Den innbitte kampen mot byens studenter

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Rekken av kritikk mot SiB sitt byggeprosjekt i Jektevikten fra velforeningene i området har vært lang og nådeløs, men hva er egentlig kjernen i problemet? Trær eller nye naboer?

DEL

DebattSiB planlegger å bygge et nytt kompleks med familieboliger og barnehage i Jektebakken. I over ti år har velforeningene trenert byggingen. Nå står kampen om et par trær som velforeningene mener det er ulovlig å felle.

I argumentrekken heter det at disse trærne bidrar til bedre byluft og er et friområde for naboene. Det skal ikke mange klikk på google maps til for å bekrefte at området i dag står ubrukt og er vanskjøttet (av naboene som selv ønsker å bevare området slik det er).

Argumentet om at fem trær i Jektebakken skal redde Bergens byluft faller selvsagt også på sin egen urimelighet. Når disse trærne faktisk kan bidra til bedre byluft, om sommeren, er ikke dårlig byluft et problem. Mengden trær det er snakk om tilsier dessuten at effekten selv da er minimal, om ikke nærmest ikke-eksisterende. At SiB kan bygge «rundt trærne» er ikke mulig med finansieringsordningen Kunnskapsdepartementet legger til grunn for bygging av studentboliger. Noe Snøhetta-prosjekt kan det aldri bli.

Så hva handler konflikten i bunn og grunn om da?

Konflikten handler selvsagt om at velforeningen ikke ønsker nye naboer velkomne i området. Og særlig ikke studenter. Det skal de selvsagt få lov å mene, men da må debatten være tuftet på ærlighet og rimelige argumenter. Slik er det ikke i dag.

En skal ikke gå langt tilbake i tid før velforeningene på Sydnes, Nøstet og Møhlenpris trykket en informasjonsbrosjyre til sine nye naboer (studentene) hvor de nærmest hevdet at alle studenter som dro på nachspiel kom til å ende opp som narkomane.

Hvor de har hentet disse påstandene fra er ikke godt å si, men retorikken minner litt om den samme som blir brukt mot innvandrere: De kommer for å stjele og utnytte systemet.

I dette tilfelle er det studentene som er innvandrere, de både forsøpler og lager bråk. Selvsagt vil det alltid være noen i en befolkningsgruppe som lager bråk. Faktum er derimot at under en hel uke med festing og bråk i fadderuken hadde politiet færre oppdrag enn hva de har på en helt vanlig lørdag.

I stedet for å fokusere på å skape fiendebilder kan vi heller seg på hva studentene faktisk bidrar med til byen. Studentene bidrar til å skape en levende by. På frivillig basis driver de byens største kulturhus, Kvarteret, og Vestlandets største debattarena, Studentersamfunnet.

Studentene fyller deltidsjobbene søndagshandlende innbyggere ikke vil ha. Få studenter eier bil, de fleste går eller tar bussen til forelesning og bidrar dermed til å redusere forurensningen i byen. Mange studenter slår seg ned i byen etter endte studier, stifter familier og betaler skatt til kommunekassen.

Kanskje viktigst av alt bidrar studentene selvfølgelig til at Bergen er en av landets desidert viktigste by for utdanning og forskning. Studentene skaper kompetansen Norge og Vestlandet trenger for å være konkurransedyktig, og for å omstille arbeidsmarkeder i regionen for i framtiden.

Selvfølgelig er det mulig å tro at alt var bedre før, men uten studenter har byen dårlige fremtidsutsikter.

Konflikten handler selvsagt om at velforeningen ikke ønsker nye naboer velkomne i området. Og særlig ikke studenter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags