– Beretningen om et varslet mord

Bybanen skal driftes av private. Det ble avgjort i forrige uke.

Bybanen skal driftes av private. Det ble avgjort i forrige uke.

Av

Isak Lekve mener Aps og MDGs troverdighet er skadeskutt etter saken om bybanedriften.

DEL

DebattKrøniken om hvorvidt Bybanen skal driftes i privat eller offentlig regi, endte med seier for høyresiden, men veien dit har dramaturgiske grep og vendinger som ikke står tilbake for den mest spennende fiksjon. Mysteriets kjerne er hvordan venstresiden tilsynelatende sitter i posisjon, samtidig som de ikke klarte å få flertall for egen politikk.

For på samme møte som Arbeiderpartiet fikk vedtatt fylkestingsbudsjettet sammen med KrF og Sp, klarte de altså ikke å få dem til å stemme for å ta tilbake bybanedriften. Spørsmålene om budsjett og drift er tydeligvis behandlet helt isolert fra hverandre! Om det skyldes at offentlig drift av Bybanen egentlig ikke var høyt prioritert, eller dårlig politisk håndverk, kan man bare spekulere i, men resultatet er uansett at Arbeidernes partiet ikke lyktes med å sikre arbeidernes lønns- og arbeidsforhold.

For det var nettopp det som ble trukket frem i rapporten Bybanen – Egenregi som ble lagt frem for administrasjonsutvalget 28. november. Rapporten konkluderte med at en fint kunne ta driften tilbake i offentlig regi, men at usikkerhet særlig knyttet til de ansattes pensjonsutgifter, ville gjøre en presset fylkeskommunekasse mer usikker i årene som kommer.

Les også: Driften av Bybanen slaktes i evalueringsrapport

Og fylkesrådmannen rådet derfor utvalget til å fortsette med konkurranseutsatt drift. Her var visst linken mellom budsjett og drift likevel tett.

Les også:

Og omsorgen for de offentlige budsjetter ble avgjørende, da selv arbeidstakerorganisasjonenes fire representanter valgte å støtte fylkesrådmannens forslag. Men saken tok en vending da det viste seg at LOs representant ikke hadde fått med seg at det var nettopp pensjonsutgiftene som var det avgjørende økonomiske argumentet. Fra ham kom det dermed en unnskyldning om feil stemmegivning. Men det var for sent, myten om at «selv de ansatte ønsker privat drift» var for lengst sådd og spredd.

I siste liten kunne en tro at i det minste MDG – som brukte store deler av valgkampen på å forsvare seg mot anklager om å være et usosialt parti som ofrer arbeidstakerrettigheter og andre samfunnshensyn for sykkelveier og elbilstasjoner til den urbane middelklassen – kunne bruke saken for å utvide sitt nedslagsfelt og bygge litt sårt tiltrengt troverdighet som helhetlig parti.

Men den gang ei!

Mysteriets kjerne er hvordan venstresiden tilsynelatende sitter i posisjon, samtidig som de ikke klarte å få flertall for egen politikk.

Deres representant Natalia Golis kommenterte selv på Facebook at «det er interessant for oss som er reelt blokkuavhengig og ikke ideologisk styrt å være i en ideologisk debatt om bybanedriften». Hun har selvsagt rett – hadde gruppen hennes vært ideologisk ville de sett sammenhengen mellom driftsform og arbeidstakerrettigheter, og prioritert rimelig konsekvent. I stedet blir det ganske tilfeldig hvor de lander, og bestrebelsene fra hennes hardt arbeidende partikamerater for å breie ut partiet - synes fullstendig knust.

Slik ble saken om bybanedriften ikke bare et nederlag for de helt ekte menneskene som i ideologifrihetens navn har blitt ofret.

For i prioriteringen fra Arbeiderpartiet, som vel også kan være et slags utslag av ideologi, og blindheten fra MDG, så ligger det i virkeligheten et varslet mord – på de to partiers egne, skadeskutte troverdighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags