Cøliaki er en autoimmun sykdom som ubehandlet kan få alvorlige konsekvenser. Per i dag er den eneste behandlingen av cøliaki et strengt glutenfritt kosthold, selv om nye studier kan tyde på at andre behandlingsmuligheter kan benyttes i fremtiden.

Selv om forekomst av cøliaki er relativt stabil på en – to prosent av befolkningen, har markedet for glutenfrie matvarer økt i Norge, som i hele den vestlige verden.

Det kan være mange årsaker til at flere enn før velger en glutenfri diett. For det første tror stadig flere at de reagerer på gluten og kutter glutenholdige produkter fra kostholdet. For det andre unngår mange hvete på grunn av antatte helsefordeler, og gluten er tenkt å være tilknyttet mage- og tarmlidelser, forskjellige hudproblemer, tretthet, migrene og vektøkning. Derfor starter et økende antall pasienter med glutenfritt kosthold for sine uforklarlige plager fra fordøyelsessystemet.

Men det er faktisk bare tre lidelser som er relatert til gluteninntak. Disse er cøliaki, hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Mens gluteninntak hos dem med cøliaki kan få alvorlige konsekvenser, kan de andre gi kraftige og plagsomme symptomer, men som ikke skader kroppen.

For å ta den første først, så skyldes cøliaki en overfølsomhet for gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Hvis en cøliaker får i seg gluten, vil tynntarmens slimhinne bli forandret, tarmtottene redusert, og evnen til å ta til seg næringsstoffene i maten vil svekkes. Ubehandlet cøliaki involverer en rekke følgesykdommer og gir en økt risiko for kreft i mage- og tarmkanalsystemet.

Les også

Kroppen din tåler mye mer enn du tror

Vesentlig flere enn de en – to prosentene av befolkningen som har cøliaki, har ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Denne tilstanden bør antakelig skifte navn til «ikke-cøliakisk hvetesensitivitet», fordi pasientene ikke reagerer på protein- (gluten-) delen av hvete, men får symptomer av karbohydratdelen av hvete, som kalles fruktaner.

Den tredje tilstanden, hveteallergi, oppstår med allergiske mekanismer, der kroppen reagerer på proteinene som finnes i hvete. Dette kan være både en matallergi og/eller en kontaktallergi. Symptomene kan være alt fra oppkast, diaré og kolikksmerter, til kløe, utslett og/eller pustebesvær. Hveteallergi kan også være en kryssreaksjon med gresspollen.

Hensikten med å belyse forskjellen mellom de ulike glutenrelaterte lidelsene, er å forstå viktigheten av et strengt glutenfritt kosthold for dem som lider av cøliaki, hvor små mengder gluten kan gi alvorlig sykdom. De må bruke glutenfri kost resten av livet, i motsetning til ved irritabel tarm, ikke-cøliakisk hvetesensitivitet eller andre lidelser.

Les også

Slutt med skoleveiing!

Det er derfor viktig å finne riktig diagnose. Alle som har mage-tarm plager relatert til inntak av hvetemel, må oppsøke lege for å få riktig diagnose og kartlegge om de har cøliaki, hveteallergi, ikke-cøliakisk hvetesensitivitet eller irritabel tarm.

Diagnosen cøliaki blir stilt ved ulike prøver. I noen tilfeller må vevsprøvene fra tarmen gjentas flere ganger. Derfor må man ikke begynne med glutenfri diett uten at diagnosen er endelig stilt, fordi ved manglende svar må man igjen spise glutenholdig kost før testen blir tatt på nytt.

Glutenfri mat er ofte mindre næringsrik enn vanlig mat, og derfor advares pasienter mot selvdiagnostisering. Det blir ofte tilsatt ulike tilsetningsstoffer og/eller økt fett/lipidnivå for å kamuflere den manglende mengden av gluten, som gjør at glutenfrie produkter kommer dårligere ut enn identiske hvetebaserte alternativer. Glutenfrie produkter inneholder også ofte mindre fiber enn tilsvarende hvete-holdige produkter. Det finnes for øvrig en rekke naturlige glutenfrie produkter som er næringsrike og gode valg for alle (cøliaki eller ei), som for eksempel quinoa og bokhvete.

Å spise hvetefritt eller hveteredusert av andre helsemessige årsaker kan for noen med mage-tarmplager gi reduksjon av symptomer, men ernæringsmessig er det liten gevinst å hente på å velge glutenfrie produkter. Glutenfri mat som en trend er derfor ikke en trend som automatisk medfører noen ernæringsmessig helsegevinst, slik mange kanskje tror.