Chris Tvedt: Vi burde vært mer som islendingene

Denne helgen feirer Island hundre år. – Det aller mest forunderlige er hvor gode de er blitt i fotball. Ikke på den brasislianske eller latinske måten, men på sitt eget vis, med fysisk og mental tøffhet, skriver Chris Tvedt. Foto: NTB/Scanpix

Denne helgen feirer Island hundre år. – Det aller mest forunderlige er hvor gode de er blitt i fotball. Ikke på den brasislianske eller latinske måten, men på sitt eget vis, med fysisk og mental tøffhet, skriver Chris Tvedt. Foto: NTB/Scanpix

Av

Når sant skal sies er jeg litt misunnelig på islendingene. Jeg tenker av og til at det er slik vi nordmenn burde ha vært.

DEL

MeningerPå søndag fyller Island hundre år som selvstendig nasjon. Det er et jubileum som er vel verd en spalte i BA etter min mening. Som alle nordmenn, og kanskje spesielt vestlendinger, føler jeg et slags slektskap med islendingene, og det er ikke så rart siden vi er i slekt. Island ble antagelig oppdaget på grunn av grove navigasjonsfeil av nordmenn som var på vei til Shetland eller Færøyene, men Ingolf Arnarson fra Rivedal i Sunnfjord skal ha vært den første som bosatte seg i år 874.

Riktignok finnes det skriftlige kilder som hevder at det fantes irske munker der fra før, men arkeologiske spor etter dem er aldri blitt funnet. Uansett ligger det i sakens natur at de, dersom de var der, knapt kunne legge grunnlaget for en permanent bosetning. Det kunne der i mot nordmennene.

De kom i så stort antall den neste tiden at hele Island ble bosatt i løpet av de neste seksti årene, i hvert fall ifølge «Islendingaboka». Tidligere forklarte man denne voldsomme innvandringen med overbefolkning i Norge, men i dag mener historikerne at det rett og slett skyldes misnøye med at Harald Hårfagre var i ferd med å etablere et norsk kongedømme, noe som grep inn i de lokale stormennene og høvdingenes makt.

I stedet for å underlegge seg kongen, dro de vestover og skapte et slags tidlig demokrati ved etableringen av alltinget i 930. Slik sett er Island tilblivelse vår egen Vill vest-fortelling, en historie om frie menn som flykter fra den knugende sentralmakten for å forbli frie og selvstendige.

En annen tolkning kan være at nettopp fremveksten av en sterk sentralmakt er en forutsetning for å hindre at vanlige folk blir utsatt for maktovergrep fra lokale stormenn. Hva som er riktig kan historikerne få strides om, men faktum er i hvert fall at deler av Islands tidlige historie mest ligner på George R.R. Martins storverk «A song of ice and fire» (bedre kjent som «A game of thrones», som strengt tatt bare er navnet på den første boken i serien).

Både den første tiden og det siste hundreåret før Island blir lagt inn under Norge i 1262 er preget av ættekrig, kynisk maktspill og brutale mord. Hvis man ser på de lange linjene etter at fristaten gikk under er Islands skjebne etter dette nær forbundet med Norges, og selv om islandske særrettigheter sto ved lag i lang tid, gikk utviklingen feil vei. Fra et stolt forbund av frie menn endte landet i realiteten opp som dansk koloni under et eneveldig kongedømme. Det var særlig det danske handelsmonopolet som rammet hardt.

Islendinger som selv handlet med fremmede skip ble hard straffet. Denne politikken utarmet Island. Det hjalp heller ikke at naturen ikke spilte på lag. Takket være Golfstrømmen er Island ikke så kaldt og ugjestmildt som man skulle forvente ut fra beliggenheten, men den geografiske plasseringen har også en nedside. Island ligger akkurat der hvor to tektoniske plater møtes.

Det gir varme kilder og rikelig med fornybar energi, men det fører også til mange vulkanutbrudd. Selv husker jeg godt Vestmannaeyjar i 1973 som gjorde dypt inntrykk, og ingen har vel glemt asken fra Eyafjellsjøkull i 2010 da flytrafikken ble innstilt over hele Europa. Disse utbruddene blekner imidlertid mot det som skjedde i 1783-84, da det enorme Laki-utbruddet spydde ut 15 kubikkilometer lava, 120 millioner tonn svoveldioksyd, 15 millioner tonn fluor og 7 millioner tonn klor.

Svovelskyen lot seg merke over hele Europa. Noen mener til og med at utbruddet indirekte førte til den franske revolusjonen i 1789 på grunn av påfølgende sult og uår. Slik beskrev biskop Johan Nordahl Brun virkningen i Bergen: «… Vi lugtede Røgen her allene, og bleve syge, som en Taage utbredde den sig, og endskiønt dens lange Reyse paa de nordlige Vindes Vinger maa have kiendelig formindsket Giften, faldt den dog her paa Blade og Urter, og alting visnede.»

Konsekvensene ble imidlertid aller verst for Island, selvsagt. Over 20 prosent av befolkningen døde, det samme gjorde 80 prosent av sauene. Flere ganger i løpet av 1700-tallet sank Island befolkning ned mot 10.000 mennesker, og på et tidspunkt skal det ha eksistert planer i København om å gi opp hele landet og evakuere befolkningen. Det skjedde som bekjent ikke. Islendinger lar seg ikke så lett knekke.

Når sant skal sies er jeg litt misunnelig på dem. Islendinger er stolte av sin kultur og holder fast på sitt eget språk, samtidig som de er internasjonalt orienterte. De har, i forhold til folketall, et helt forbløffende vitalt kulturliv. De er hardtarbeidende og utholdende i motgang, se bare på hvordan de har taklet både natur- og finanskatastrofer. Og aller mest forunderlig, de er blitt gode i fotball. Ikke på den brasilianske eller latinske måten, med overlegen teknikk og eleganse, men på sitt eget vis, med fysisk og mental tøffhet, stor innsats og skikkelig lagarbeid. Jeg tenker av og til at de er slik vi nordmenn burde ha vært. Men dette er ikke en anledning for misunnelse, bare familiær begeistring. Gratulerer med dagen, Island!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags