Arbeidet har åpnet kikkhull til fortiden

– For bergenserne har det vært mye anleggsvirksomhet i Kong Oscars gate og de fleste vil være enige i at gaten nå har blitt flott. Men arkeologien har også levert samfunnsnyttige resultater, skriver innsenderne. Foto: Eirik Hagesæter

– For bergenserne har det vært mye anleggsvirksomhet i Kong Oscars gate og de fleste vil være enige i at gaten nå har blitt flott. Men arkeologien har også levert samfunnsnyttige resultater, skriver innsenderne. Foto: Eirik Hagesæter

Av

Utgravingene i Vågsbunnen de siste årene har avslørt myter fra middelalderen og andre kuriositeter.

DEL

MeningerI de siste årene har nok de fleste bergensere merket at arkeologer har vært på ferde i og ved Kong Oscars gate. Noen tenker kanskje at disse pålagte arkeologiske utgravningene er noe dyrt heft, som de ikke skjønner poenget med. Men vi i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som har utført disse utgravningene, ser at resultatene som disse utgravningene har gitt er kjempespennende og svært verdifulle når bergenserne i fremtiden skal formidle sin historie – til sine egne innbyggere eller til gjestende turister.

Undersøkelsesområdene ligger innenfor det automatisk fredede kulturminnet Middelalderbyen Bergen, og danner en linje gjennom hjertet av Vågsbunnen. Vågsbunnen var et av byens mest sentrale og betydningsfulle strøk i middelalderen og i etterreformatorisk tid, men det er gjort relativt få arkeologiske undersøkelser i dette området – i alle fall sammenlignet med Bryggen.

Derfor er det med både spenning og entusiasme at arkeologene i NIKU har fått åpne mange små kikkhull ned i fortiden langs Kong Oscars gate. Selve gravearbeidet er gjort på vegne av Riksantikvaren og betalt av Statens vegvesen, Bergen kommune og BIR. Arkeologene er fortsatt i etterarbeidsfasen og alle tolkninger er ikke ferdige ennå. Men en ting kan vi allerede slå fast: Resultatene så langt har virkelig innfridd.

Fra mai 2017 husker mange gullringen som ble funnet i Kong Oscars gate. Den var i 23 karat gull, og har kanskje tilhørt en biskop før den sannsynligvis gikk tapt i en brann. Men det skulle vise seg at i alle hullene i 2017 ble det funnet gull, hovedsakelig i form av gull- og kopperavkapp. I tillegg fant man sølv, perler og edelsteiner.

Sammen med ulike verktøy som pinsetter, nåler, kniver og små lirkeredskaper, og diverse kroker og nøkler, tyder det på tilstedeværelse av en eller flere finsmeder i området. Også mange brynesteiner og slaggmateriale understøtter denne hypotesen.

Ingen skriftlige kilder forteller om finsmedene i Vågsbunnen, så dette er ny bergenshistorie. I Bergen har utgravingene de siste årene vært av spesiell interesse også for arkeologer som er opptatt av biologi og zoologi. Det er spesielt fiskebein som skaper entusiasme hos forskerne.

Nå er det vel ikke akkurat en overraskelse at en finner fiskebein i Bergen. Men faktum er at vi ikke vet mye om hvilken type fisk bergenserne spiste i middelalderen, hvem som spiste fisken og hvor den ble fisket. Under utgravningene av Bryggen på 50-, 60- og 70-tallet var arkeologene ikke like opptatt av fiskebein og matavfall – og ikke hadde de dagens analysemetoder heller.

Utgravningene i Vågsbunnen de siste årene har avslørt at middelalderens bergensere ikke nødvendigvis tok for seg av tørrfisken som har vært selve grunnmuren i Bergenshandelen. Arkeologene har til gjengjeld funnet tegn på at man har livnært seg av lokalt fiske.

En annen kuriositet er at arkeologene har funnet rester av delfin og nise. Mye tyder på at dette har vært på menyen hos flere. Og vi har faktisk skriftlige kilder fra 1500-tallet som forteller at kongen fikk tilsendt nise av biskopen som erstatning for kjøtt under fastetiden før påske. Den svømmer jo i havet – og da kunne den vel passere som fisk?

Vi er heldige som lever i dag, for med dagens teknologi kan selv unnselige funn gi mye informasjon. I alle bygge- og anleggsprosjekter blir de historiske jordlagene fjernet for alltid, og da gjelder det at dokumentasjonen av det som blir fjernet holder mål, og at analysene blir brukt for å hente ut verdiene i kildematerialet.

Arkeologene fotograferer og gjør digital innmåling, det tas prøver for karbondatering og årringsdatering, og vi bestiller analyser av bein, plantemateriale og insekter. På dette grunnlaget kan det tegnes et grundig bilde av området og aktivitetene som har foregått der.

Vi kan rett og slett få detaljerte innblikk i mange ulike aspekter i tid og rom: Vegetasjon og dyrehold, bosettingsutvikling, lokalisering av strandlinjen, veier og kommunikasjon, handel og håndverk, gravskikk, befolkningssammensetning, levekår, helse og kosthold. Det er verdifullt. For bergenserne har det vært mye anleggsvirksomhet, og de fleste vil være enige i at Kong Oscars gate nå har blitt skikkelig flott. En nyopprustet gate er et samfunnsnyttig resultat av alt dette gravearbeidet.

Men arkeologien har altså også levert samfunnsnyttige resultater – og det kommer mer. Alle de dokumenterte funnene og alle analyseresultatene gjør at bergenserne får bygget ut byens rike historie. Og denne historien lever bergenserne ikke bare for, men i høyeste grad også av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags