Bergen er en raus by

– Gjennom engasjement i frivillige organisasjoner, eller gjennom individuelle handlinger, gjør bergenserne daglig Bergen til en by vi kan være stolte av. Vi må aldri ta rausheten for gitt, skriver byråden. Arkivfoto: Eirik Hagesæter

– Gjennom engasjement i frivillige organisasjoner, eller gjennom individuelle handlinger, gjør bergenserne daglig Bergen til en by vi kan være stolte av. Vi må aldri ta rausheten for gitt, skriver byråden. Arkivfoto: Eirik Hagesæter

Av

I møte med annerledeshet er det dessverre de som sprer frykt, og ikke ønsker å forstå. Mitt bestemte inntrykk er likevel at disse stemmene tilhører et mindretall.

DEL

MeningerHvis det er en ting som står klarest for meg etter snart fire år som Bergens sosialbyråd for Venstre, så er det at bergenserne er rause. Som enhver storby og samfunn har vi mennesker som trenger hjelp. Noen kan av og til fremstå som vanskelig å hjelpe. Den rumenske tiggeren på Lidohjørnet. Den litt utagerende rusavhengige i Vågsbunnen. Flyktningen som ikke kan norsk.

Gjennom sitt engasjement i frivillige og ideelle organisasjoner, gjennom jobben i kommunens lavterskeltjenester eller gjennom individuelle handlinger som å kjøpe Megafon eller invitere en nyankommet flyktning inn i hjemmet sitt, gjør bergenserne daglig Bergen til den rause og varme byen vi kan være stolt av.

Allerede noen uker inn i jobben traff den såkalte flyktningekrisen Norge. I samarbeid med Norsk Folkehjelp besluttet vi i byrådet at den gamle lærerhøyskolen kunne brukes som et akutt asylmottak. Slike ble det opprettet i hele landet. Før vi skulle ha folkemøte med innbyggerne på Landås må jeg innrømme at jeg gruet meg litt. Jeg hadde lest medieoppslag om tilsvarende folkemøter andre steder og jeg ble ganske skremt av hvordan folk tillot seg å omtale mennesker på flukt. Det viste seg at jeg hadde ingen grunn til bekymring.

(Fortsetter under bildet)

Erlend Horn, sosialbyråd (V)

Erlend Horn, sosialbyråd (V) Foto:

På Landås var gjennomgangstonen at dette skal vi klare, og nå «kommer verden til Landås» som en så fint sa det. Selvsagt var det også kritiske spørsmål og bekymringer, som er naturlig i en ny og utfordrende situasjon. Men det ble aldri fremmedfiendtlig. Positivitet og viljen til å bidra var slående.

I fire år har jeg hatt det fremste ansvaret for byens rusomsorg. Det betyr at jeg også har ansvar for det som noen ganger kan være krevende å stå i, nemlig de åpne russcenene på Damsgård og Vågsbunnen. Vi må være så ærlig å si at enkelte som sliter kan oppføre seg på en måte ingen skal tåle. Det må slås ned på, og det gjøres det stort sett også. Samtidig må vi ikke glemme hvorfor det er slik. Hvorfor har rusen blitt svaret på problemene til folk?

Spør du folk som BAs spaltist Erling Gjelsvik vil svaret være at dette har de valgt selv og de må skjerpe seg. Han har også brukt andre karakteristikker som jeg ikke skal gjenta her. Men jeg tror de fleste forstår og har medlidenhet rundt at gjennom det mange rusavhengige har opplevd i oppveksten, enten det er vold i nære relasjoner, mobbing og utenforskap, så har dessverre rusen blitt en etterlengtet virkelighetsflukt for noen. Da trenger mennesker hjelp. Fordømmelse vil bare føre til ytterligere utenforskap, og slik forsterkes den onde spiralen.

Dette vet for eksempel de som jobber i ideell sektor, som Kirkens Bymisjon og en rekke andre organisasjoner. De gjør en fantastisk jobb for denne gruppen og de fortjener honnør og takknemlighet, ikke nedverdigende bemerkninger som blant annet gjentatte ganger har kommet fra den nevnte Gjelsvik.

I møte med annerledeshet er det dessverre de som sprer frykt, og ikke ønsker å forstå. Det kan gi seg uttrykk i kommentarfelt og sosiale medier, men også noen ganger direkte til folk. Det fikk vi en trist påminnelse om i kjølvannet av NRKs dokumentar om tiggere. Da ble det rapportert fra Robin Hood-huset, en annen organisasjon vi kan være stolt over i byen vår, at mange tiggere fikk slengt stygge kommentarer etter seg på gaten.

Mitt bestemte inntrykk er likevel at disse stemmene tilhører et mindretall. Samtidig må vi aldri ta den åpenheten, rausheten og toleransen som i stor grad preger vårt bergenske samfunn, for gitt.

Her har vi politikere et særlig ansvar for å gå foran med gode eksempler. Og det mener jeg vi i stor grad gjør i Bergen i dag, på tvers av partigrenser. Det må fortsette også etter valget 9. september.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags