Gå til sidens hovedinnhold

Da min far ga navn til en tunnel

Artikkelen er over 2 år gammel

Byråkratiets mølle trenger ikke alltid male sakte. Dette er historien om da min far ga navn til en tunnel.

For abonnenter

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Siden 1965 har tunnelen ligger der og knyttet sammen Bruvik på Osterøy med omverdenen. Den 426 meter lange, inntil i fjor navnløse, tunnelen på fylkesvei 360 mellom gårdene Havrå og Vimmalvik skjærer seg gjennom en stupbratt fjellknaus som heter Struken. I over femti år har tunnelen på lokalt folkemunne gått under det originale navnet «tunnelen».

Inntil nylig. Plutselig en dag var det dukket opp et navneskilt i tunnelmunningen. Det forkynte at «tunnelen» fra nå skal gå under navnet Struksentunnelen. Folk flest ofret neppe skiltet en tanke, men det gjorde min far, som tråkket sine barne- og ungdomssko i de bratte fjellsidene på nå fredede Havråtunet.

– Slik kan vi ikke ha det, må han ha tenkt da han så det blå skiltet med hvite bokstaver.

– Jeg ringer ordføreren.

Så, med en liten skepsis om at en travel ordfører kanskje ville synes dette var en for liten sak å bruke tid på, plukket 87-åringen opp telefonrøret. Skepsisen viste seg ubegrunnet. Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll grep umiddelbart fatt i saken, og kontaktet Statens navnekonsulenter. Sammen fant ordføreren og navnekonsulenten ut at min far hadde en god sak. Det endte på en litt uvanlig måte.

Da ordføreren ringte tilbake til min far, var det med et litt uvanlig tilbud: Fra Statens navnekonsulenter fikk min far tre alternativer til navn på den tilårskomne tunnelen. Det hører med til historien at navnet Vimmalviktunnelen ble diskutert før de tre konkrete alternativene kom på bordet. Den diskusjonen avdekket et åpenbart problem:

– Det heter det jo bare i den ene enden, sa ordføreren til min far. Etter kort tid ble de enige om at det var en fordel at tunnelen het det samme i begge ender. Så Strukentunnelen var det mest aktuelle alternativet. Min far bestemte seg for det.

Men reglene må følges, så ordføreren opprettet navnesak for å få bort den irriterende s-en som hadde sneket seg inn på skiltet. Under normale forhold er det en nokså tidkrevende sak, med regler og retningslinjer og høringsinstanser og så videre involvert. I dette tilfellet må prosessen ha gått svært så smidig.

For allerede noen få uker etter at navnesaken var opprettet, var det nye skiltet på plass. I dag er det Strukentunnelen, og ikke Struksentunnelen, de veifarende kjører gjennom når de er på vei fra eller til Bruvik. Behørig valgt av min far.

Ordfører Skeidsvoll var ikke klar over at det nye skiltet allerede var på plass da jeg snakket med ham denne uken. Humrende måtte han innrømme at det nok er den navnesaken han har vært borti som er raskest avgjort. Navnesaker kan være tidkrevende materie i kommunale møterom.

Dette blir neppe en presedens for navnesetting av tunneler. Men kanskje sentrale myndigheter som har gjort «store og robuste kommuner» til sitt favorittbegrep, likevel kan ha noe å lære her. Osterøy kommune har bare litt over 8000 innbyggere. Den har gått klar av kommunereformen, og vil fortsatt stå på egne ben etter neste årsskifte.

At den ikke blir en mastodont gjør det nok lettere for eldre herrer og andre å plukke opp telefonrøret og ringe ordføreren når de er misfornøyd med noe. Som for eksempel et tunnelnavn.

Kommentarer til denne saken