– Alkohol hører ikke hjemme på fotballcup

Jana Midelfart Hoff mener vi er nødt til å ta debatten om hvor alkohol ikke passer inn.

Jana Midelfart Hoff mener vi er nødt til å ta debatten om hvor alkohol ikke passer inn. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I dagens spalte skriver Jana Midelfart Hoff om hvordan voksnes alkoholbruk kan ødelegge for barn.

DEL

MeningerSklitaklinger er et begrep vi kjenner godt til hjemme hos meg. Ikke innad i familien altså, men som en av flere finesser i verktøykassen til husets forsvarsspillere på fotballbanen. Det er som regel konsekvensene av å ha utført en sånn sklitakling jeg blir betrodd; strutseegg-store brannsår på hofte som må plastres og stelles etter alle kunstens regler, før neste kamp gjør all innsats forgjeves.

Definisjonen på sklitakling er når motstanderen er forbi deg og du vet du ikke kan nå ham igjen. Da tar du sats, sikter på ballen og er du heldig, klarer du å hindre motspilleren i å rykke fremover. Noen løper altså, glad og fornøyd og med scoring innenfor rekkevidde fremover på banen, da plutselig noen andre sklir inn fra siden og endrer alt.

Les også andre innlegg av Jana Midelfart Hoff:

I disse VM-tider er det på sin plass å bruke litt fotballmetaforer. For av og til gir livet deg også sklitaklinger. I et øyeblikk hvor du tenker at du er fri og med strak vei mot det målet du har satt deg, så innhentes du av sykdom eller tidligere opplevelser du har fortrengt. Og da trenger du et lag rundt deg, som kan sørge for at du igjen får ballen.

Nylig var jeg på besøk her i Bergen hos et sånt «lag» – Blå Kors Kompasset, et oppfølgingssenter for barn og unge av rusmisbrukere, fortrinnsvis alkohol. «Kompasset» tilbyr terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol eller andre rusproblemer. Tjenesten er gratis, og man trenger ingen henvisning.

Gjennom å være der, har «Kompasset» fanget opp mange unge mennesker som nettopp når de står på terskelen til voksenlivet – skal starte med studier eller lignende – innhentes av en barndom de aldri har hatt.

Hvis du som barn alltid har måttet være den voksne for en mor eller far – hva slags voksen er du for deg selv? Hvis ingen har lært deg å sette grenser for hva andre kan gjøre med deg? Hvis kroppen plutselig ikke klarer lenger å bite sammen tennene og å krumme nakken?

Alkohol er på mange måter «den glemte rusen» i det norske samfunn. Mye mindre «spektakulær» enn narkotika, er den lite fremme i mediene eller i offentlige debatter. Og det på tross av at den er så mye mer utbredt, nesten ti ganger så utbredt som annen rus. De fleste mennesker med alkoholmisbruk aner du ikke hvem er; de raver ikke aggressive rundt på offentlige steder, stjeler biler eller slenger flasker rundt omkring. De sitter hjemme med lovlig innkjøpte varer og ruser seg fra familie, venner og ofte jobb. Om du ikke finner dem igjen på kriminalitetsstatistikken, er de derimot godt representert på statistikker over fravær fra jobb og skole, sykelighet, skader og selvmord.

Innlegget fortsetter under bildet.

Alkohol er på mange måter «den glemte rusen,» skriver Jana Midelfart Hoff. ILLUSTRASJONSFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Alkohol er på mange måter «den glemte rusen,» skriver Jana Midelfart Hoff. ILLUSTRASJONSFOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Alkohol er også et samfunnsmessig stort paradoks, hvor vinkultur, nytelse og «det å kunne ta seg et glass i festlig lag,» har som vrengebilde overforbruket og skammen. Egen skam over å «miste grepet,» men også barn og annen families skam og skuffelse. Over en far som alltid tar det ene glasset for mye slik at stemningen går fra hyggelig til uhyggelig. Over en tante som alltid kommer beruset i nevøenes bursdagsselskap og må kjøres hjem før kakelysene er blåst ut.

Å ta debatten rundt alkohol er vanskelig, fordi å problematisere vårt forhold til alkohol, ofte blir sett på som gledesdreping. Alkohol er en sterk del av vår kultur, knyttet til fester og høytider, og å være uten er utenkelig for mange. Likevel bør vi kunne diskutere hvor alkohol ikke passer inn. I mine øyne er for eksempel alkohol og idrett en særdeles dårlig kombinasjon! Foreldre som er med unge idrettsutøvere på cuper og stevner bør unngå alkohol, og huske på at de ikke bare er rollemodeller for egne barn, men også for andres.

Likeledes bør det være et mål å utsette alkoholdebuten så lenge som mulig. Jo mer moden en hjerne er når den introduseres for alkohol, desto mindre er risikoen for avhengighet. Det er stor forskjell på hjernen til en 14-åring og til en 18-åring. Det må tenårings-foreldre være bevisst på. Å sende med ungdom under 18 år alkohol med hjemmefra, er en dårlig idé.

Som på fotballbanen er det viktig at vi alle er bevisst hvilke roller vi har i forhold til å kunne begrense misbruk av alkohol. Fordi det fører så mye lidelse med seg. Å fange opp en venn eller kollega som sliter, å være bevisst i forhold til egne og andres barn – og i forhold til eget bruk. Og så må vi støtte opp under de som opplever livets sklitaklinger på grunn av andres misbruk, og ikke minst, de som hjelper til å få dem på beina igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags