– Han ble sist sett i går kveld, og bilen hans er den vi ser på parkeringsplassen her. Politiet har oppgitt at mannen har psykiske problemer, og bedt oss i Norske redningshunder om å bistå i søket, sier Marie Hesjedal og peker på en grå van like bortenfor. En mann i 20 årene er meldt savnet.

Hun gir beskjeden til Wenche Listøl og jakt golden retrieveren Oscar (5), som får beskjed om å snuse opp den savnedes spor.

Wenche Listøl tar beskjeden på største alvor. Hun vet at det kan ende med enten et negativt eller positivt søk: en person som ikke lenger er i live, eller én det er håp for å redde.

Oscar (5) tar beskjeden med glede. Han logrer ivrig, og gjør seg klar til å finne den savnede.

– For Oscar er det å spore opp mennesker den gøyeste leken han vet om. Han er like mye frivillig som oss hundeførere, og har like mye indre motivasjon som oss. Hans største motivasjon er denne ballen, som er hans belønning når han gjør et funn. Han vil gå i døden for å få den, sier Listøl og putter ballen i lommen.

Søket starter. Blir den savnede funnet i tide?



På sporet

Oscar ble godkjent redningshund i 2018 og har deltatt på rundt ti redningsaksjoner hittil i sin karriere.

– Oscar er spesielt god på å følge fotspor, roser Wenche Listøl og setter Oscar i drift.

Jakt golden retrieveren går bort til bilen og får raskt ferten av noe. Han følger sporene med presisjon, sikksakk og i sirkler. Det er tydelig at noen ikke ønsker å bli funnet, men Oscar er utholdende og det gir resultater. Ved å bjeffe indikerer han at bak et blått skur med høyspentledninger, skjult for det blotte øyet, er det et menneske.

Listøl undersøker og bekrefter at personen Oscar har funnet stemmer overens med beskrivelsen av den savnede mannen i 20-årene.

Han er i live.

Hun roser Oscar og gir ham ballen i belønning, så ringer hun øvingsleder Hesjedal og oppgir posisjonen.

– Glimrende jobbet, Oscar besto øvelsen med glans. Dette lover godt for re-godkjenningen hans i år, svarer Hesjedal og gir beskjed om at Oscar og resten av laget skal samles.

Bli kjent med flere av hundene lenger nede i saken!

De motløse

Øvelser som dette er noe Wenche Listøl (49) og jakt golden retrieveren Oscar (5), Marie Hesjedal (33) med border colliene Flint (9) og Topaz (2), Matz Øen (23) med schæferen Pasco (2), Narve Nielsen (50) med rottweileren Styrk (6) og Frid Kuraas (51) med blandingshunden Alfred (7) frivillig bruker mye tid og penger på.

De trener to ganger i uken fellesskap, samt daglig egentrening. En del av utdanningen dekkes av organisasjonen, men mye betales fra egen lomme.

De må være best mulig forberedt når lek og øvelse, blir til en reell hendelse.

Helt siden 1956 har den frivillige organisasjonen Norske redningshunder (NRH) bistått politiet i leteaksjoner. I 2019 ble NRH innkalt til 476 redningsaksjoner på landsbasis. 49 av dem ble funnet i live.

– Som følge av at alle nå har telefoner med GPS, har det blitt stadig færre oppdrag der noen bare har gått seg vill. Primært leter vi etter demente som ikke vet at de er forsvunnet, og de som ikke vil bli funnet; de suicidale, eller motløse som vi kaller dem, forteller Wenche Listøl og forklarer.

– Vi kaller dem for motløse, i stedet for suicidale, for innerst inne ønsker og trenger de hjelp. De fleste forsøk på selvmord er nettopp rop om hjelp. Da er det så viktig at vi kommer tidsnok.



Frykter økning

Helseminister Bent Høie har uttrykt bekymring over antall selvmord i Norge. Statistikk viser at det er tre ganger så mange som begår selvmord, enn som dør i trafikken.

I 2018 var det 674 personer i Norge som tok sitt eget liv. 472 av dem var menn, hovedsakelig unge menn.

Høie frykter nå en økning i antall selvmord, som følge av koronakrisen. Norske redningshunder kan dermed bli viktigere enn noensinne, og forbereder seg deretter.

– Foreløpig har det ikke vært økning i antall oppdrag, og vi håper at det holder seg slik. Vi har fokus på mental trening og forberedelse i vår opplæring av hundefører og hunder, som tar ca. tre år avhengig av hundens progresjon. Vi øver mye på hvordan det er å komme frem til et sted hvor noen har tatt sitt eget liv, for det kan fort bli en realitet for oss, sier leder for NRH Hordaland, Frank Listøl, som selv har en fartstid på 21 år i NRH.

– Hva er viktig for at dere som hundeførere skal være best mulig forberedt i en leteaksjon?

– Det er svært viktig at politiet deler relevant informasjon de har om den savnede, med oss. Da er vi hundeførere bedre forberedt på hvilke syn som kan møte oss, sier Frank Listøl.


Flint har 110 redningsaksjoner

Når alarmen går og ekvipasjer fra NRH innkalles til en redningsaksjon, blir hver hundefører og redningshund som takker ja til å delta, tildelt et leteområde. Border collien Flint (9) har siden hun ble godkjent i 2015, vært med på hele 110 redningsaksjoner.

To ganger har Flint funnet personer som har valgt å ta sitt eget liv.

– Flint er særlig flink til å jobbe på overvær, nemlig å lukte personer i vinden, roser Marie Hesjedal, og påpeker så at letearbeid er lagarbeid.

– Det er hunder som er like flinke som Flint som aldri har funnet en person, det kommer an på leteområdet man får. At man er med på å avgrense området det letes i, er vel så viktig i arbeidet om å finne den savnede. Vi er et lag, sier Hesjedal.

– Hvordan var det for deg de gangene Flint fant noen som ikke var i live?

– Det går selvfølgelig inn på en, når man finner en person som har valgt å ende livet sitt. Men man har en jobb å gjøre, og forsøker å skape profesjonell distanse. Det var dagslys begge gangene, jeg så på avstand at livredning ville være nytteløst. Det ville nok vært mer brutalt om jeg måtte gå nærmere. Jeg fulgte protokoll, og ventet til hjelpen kom, sier Hesjedal.

– NRH ivaretar virkelig sine egne. Med Kameratstøtten ble jeg fulgt godt opp i tiden etter, tilføyer hun.

Hesjedal er med respekt til pårørendes familie, sparsom med detaljene om de to døde som Flint fant. En ting er hun likevel klinkende klar på.

– De to omkomne, gjorde meg enda mer motivert til å jobbe videre, til å dra på flere redningsaksjoner og gjøre en forskjell. Neste funn kom vi heldigvis i tide, og fant en dement person som var forvirret, men i god behold.

Hun smiler. Bergenseren sier hun er en realistisk optimist.

– Håpet er alltid at jeg og Flint kan bidra til å redde liv. Når det ikke er tilfellet, har i hvert fall familien fått svar. Det må være fryktelig å ikke vite hva som har skjedd med en du er glad i.

Jakt golden retriever Oscar (5)

Godkjent siden 2018

Hundefører: Wenche Listøl (49)

Antall redningsaksjoner: 10

Oscar er et godt redningshund-emne, men særlig god på å følge spor.

Blandingshund Alfred (7)

Godkjent siden 2016

Antall redningsaksjoner: 20

Hundefører: Frid Kuraas (51)

Alfred er spesielt god på oppdrag som er i skogen.

Rottweiler Türingens Erlig aka Styrk (6)

Godkjent siden 2018

Hundefører: Narve Nielsen (50)

Antall redningsaksjoner: 5

Styrk er særlig god til å jobbe med folk, og er en særs arbeidsvillig og lærevillig redningshund.

Border collie Flint (9)

Godkjent siden 2015

Antall redningsaksjoner: 110

Hundefører: Marie Hesjedal (33)

Flint sin sterkeste side er å jobbe på overvære, det motsatte av spor. Nemlig å lukte mennesker i vinden.

Border collie Topaz (2)

Elev, mål om godkjenning ila ett år.

Hundefører: Marie Hesjedal (33)

Topaz er flink til mye. Hans sterkeste side er å gå spor, å følge akkurat i sporene.

Schæferen Pasco (2)

Elev, mål om godkjenning ila to år.

Hundefører: Matz Øen (23)

Pasco viser stort potensial til å bli en god redningshund, og har blitt enda mer leken og åpen etter han begynte å trene med NRH.