Akkurat som vikingene angrep når de kristne folkeferda hadde hengt fra seg våpnene og var i kirken, så angriper Hustad når vi har magen full av pinnekjøtt, er doven av juleøl og akevitt og sitter og døser i julefreden foran ovnen med kinn som glinser av ribbefett. Han fornærmer oss ikke ved å kalle oss tapere.

Les Jon Hustads innlegg her:

Nei, i motsetning til vårt rykte, er vi faktisk full av selvironi. Vi tåler godt en kilevink som kan få oss til å tenke gjennom svake sider og skjerpe oss. Vi elsker oppmerksomhet, selv nærmest hatefulle gulp. Det vi blir fornærmet av er selvsagt å bli bydd opp til kamp av en nullitet vi ikke aner hvem er. Hadde det vært noen på skalaen fra Trump til Skavlan hadde vi elsket det. Nå er internettkapasiteten i Bergen er sprengt når vi alle googler denne mister «nowhere man» fra «nowhere land». Og da kommer vi til fornærmelse nummer to.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Den bør han kjenne selv da han har forfattet en biografi om Winston Churchill, eller oversatt en som vi kaller den slags. Nettopp Churchill visste at en god taler eller skribent drepte med en setning. Are Kalvø, som er en flink skribent fra Sunnmøre, ville spiddet oss med et avsnitt. Hustad får enten betalt per linje eller er usedvanlig lite retorisk begavet. Han må ha to dobbeltsider for å forsøke å tråkke på oss. Det er som å bli slått med en myk dunpute. Du utfordrer ikke Arild Hålands by med lange svevende formuleringer.

For å si det på Churchills vis; «I dag kan det være at vi bergensere er tapere og Hustad er en middelmådighet, men i morgen kan vi bergensere igjen være vinnere». Omsider finner jeg på nettet noen livebilder fra et TV-show Hustad hadde som kun huskes fordi alle seerne fikk plass i en sofa fra den flotte møbelindustrien fra fjordene på Sunnmøre, og fordi programmet fikk terningkast 1 i Aftenposten. Lurer på om Hustad tok seg en Ari Behn og fikk tatovert terningkastet.

Det som slår meg da er at denne mannen forsøker å snakke og te seg som en Dag Steinfeld med talefeil. Aner vi at Hustad kanskje er en skapbergenser.

Vi kjenner alle homser som er så redd for å komme ut av skapet at de fremstår nærmest homofobe. Jeg tror at når Hustad øver seg på å snakke som en Ole Torp eller Steinfeld foran speilet inne i skapet sitt, så gjør han det på klingende bergensk. Skulle Hustad tørre å stå frem som bergenser skal vi være rause og la ham bli det av overbevisning. Han skal få mate pingviner i Akvariet og synge Vestland, Vestland med Sissel Kyrkjebø fra Ulrikens topp. Ja, han kan få nyte alt fra Kygo til Grieg i Bergen, som en avveksling til at Ørsta blandakor synger «Mellom Bakker og Berg» flerstemt år ut og år inn for et publikum de er i familie med i rett linje.

Og han kan ta det helt rolig, Bergen er hovedstaden for et Vestland som favner Sunnmøre også. Bergen er jo den eneste ekte byen etter internasjonal standard, så vi kjenner våre forpliktelser. Og vi er rause nok til å si at Ålesund faktisk er den eneste andre tettstaden langs kysten vår som har et snev av by over seg. Når de relativt kristelige mennene derfra dro på fiske eller fiskeoppkjøp i månedsvis, lagde jo gressenkene en riktig så fargerik og festlig by i jugendbyggene, elsket av tilfeldige forbireisende bergensere og andre. Vi kan altså ikke beskylde Hustad for å komme fra forhold med innavl. I likhet med i Bergen har det vært påfyll utenfra jevnt og trutt.

 

Han harselerer litt med at vi vil være egen stat, men jeg vil minne om at da Hustad på liknende vis æreskjelte samer og nordlendinger i avisen Nordlys, så antydet han en egen Sunnmørsk stat. Den kan han glemme.

Både Gulating og Bjørgvin Bispedømme har hatt Sunnmøre under vingene. Hustad er for øvrig svært så opptatt av penger. Han mener at bergenserne er tapere og møringene usynlige og rike. Usynlig skal vi gi ham, men der oppe er det bare folk som sparer seg halvrike. Bergenserne investerer og utvikler kunne Friele fortalt ham over en kopp kaffe. Derfor har Bergen hatt typer som Erik Grant Lea, Hilmar Reksten og Thor Møhlen som har bygget ufattelig rikdom og tapt mye igjen. Det passer vårt lynne bedre enn å få gnagsår på ryggen over å ha oldefar sine surt ervervede riksdaler liggende under madrassen.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Jon Hustad mener også at Meyer tapte en god fallskjerm sammen med Steinfeld. Vi ser det slik at ære og ikke bare penger er en dimensjon. Og må vi velge tar vi æren, og lar skillemyntene ligge igjen til Hustads likesinnede.

Sykkel VM er en suksess for oss selv om økonomien sviktet. Når vi skal i kisten kan vi ligge med et smil om munnen med minnene om fellesskapet langs løypen. Da får det våge seg at det ikke er velfylte lommer i likskjorten vår.

Vi bergensere er kokt i gryten mellom de syv fjell av latinere, tyskere, hollendere, skotter og engelskmenn, samt folk fra hele kysten. Også sunnmøringer som Hustad, selv om den ingrediensen heldigvis i stor grad dampet bort under koking. Hustad er når som helst invitert til en dannelsesreise hit. Da kan han gå på DNS og få ta seg en tørr sherry med forbildet sitt, Dag Steinfeld.

Flytter han hit er han hjertelig velkommen. Det er god plass til voksne rævadiltere bak både lørdags- og søndagskorpsene.

Blir han her i 34 år får han også oppleve at Brann vinner serien igjen.