon Bakke) hadde vist noe mer ydmykhet, og tatt resultatene inn over seg.

– Vi kan ikke være den dårligste byen i Norge på dette, vi skal være den beste. Dette er et politisk ansvar de må ta inn over seg.

– Hva tar du til deg fra dette møtet, Bakke?

Generelt kan både vi politikere og fagfolkene som er i kommunen alltid bli bedre, akkurat som de private aktørene. Denne undersøkelsen gir et godt grunnlag for å få til det.

– Hva med påstanden om at du er for lite ydmyk?

– Min mor pleier å si at jeg har et klessetryne, men jeg mener absolutt det er mye viktig her som både politikere og fagfolkene må ta til seg. Det sa jeg flere ganger. Men det er jo også viktige ting her jeg mener utbyggerne må reflektere over, som for eksempel hvorfor noen planer går mye raskere gjennom enn andre.

Kommentarer til denne saken