Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Antall barn som vokser opp i en fattig familie her til lands har nesten firedoblet de siste tjue årene. Å vokse opp i fattigdom preger barn på mange måter og kan få store konsekvenser.
Barn som vi har snakket med forteller at det er skamfullt og flaut. Mange vil ikke ha besøk hjemme, og de bekymrer seg mye, ofte på vegne av foreldrene: Har vi penger til å betale regningene? Må vi snart flytte igjen?
Da Redd Barna spurte barn og unge om hvordan det er å vokse opp i en familie med dårlig råd, fortalte mange at de later som de ikke har lyst til å spille fotball eller gå i en bursdag, fordi de vet at foreldrene ikke har penger til å betale.

Enorm givervilje fra bergenserne: – Pågangen har vært formidabel
Barna sier også at mangel på penger kan føre til krangling hjemme, at det er vanskelig å konsentrere seg på skolen, at de kan bli mobbet, eller at de ikke har med nok mat på skolen. De forteller om høye kostnader på skolen som gjør at de ikke får deltatt på like linje med andre, enten det er skoleutstyr som de ikke har råd til å kjøpe, eller turer og aktiviteter de ikke har kunnet vært med på.
Barn vi har snakket med har fortalt oss at de mener de har færre muligheter til å få en god utdanning og bra framtid. «Ja, vi har færre muligheter. For da tenker jeg at slik kommer det til å bli når jeg blir stor, også. Siden jeg hadde det sånn i familien selv», forteller en av dem.
Et annet barn forteller: «Man kan føle seg verdiløs. Ikke viktig.» Dette er kanskje det mest graverende. Barna mister troen på egne evner og muligheter, og på framtiden.

Fattigdommen øker, men stadig færre søker sosialhjelp: – Blir satt sjakk matt av Nav
Barnas opplevelser bekreftes av forskning og fagpersoner. Fattigdom kan også få store konsekvenser for mulighetene barna får som voksne. Et samfunn med store ulikheter er ingen av oss tjent med.
Over hele landet gruer familier seg til tiden som kommer. Familier som har lite, kan ikke håndtere de økte prisene som vi har sett i høst. Selv om foreldre prøver å skjule for barna at de har dårlig råd, så kan de ikke skjule at kjøleskapet er tomt eller at det ikke er penger til nye vintersko.
En undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag for Redd Barna, viser at nesten 1 av 3 barnefamilier sier de må kutte ned på matinnkjøpet sitt i høst på grunn av økte utgifter, og 10 prosent sier at de nå kutter i barnas fritidsaktiviteter.
Det er heller ikke mulig å skjule at boligen er kald og at det ikke er plass til å ta med seg venner hjem. Mange barn forteller om hyppig flytting og at det er vanskelig å slå seg til ro, tenke at dette er et sted å være, et sted å slå rot og få gode venner og opplevelser: «Personer med lite penger vil ikke ha med noen hjem og de finner på unnskyldninger og sånn.»
Bare i år har husholdningene fått 18.000 kroner mindre i året å rutte med på grunn av økte renter og levekostnader, ifølge nye tall fra SSB. Det rammer særlig familiene som har minst fra før av.

«Hilsen en mamma som ikke strekker helt til»
Også i Bergen er det en økende andel familier som nå sliter med å betale strømregningen, kjøpe nye fotballsko når de gamle er for små, eller ha råd til varm mat på bordet hver dag. Siste tilgjengelige tall fra SSB viser at 11 prosent av barna i Bergen var fra en familie under lavinntektsgrensen, og det finnes bydeler hvor andelen ligger opp mot 25 prosent.
Det var i 2020. Siden den tid har vi hatt to år med pandemi og stadig økende priser.
Det er nå vi trenger at velferdsstaten tetter hullene i sikkerhetsnettet, slik at ikke flere faller igjennom. Hvis vi ikke tar den kostnaden nå, vil prisen for på sikt bli så uendelig mye høyere. Lokalpolitikerne kan gjøre mye, men de kan ikke gjøre alt alene. Folkevalgte på Stortinget må nå komme på banen og gi alle barnefamilier et løft ved å styrke barnetrygden.
Det er dyrt å være barn i Bergen og resten av landet nå. Derfor må både lokale og nasjonale myndigheter ta seg råd til å hjelpe familiene som går en usikker tid i møte. En investering i barnefamiliene i dag, er en investering i fellesskapet og framtiden.