Gå til sidens hovedinnhold

Covid-effekten på boligmarkedet

Det skulle gå så galt. Det var 2008 en gang til. Men nå viser tall fra alle OECD-land at boligprisene stiger. Og på lang sikt vil trolig byene bli mer attraktive.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da vi gikk inn i pandemien med alle tiltak og restriksjoner, var det mange som spådde boligkrasj. Flere viste til finanskrisen med de utfordringer mange land hadde da. I Norge så vi i fjor at en rekke store transaksjoner ble stoppet helt i starten av pandemien. Flere selskaper innførte investeringsstopp og mange enkeltmennesker ble oppriktig og helt forståelig bekymret.

Men nå har vi boligfasiten. Det som så ut til å bli en nedtur, ble en «opptur» for boligprisene. Det er egentlig ganske rart. For dette har tross alt skjedd når det har vært rekordhøy arbeidsledighet, mye usikkerhet og en god del konkurser. Og dette har altså skjedd i svært mange land. Britene som har hatt den største økonomiske tilbakegangen på flere hundre år, hadde over åtte prosent boligprisvekst i fjor.

Det er noen åpenbare forklaringer:

Når vi er mer hjemme, blir vi mer opptatt av nettopp hjemmet.

«Alle» land har lave renter.

Mange planlegger å fortsette med hjemmekontoret etter at pandemien er over.

Men så er jo spørsmålet om dette bare er en boble? Her strides de lærde. Det er utvilsomt slik at ingenting vokser evig. Det vil alltid komme korreksjoner. Problemet med boligmarkedet, slik som i Norge, er at det er for lite av denne varen som alle må ha. Og når vi da i tillegg får ting som lave renter og større interesse for hjemmet, så sier det seg selv hvordan det må gå.

Les også

Livsviktig i går, men glemt i dag

I Bergen har vi nå en debatt om Dokken og hvem som skal ha råd til å bo der. Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) har prisverdig tatt til orde for at det skal legges til rette for et mangfold. Til en viss grad kan det løses med kommunale utleieboliger, reserverte leiligheter for førstegangskjøpere og andre boligsosiale tiltak. Men det viktigste tiltaket er å bygge mange nok boliger i hele Bergen.

Et annet interessant spørsmål for både Dokken og andre områder i byen vår, er hva slags boliger som skal bygges. Kan det tenkes at alle fremtidens boliger inneholder hjemmekontor? Eller kanskje at alle blokker har en førsteetasje hvor det er såkalt «coworking» for dem som kan arbeide fleksibelt?

Det kan virke merkelig å legge til rette for dette i byen, hvor det tross alt er mange arbeidsplasser og det er lite areal til overs. Men i konkurranse med nabokommuner som har mer plass og hvor hjemmekontor fort er blitt standard, vil også de som bor mer sentralt ønske seg muligheter til å arbeide tett på hjemmet, selv de som har mulighet til å sykle til et kontor i sentrum.

Vi er mange som savner det daglige fellesskapet, men det er også nok av undersøkelser som viser at veldig mange vil ønske seg mer fleksibilitet i årene som kommer. Dette bør både utbyggere og planleggere ta høyde for når nye planer legges.

Les også

Gi barna våre en skikkelig byfest

For transportutfordringene i byene er denne utviklingen veldig interessant. Hva om økt fleksibilitet fjerner noe av rushtiden? Ifølge trafikkforskere er det bare noen få prosent endringer i trafikken som skal til for å bli kvitt kø. Kanskje er covid-19 og fleksibiliteten som kommer, mer effektiv mot rushtid, enn såkalt rushtidsavgift?

Tar vi i tillegg med at den såkalte mikromobiliteten, med el-sykler, el-sparkesykler osv, er det spennende å se for seg et bybilde med ganske mange andre muligheter enn hva vi så for oss før pandemien startet. Dette sammen med byrådets planer om en blå bybane (el-båter i byfjorden), vil trolig skape helt nye ferdselsårer.

Jeg blir egentlig ganske optimistisk med tanke på fremtiden. Med alt som skjer av større samfunnsendringer, teknologiske fremskritt, viktige politiske initiativ og farten pandemien har gitt oss på ulike former for omstilling, er det umulig å ikke se for seg en grønnere og mer trivelig fremtid.

Les også

Det beste pandemien gir oss er tid

Noen har vært redde for at byene vil tape fordi det blir lettere å bo utenfor med hjemmekontor. Men hva om det er motsatt. At byene bare blir mer og mer attraktive?

Tid kastet bort på køer, lunger som ødelegges av forurensing og støy som forpester uteområder er noe av det som gjør storbyene lite attraktive. Men vakre, gøyale, rene og aktive byer uten dette, er attraktive for alle.

Pandemien har endret mye. Men det er vanskelig å vite hva som er den konkrete effekten for byutviklingen og boligmarkedet på litt lengre sikt. På kort sikt har vi fått økte boligpriser. På lang sikt vil vi trolig få en endret by.

Kommentarer til denne saken