BA mener: Mongstad kan likevel bli viktig for CO2-fangst

Teknologisenteret på Mongstad er et samarbeid mellom Gassnove på vegne av staten, Equinor, Shell og Total og eid av potensielle sluttbrukere av karbonfangst-teknologi. Kunnskap om teknologi herfra kan bli viktig for fangst av CO2. ARKIVFOTO: SVEIN TORE HAVRE

Teknologisenteret på Mongstad er et samarbeid mellom Gassnove på vegne av staten, Equinor, Shell og Total og eid av potensielle sluttbrukere av karbonfangst-teknologi. Kunnskap om teknologi herfra kan bli viktig for fangst av CO2. ARKIVFOTO: SVEIN TORE HAVRE

Av

Jens Stoltenbergs «månelandingsprosjekt» krasjlandet og ble latterliggjort. Men Mongstad kan likevel vise seg å bli viktig når verden skal reddes.

DEL

MeningerDenne uken var ambassadører fra 15 EU-land på besøk på Mongstad. Initiativtakerne bak det celebre besøket var Gassnova, statsforetaket som nå styrer et nytt forsøk på å få til fullskala CO2-fangst og -lagring, såkalt CCS. Tolv år etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg kalte et tilsvarende initiativ på Mongstad for «vår tids månelanding», er myndighetene igjen i gang med utredninger og tester for å pøse CO2 fra industriproduksjon tilbake i havbunnen.

Månelandingen gikk ikke så bra, men i flere år har testsenteret på Mongstad vært i drift. I denne perioden har mange selskaper testet ut flere teknologier for fangst av CO2. Ambassadørene var i Nordhordland for å lære om dette. CCS blir sett på som tvingende nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Da må flere enn Norge i manesjen.

Norge ligger i front i dette arbeidet, og vil ha en naturlig sentral plass i utviklingen av CCS. I dag foregår tester på en sementfabrikk og et bossanlegg på Østlandet. CO2 fanget her skal fraktes med skip til Øygarden. Derfra skal det pumpes gjennom rørledninger ut i Nordsjøen, hvor det skal injiseres 3000 meter under havbunnen. Equinor har ansvaret for å utrede frakten og lagringen.

Allerede i forrige hundreår tok daværende Statoil fangst- og lagringsteknologi i bruk på Sleipnerfeltet. Teknologien finnes altså. Men det nye prosjektet foregår i en annen skala, og er avhengig av et langt større volum enn det en sementfabrikk og et bossanlegg på Østlandet kan levere. Når myndighetene skal ta den endelige investeringsbeslutningen, blir mulighetene for å skape ny industri av CO2-fangst og -lagring trolig et av de viktige punktene. Da er det viktig at flere land enn Norge viser interesse for og ser viktigheten av CCS.

Det er her besøket på Mongstad kommer inn i bildet. Jo mer Norge kan vise frem av teknologi og innsats på feltet, jo større sjanse er det for at andre land ser mulighetene teknologiutviklingen gir for å oppnå det som blir sett på som tvingende nødvendig for å nå klimamålene.

Men det kreves store investeringer. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) ble taus da BA i fjor høst spurte ham om Norge i det hele tatt har råd til å si nei å satse på CCS. Han fortalte samtidig at regjeringen tar sikte på å komme med en investeringsbeslutning i 2020/21.

Denne uken ble det kjent at regjeringen legger frem et forslag for Stortinget om å bevilge inntil 375 millioner kroner for å bore en undersøkelsesbrønn for CO2-lagring på sokkelen. Det er kanskje en pekepinn på hva regjeringen vil gå for når den endelige avgjørelsen skal tas.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags