Gå til sidens hovedinnhold

De kom aldri tilbake

Artikkelen er over 6 år gammel

Benjamin, Carl, Harry og Leonard Scheer og deres svoger Håkon Laksov ble alle drept i Auschwitz.

I dag er det nøyaktig 70 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz ble befridd av Den Røde Arme. 

Leiren står som et av de viktigste symbolene på mordet på de europeiske jødene. Det er umulig å fastslå et eksakt tall på hvor mange som døde i Auschwitz, men forskning som er basert på naziregimets egne tall og utsagn, går ut på at flere enn en million menn, kvinner og barn ble drept.

Flesteparten var jøder. Av de 405 000 fangene som ble registrert og som fikk tatovert inn fangenummeret på armen, overlevde cirka 65 000.

Av 16 000 internerte sovjetiske krigsfanger overlevde bare 96. I tillegg mistet ca. 20 000 sigøynere og 146 000 polakker livet.

Forskere som har fått studere dokumenter i Russland har funnet lister som viser at av de døde var flere enn 200 000 under 18 år.

Ble ikke registrert

– Mye av grunnen til at det er vanskelig å fastslå eksakt hvor mange som ble drept er fordi at svært mange ble drept allerede den dagen de ankom leiren, sier Per Kristian Sebak, som i 2008 skrev boken «Vi blir neppe nogensine mange her» som tar for seg jødenes historie i Norge frem til og med den andre verdenskrig

Da togene rullet inn på stasjonen i Auschwitz ble alle som ikke var dømt som arbeidsdyktige, altså syke, gamle, barn og en god del kvinner sendt rett i gasskammeret. Disse ble ikke registrert i de tyske registrene over fanger.

Bergen og Oslo

I boken «Vi blir neppe noensinne mange her» skildrer Sebakk blant annet skjebnene til familien Laksov og Scheer.

– Familien Scheer drev Grand magasin i Bergen, som lå der som Expert i Strandgaten ligger i dag.

Da ordren om å arrestere alle mannlige jøder kom i slutten av 1942 befant tre av brødrene Scheer seg i Oslo, og en i Bergen. I Oslo var også deres svoger Håkon Laksov, som var gift med deres søster Amalie.

I desember 1942 befant Håkon Laksov og alle hans fire svogre seg i Auschwitz.

– Da de ankommer leiren 1. desember vet vi at mange ble drept, men ikke brødrene Scheer og Laksov. Harry og Benjamin ble myrdet 2. mars 1943, for øvrig dagen før jødiske kvinner og barn fra Bergen ankom Auschwitz.

I alt ble 17 jøder med adresse Bergen sendt av gårde til utryddelsesleiren.

Den yngste var lille Samuel Becker på ett år, og den eldste var 71- år gamle Julius Eidenbom.

Ingen av brødrene Scheer og Håkon Laksov kom tilbake. Eldstebror Benjamin ble 43 år gammel, Carl 37, Harry 30 og lillebror Leonard 24. Håkon Laksov ble 32 år gammel før de fem måtte bøte med livet. 

Frigjøringen

I slutten av januar 1945 rykket den sovjetiske hæren stadig nærmere Auschwitz.

Nazistene forsto at andre verdenskrig gikk mot en avslutning, men drev likevel majoriteten av fangene i leiren på en dødsmarsj mot vest og inn i Tyskland. De som ikke klarte å holde følge ble skutt og etterlatt i veikanten.

De få tusen fangene som var igjen ble bedømt til å være for syk til å reise og ble overlatt for å bli skutt av SS.

Men i forvirringen som oppsto lot SS dem være i live.

Vasily Gromadsky, en russisk offiser fra Den Røde Arme har senere fortalt hva som skjedde da de kom inn i leiren.

– Fangene kom imot oss i en stor flokk. De gråt, klemte og kysset oss. Jeg følte en sorg på vegne av menneskeheten for det fascistene hadde gjort.

Eva Mozes Kor (10) var en av flere hundre barn, deriblant mange tvillinger, som ble forlatt i leiren. Hun og hennes tvillingsøster Miriam hadde vært utsatt for Josefs Mengeles bestialske forsøk. Kor beskrev senere hvordan det var da de russiske soldatene befridde dem.

– Vi løp opp til dem og de ga oss klemmer, kjeks og sjokolade. vi hadde vært så alene at en klem betydde mer enn noen kunne ane. Det ga oss noe av den menneskelige verdi vi hadde hungret etter.

Etterspillet

84 dager etter å ha frigjort Auschwitz nådde sovjetiske styrker frem til Berlin.

Med russiske soldater bare kvartaler unna begikk Adolf Hitler selvmord i førerbunkeren under rikskanselliet.

Da de allierte fikk vite mer om bestialitetene som hadde foregått i Auschwitz fant de ut at leirens kommandant Rudolf Hôss fremdeles var i live og gjemte seg i Tyskland. Han ble tatt til fange og brakt til Nuremberg for krigsforbryterdomstolen.

Whitney Harris, som var en del av aktoratet under rettssaken, fortalte senere om sitt inntrykk av kommandanten.

– På meg virket han som en normal person. Han var kjølig, objektiv og nøktern. «Dette var min plikt og jeg utførte den» Han visste nesten en stolthet over det han hadde gjort.

Filosofen og nobelpris-vinner Elie Wiesel ble sendt til Auschwitz som 15-åring.

70 år senere, med en verden som fremdeles er preget av opprør, kriger og grusom bestialiteter, kan det være fint å minne om et av hans mest berømte sitater:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.» 

(Kilde: www.pbs.org)

Kommentarer til denne saken