Helt siden Camilla Gjerde Lund var liten, har hun hørt dårlig.

Men i stedet for at tegnspråk var en del av oppveksten, fikk hun høreapparat og ble satt helt foran i klasserommet, så hun lettere kunne følge med på lærerne.

Gjennom hele livet forsøkte hun å ignorere hørselstapet sitt. Det gikk bra, helt til hun møtte veggen og ble utbrent for tre år siden.

For 35-åringen ble løsningen å lære seg tegnspråk.

Sosialt døv

– Med briller ser du godt med én gang. Men et høreapparat bare forsterker lydene, du har fortsatt dårlig hørsel. Det er mye desinformasjon der ute. De fleste tror automatisk at om døve snakker bra, betyr det at de også hører bra. Det er ikke slik, sier Lund.

Hun forteller at det å sitte i et lyst og stille rom med bare journalist og fotograf å forholde seg til, går helt fint.

Men å delta på en konferanse eller fest med mange mennesker og mye støy for eksempel, det går ikke. Det er som om hun møter på en vegg av støy. Hun registrerer at folk snakker, men hvem som snakker når, og hva blir sagt, det er vanskeligere å få tak i.

– Det er som om alle mumler, og alle lydene blir en grå grøt. Det blir for belastende over tid, forklarer hun, og sier det kalles å være sosialt døv.

Å hele tiden gå rundt og være på vakt for om noen sier noe, og anstrenge seg for å få med seg alt som blir sagt, tar på.

Ål folkehøyskole

Men å lære seg et helt nytt språk er ikke gjort i en håndvending.

Etter et par tegnspråkkurs i Bergen bestemte 35-åringen seg for å bruke 100.000 kroner av egen lomme for å dra til Ål folkehøyskole for døve.

Der har de ulike linjer for døve, hørselshemmede og hørende som vil lære seg tegnspråk. Og den beste måten å lære seg et nytt språk er som kjent å omgi seg med folk som snakker språket døgnet rundt.

– Jeg hadde ikke lyst til å ta opp lån for noe jeg mener jeg i utgangspunktet burde fått, eller lært tidligere. Men å lære meg tegnspråk er nødvendig for at jeg skal ha god livskvalitet, og gjør at jeg føler meg trygg med andre som deler de samme utfordringene som meg.

Og kanskje det viktigste: sammen med tegnspråkbrukere kan Lund senke skuldrene, og føle seg som en normal person.

Med kamera på slep

– Det var veldig tøft i starten. Læringskurven var bratt, og jeg forsto ingenting. Etter to-tre måneder gikk det bedre, sier hun.

Omtrent samtidig som 35-åringen startet reisen for å lære seg det nye, da ukjente språket i fjor vinter, var også et filmteam på Ål for å dokumentere hverdagen til lærere og elever ved folkehøyskolen.

Dokumentarserien «Ål inn» kom på NRK Nett tidligere i februar.

Lund smiler, og sier at det er bra at hun ikke er redd for å dumme seg ut på TV nå som hele Norge får se henne streve med å lære seg språket.

– Jeg håper serien vil inspirere hørselshemmede og høreapparatbrukere til å lære seg tegnspråk. Det er dessverre mye skam knyttet til tegnspråk, men også mye stolthet. Det er trist om folk ikke ønsker å bruke språket som er til for dem.

Gir et innblikk i norsk tegnspråk

Produsent Marte Mørkved-Romstad i Fabelaktiv forteller at da NRK åpnet for serier med mer tegnspråkelig innhold, var regissør Rune Sæterstøl raskt ute med forslaget om å gjøre noe på folkehøyskolen på Ål.

– De er jo den eneste folkehøyskolen i Norge der alle bruker tegnspråk. Samtidig er det snakk om ungdommer på lik linje med alle andre, som holder på med sitt. Jeg håper folk får et innblikk i hvordan tegnspråk fungerer i Norge.

Generalsekretær i Norges døveforbund, Petter Noddeland, skriver i en sms til BA at han synes «Ål inn» gir et godt bilde om døve, folkehøyskolen og tegnspråk generelt.

– Det er en del av den norske kulturarven, men ikke en veldig kjent del. Vi vet at det er mange fordommer og misforståelser om miljøet, derfor er serien viktig.