Ja til reklamefinansierte bysykler

Trond Tystad er spaltist i BA

Trond Tystad er spaltist i BA Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bysyklene – denne gangen ble det en formidabel suksess, hevder Trond Tystad i dag.

DEL

DebattBergen prøver bysykler for andre gang. Første gangen var like før og etter årtusenskiftet. Den gangen kom det i gang etter et initiativ fra Venstre og særlig deres representant Hans Carl Tveit.

Den ordningen var aldri veldig kontroversiell. Det var litt klager på plasseringen av noen stativ fra dem som fikk det rett foran seg. Utover dette var det få eller ingen problemer.

I og med at det var en ordning med få stasjoner, så var også reklameomfanget lite. Bruken var liten sammenliknet med slike ordninger i dag, men det var ikke unaturlig lavt for sin tid. Den gang måtte det hele være mer manuelt rigget for kjøp og bruk, mens i dag har smarte IT-løsninger gjort det hele enklere.

Prosjektet ble uheldigvis avsluttet før perioden var ferdig fordi det ikke skulle forstyrre den store konkurransen om byreklame i Bergen. Det var en stor tabbe av to årsaker.

For det første medførte det at Bergen tapte 16 år med bysykler, der dette har utviklet seg jevnt og trutt i byer vi liker å sammenlikne oss med. Det var ikke syklene som veltet byreklameordningen.

For det andre er sykler et område som lett drukner i andre mer eller mindre reklamefinansierte byromsmøbleringer. Et stort nett av busskur og offentlige toaletter har et investerings- og vedlikeholdsbudsjett på elefantnivå.

Dersom bysykler skal blandes inn i dette, blir syklene bare en parentes både økonomisk og praktisk. Skal en bysykkelordning virkelig bli god bør den være et selvstendig tiltak.

Den andre årsaken til dette oppdaget jeg selv først da jeg var med å lage en liten rapport om temaet. Toaletter og busskur henger tydelig og ensidig på kommunen og fylkeskommunen som ansvar.  En sykkelordning kan og bør finne seg også andre medsammensvorne. Helt åpenbart er det at Universitetet, NHH og Høyskolen bør kunne være partnere. Sammen med Studentsamskipnaden burde de åpenbart engasjere seg både økonomisk og praktisk for å få utlånstativ strategisk plassert ved NHH, Høyskolen, Haukeland og på Nygårdshøyden, samt ved de største studentboligene.

Det vokser også opp store næringsområder på halvdistanse fra sentrum, som på Slaktehuset, Marineholmen, Mindemyren og i Solheimsviken. Ikke minst skal det bygges en hel medieby på Nygård, og Sparebanken har jo også etablert et helt kvartal på Nøstet. Det må være mulig å finne løsninger med sponsing av lokale stopp fra bedrifter i slike klynger. Ansatte og kunder som kommer inn med bybane og buss vil effektivt kunne gjøre unna småærender andre steder i sentrum. Sponsingen kan ha form av alt fra direkte sponsing av et sykkelstativ til kjøp av et visst antall årskort for bedriften.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Det var en kulturaktør som Festspillene som gjenåpnet bergensernes øyner for bysykler. Aktører innen kultur, opplevelse og for den saks skyld kjøpesentre bør også kunne være interessert i å sponse et lokalt utlånspunkt.

Festspillsyklene har vært verdens mest vellykkete ordning i den perioden syklene stod ute. Nå får vi skylde noe på finværet og noe på at det ble en happening i seg selv å prøve syklene. Ikke minst var det en gratisordning i en verden der ingenting er gratis lenger. Kanskje indikerte suksessen i Bergen at det å være registrert bruker burde kunne være gratis.

Når man på noen uker har fått nesten like mange registrerte brukere som i Oslo i forhold til folketall viser dette at årsavgiften er en barriere for deltakelse i ordningen. Kanskje bør man vri seg mot at brukerbetaling er per gang eller i periodeavgifter, mens selve registreringen i ordningen er gratis. Dette er blitt den vanlige plattformen i delingsøkonomien sett fra brukerne.

Noen vil hevde at Bergens klima ikke er egnet for bysykler. Jeg ser det helt motsatt. Jeg benyttet sykkel daglig i sentrum og nærområdet i nærmere 20 år. Dette var helt ukomplisert klimamessig. Det eneste plagsomme var, for å si det mildt, alle de drittsekkene som åpenbart hadde det som sin levevei eller hobby å ribbe sykkelen for alle deler som ikke var lenket fast.

Der Bergen har et handikapp som sykkelby værmessig er nok på de lengre innpendlingene. I kulingen fra sydvest med regnbyger som det svømmer småpale i er det selvsagt ikke alle som makter å holde motivasjonen oppe for å pendle med sykkelen. Da er bysykler genialt som en kombinasjon med bane og buss.

Uansett så har Festspillene gitt oss et preludium til en ny sykkelordning. De ante nok ikke at festspillsyklene skulle komme seg ut på over 30.000 enkeltturer og dermed stå som en tur per solgte billett til Festspillene, eller en tur til annenhver solgte billett om en tar med sponsorplassene.

Dersom byrådet og bystyret smir mens jernet er varmt tror jeg at vi kan se en ny permanent bysykkelordning oppe og gå til neste Festspill. Da må man rett og slett finne ut om en vil plassere den delen av regningen som brukerne, samarbeidspartnere og sponsorer ikke plukker opp på skatteseddelen vår eller på reklamefinansiering.

Dersom de vegrer seg for å ta beslutninger og starter endeløse utredninger, tror jeg at det går nye ti år før vi ser de neste bysyklene i Bergen. Det ville være trist når Festspillene viste oss hvilken enorm suksess dette kan bli.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags