Hvorfor er det slik, og hva betyr det å være feminist-feminist?

For meg er det en selvfølge at alle mennesker burde være frie, og likestilte, uansett kjønn. Og da passer feminismedefinisjonen meg fint.

For en feminist er en person som innser at samfunnet fortsatt lar kjønn prege, og tidvis avgjøre hvilke utfordringer enkeltmennesker møter i sin hverdag, og prøver å gjøre noe med det. Likevel florerer det av fordommer mot feminister. At vi er mannehatere, og ekstreme rødstrømper uten noen form for humor. Sannheten er at feminister er like forskjellige som alle andre mennesker i verden, men vi har én felles forståelse om at likestilling fortsatt trengs.

Her er noen av mine grunner for at jeg kaller meg feminist:

Her hjemme i Norge synes jeg det grunnleggende urettferdig at én av ti kvinner i Norge rapporterer at de har blitt voldtatt, samtidig som kun én prosent av disse anmeldelsene faktisk ender i dom. Og løfter vi blikket utover våre egne landegrenser er det over 600 millioner kvinner i verden som lever i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Som kvinne i mange land har man få rettigheter, og det er bevist at pandemien har begrenset rettigheten ytterligere hvor blant annet bruken av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap har økt de siste to årene.

Og jeg er selvfølgelig feminist for transpersoner. For det er tragisk at man risikerer sitt eget liv for å leve ut sin egen kjønnsidentitet. Feminismekampen har alltid vært en kamp for rettigheter, og da må man også kjempe for andres rettigheter også.

Og derfor er jeg også feminist for gutta; fordi psykisk helse er vanskeligere å snakke om som gutt, og fordi 2 av 3 selvmord begås av menn, og fordi dropout-statistikken på videregående domineres av gutter.

Alt dette er likestillingskamp, og da er det feminismekamp.

Så om det er dette du mener er «feminist-feminist», så er jeg vel «feminist-feminist». Det jeg iallfall er sikker på er at jeg er feminist. Og det tror jeg du også er, selv om du kanskje ikke liker ordet.