Byen vår er en levende indrefilet, og en utrolig tidsmaskin

Trond Tystad mener det er et under at byens historiske sentrum har overlevd krig og modernisering. Spaltisten er glad for at byrådet bevilger 25 millioner kroner til å utvikle og og verne Kystkultursenteret i Sandviken.

Trond Tystad mener det er et under at byens historiske sentrum har overlevd krig og modernisering. Spaltisten er glad for at byrådet bevilger 25 millioner kroner til å utvikle og og verne Kystkultursenteret i Sandviken. Foto:

Av

I dag er Trond Tystad full av beundring over vår rike kysthistorie, og tar oss med på en reise langt tilbake i tid.

DEL

MeningerDet har haglet med gode nyheter i kapp med høstregnet for det som på hordalandsk heter kystkulturen, og som på erkebergensk mer betegnes som den historiske havnen. For en historisk tett havneby som Bergen er havnen brorparten av byens historie.

Det handler om sjøbodene i Skuteviken og Sandviken. Selskinn, tørrfisk, salt, korn og all verdens byttevarer henger i veggene. Om de stupbratte hestevegene, opp fra dem omkranset av koselige klynger med små dukkehus. Hus som rommet sjøfolk, hestestaller, smeder, tørrfiskarbeidere og alt annet som en maritim stormakt som Bergen holdt seg med. Holmen, kongene med vikingrøtter sin festning, med festhallen Håkonshallen og tuftene etter kroningskirken Kristkirken. Bak denne de gamle hovedveiene mot Byen, Steinkjelleren, Langeveien og Øvregaten.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Førstnevnte og sistnevnte ikke minst preget av det travle handels-, pakkhus- og havneområdet sine aktørers behov for å skjenke bort sitt savn av hjemlandet og feire at de var på oppdrag i fremmed land.

Med rene mannssamfunn som Hanseatenes kontor med tilhørende handelshus, endte mye av den enkeltes tilgjengelige økonomi opp i skjenkestedenes kasse eller i lommen på en av de mange kvinnelige «havnearbeiderne». Slik de norske bonde- og fiskersønnene som ble bergensere og bosatte seg i smau og smitt ble loppet av Madam Felle på vei hjem fra arbeid på tørrfiskbodene. I dag en god sang og artig historie. Den gang også den tragiske historien om sulten som hang i veggene i trangbodde hus om lønningsposen ikke kom seg hel hjem på fredagen. Da måtte konemor krite på butikkene i Stølegaten første uken. Skjedde det to uker på rad måtte ungene ut og tigge om en ukes kreditt til på brødbutikken og melkebutikken.

Jeg er bare en generasjon unna der dette tidsbildet, sammen med kaggetømmere og bryggerivogner trukket av hest, var vanlige innslag rundt huset. Under oss de norskinspirerte husene på Bryggen. Her møtte hanseatenes germanske tradisjoner de gamle langbyggene med tradisjoner fra Vikingtiden. Det var rikelig med tunge, store kirker å søke syndenes forlatelse etter lettsindighet i Øvregaten, eller i en høy kjeller i Steinkjellerstrøket. For Hanseatene selvsagt med tysk messe i deres egne tyske kirke, Mariakirken. Der langhusene på Bryggen reflekterte norsk byggeskikk, er de store steinkirkene kontinentale.

Trond Tystad

Trond Tystad Foto:

Rundt Korskirken og Domkirken finner vi middelalderens havnebystruktur. Det tette nettverket av smitt og smau som rommet strøk for ulike tilreisende nasjonaliteter og ikke minst fag. Som skomakerstrøket. De levende kulturminnene om hele havnebyen med Oselvere fra strilelandet, Jekter fra Nord-Norge, Kogger som skulle til Tyskland og seilskuter som skulle til hele verden, har på mirakuløst vis overlevd. Det er bare passelige innslag fra den moderne havnedriften som kom med motoriseringen, men i dag er fjordabåter og havneskur også monumenter sammen med granitten på kaiene.

Det er utrolig mange tilfeldigheter som gjør at dette monumentet over byens historie lever. Beslutningen på tidlig 1700-tall om å gjenoppbygge Bryggen og sjøboder med røtter bakover i byggehistorien. Bolighusene som ikke var i plank, men i massiv malmfuru – den eneste ressursen på småbrukene som sendte ni av ti barn til Bergen eller Amerika kunne sende med på lasset.

De norske rederne som forlenget seilskuteperioden ved å kjøpe opp Europas skuter da motoriseringen startet. De hadde jo datidens filippinere – billige og dyktige sjøfolk tett i tett i husene i Sandviken. Kristianiakrakket som stoppet moderniseringen av indre havn etter planene som ble lagt på 1870-tallet, etterfulgt av store kriser og kriger. Tilstrekkelige arealer ved Puddefjorden til å bygge moderne havn og skipsverft.

Det største underet er faktisk at det historiske sentrum overlevde moderniseringen før krigen og gjenoppbyggingen etter. Kulde, rotter, trangboddhet, fattigdom og en forlatt tid var ikke de ledende tegn i tiden. I stedet tok områdene fra rådhuset mot Nonneseter og Nygård trøkken, og siden nye bydeler og næringsområder. Slik står vi igjen med en levende indrefilet i byen vår, som også er en utrolig tidsmaskin. Utstyrt med anekdoter fra lokalhistorien kan en vandre i dagevis fra Vågsbunnen til Sandviken.

Med litt fantasi ser en hardtarbeidende unge tyske menn, feite handelsfolk, dyktige håndverkere, Friller og Ølmadammer, korn inn – tørrfisk ut, håndkjerrer og hester med vogn, konger som fester og soldater som skyter med kanon. Alt spunnet ut av levende tverrforbindelser fra båt til bebyggelsen.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Det er dette miljøet byrådet er med å berge med bevillinger til det fantastiske Kystkultursenterets kaier, og opprustning av den innerste gjenværende Bryggegården med Hanseatisk museum. Byutviklingsbyråden stiller seg meget prisverdig i front for en utvidelse av verdensminnet, som startet med at Bryggen kom på FNs verdensminneliste.

Da gjenstår bare to viktige oppgaver: Å redusere arealet og bruken av fremmedelementet den tunge biltrafikken, mellom den historiske havnen og havnebyen. Og selvsagt bygge en lang tunnel for Bybanen slik at det ikke dundrer et tog forbi på samme barriere hvert annet minutt. Har byen sagt A og vil vise frem den historiske sammenhengen mellom by og havn, må man før eller siden si Å, og ikke kløyve byen fra havnen med motorisert langsgående tungtransport.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags