Bergen mangler en klar og tydelig plan

Av

Byutviklingen oppleves vilkårlig og uten visjoner. Vi ser allerede uheldige ringvirkninger.

DEL

MeningerByutviklingsdebatten raser som aldri før i Bergen, men handler oftest om bompenger. Man trenger ikke å ha lest mange innlegg om dette for å innse hvor lite konstruktiv denne debatten er. Den handler i stor grad om selvrettferdighet, følelsesladde utbrudd og liten tro på forandringer. Istedenfor burde man heve blikket noen hakk og se på de virkelige, store problemstillingene byen står ovenfor.

Utviklingen for flere av de store norske byene, så vel som i Europa, er at sentrumskjernene er fraflytningstruet. De fastboende er hovedsakelig studenter. Skrekkeksemplene, som man for enhver pris må unngå å etterligne, er Venezia og Barcelona hvor det finnes hele bydeler uten fastboende. I Bergen er dette satt på dagsorden det siste året, da et av de største byfornyelsesprosjektene, Damsgårdssundet, har fått medieoppmerksomhet. Kommunens egne tall viser ca. 1.300 boliger i området, som per standardtall skal tilsvare over 600 barn. Virkelighetens kontrast viser derimot knappe 30.

Problemstillingen i Damsgårdssundet er imidlertid ikke unik nasjonalt. Bjørvika, Oslo opplever det samme og er enda et steg nærmere skrekkscenarioene. Fellesnevneren er at det har oppstått en ny, hittil ukjent maktfaktor; ulovlig hotellvirksomhet i leiligheter regulert for bolig. Denne virksomheten kjennetegnes av selskaper som via ulike og kreative metoder, sikrer seg kontroll over et stort antall leiligheter.

Nasjonale føringer er ofte preget av tåkete, tomme slagord som sier noe om hva, men ikke noe om hvordan.

En velbrukt syndebukk når man opplever at sluttresultatet ikke samsvarte med visjonene er utbyggerne. Dette er likevel ofte en urimelig måte å fordele skyld på, da utbyggerne forholder seg til politiske vedtatte planer med rigide plankart og tilhørende reguleringsbestemmelser. Det blir altså noe enkelt å skylde på aktørører som gjør slik de har blitt bedt om. Reguleringsplaner er tross alt nærmere bunnen enn toppen av næringskjeden i en byutviklingsprosess, og sårbare for følgefeil.

Det er heller ikke til å legge skjul på at Bergen sentrum mangler en klar, overordnet plan. Man leser stadig oppslag om at sentrumshandelen er i ferd med å dø ut, og at det snart kun vil tilbys servering og kultur. I mange tilfeller fremstår lokalmyndighetene som tvetydige i sine ønsker for byens utvikling.

På den ene siden tillater man gigantiske, bilbaserte attraksjoner i forstedene som utbyggingen av Horisont og den kolossale utvidelsen av Lagunen. Samtidig står man og snakker varmt om bærekraftig utvikling, kollektivtransport og fortetting, uten å innse den enorme selvmotsigelsen. Eksempelvis vil de bilbaserte kinoene på Lagunen og ved Åsane senter, med ikke mindre enn 15 saler kombinert, effektivt kunne kvele Bergen Kino.

Resultatet av en slik overordnet mangel på visjoner og planarbeid gjør at rammebetingelsene settes vilkårlig, og uten noen som helst garanti for at visjoner for et område kan realiseres selv om planen gjennomføres. Ofte er dessuten nasjonale føringer preget av tåkete, tomme slagord som sier noe om hva, men overhodet ingenting om hvordan.

Ringvirkningene sett fra et byutviklingsperspektiv blir at Bergen sentrum ender opp med å hovedsakelig huse studenter og andre unge mennesker med svært begrenset kjøpekraft. Følgelig ender kjøpergruppene til sentrumsbutikkene opp med å bo så langt unna sentrum, at bilbaserte kjøpesentre blir langt mer naturlige og attraktive å benytte seg av. I det hele tatt er rammebetingelsene for byutvikling i dag så åpenbart skjøre at det reiser et helt nytt spørsmål; blir påfølgende beslutninger tatt på sviktende grunnlag?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags