Gå til sidens hovedinnhold

Den enkleste veien til å elske løping

Artikkelen er over 2 år gammel

Dette er historien om en gammel nybegynner som nå elsker å løpe. Mitt beste tips er å gi bort et par gode joggesko til jul.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For tre år siden begynte jeg så smått å løpe. Jeg har aldri før løpt for å løpe, og det lille treningsgrunnlaget jeg hadde på denne tiden hang igjen fra et par treninger med «old boys» på det lokale fotballaget.

Jeg fant frem et par godt brukte joggesko fra førstegangstjenesten og la på sprang. Jeg kom vel omtrent en kilometer eller to før jeg hadde blodsmak i munnen, vondt i bein og lungene, men mest av alt – vondt i viljen. Jeg stoppet opp, tøyde litt, og gikk slukøret hjem igjen. Turen var på ingen måte en suksess, den ga ingen mestring og jeg følte virkelig ikke at jeg hadde nådd noe «runners high».

Et par måneder gikk, jeg glemte hvor vond første tur var og jeg forsøkte meg på en ny løpetur. Like vondt denne gang. Nesten to kilometer. Fikk hold, blodsmak, negative tanker og det hele endte med en ny flau gåtur hjem. Denne gang ga jeg ikke opp. Når den verste gangsperren ga seg, jogget jeg en ny tur, så enda en, og enda en. Turene var raske, de var vonde og de var nok basert på en treningsfilosofi som jeg hadde plukket opp i de lavere divisjonene på fotballbanen i Hordaland.

Nå kan jeg løpe lenge. Jeg er på ingen måte en del av topp ti – eller topp hundre – i de løpene jeg er med på, men jeg finner glede i løpingen og jeg har funnet et nivå der jeg trives. Treningene gjør jeg nå sammen med andre og gjerne i «snakke-tempo», altså i et tempo der en fint kan snakke med andre samtidig, i hele setninger, uten å gispe etter pusten. I løpene jeg deltar i, forsøker jeg så godt som mulig å få kontakt med løpere i samme «klasse» som meg selv. Det er klart det er sosialt å konkurrere!

Mitt råd denne julen må være å kjøpe et par joggesko til en god venn. Det er kanskje den beste investeringen du kan gjøre om du selv ønsker å finne glede med løpingen. Her er mine – en gammel nybegynners – råd til deg som har lyst til å løpe:

Kjøp et par gode joggesko til deg selv, for å forhindre skader og for å få en best mulig løpsopplevelse. Oppsøk gjerne en selger som har kunnskapen du mangler.

Kjøp et par gode joggesko til en venn som du vet kan ha tid og glede av å følge deg langs veien. Dette er kanskje den beste investeringen du kan gjøre om du selv har lyst til å finne glede i, og bli god til å løpe.

Løp sakte, løp langt. Begynn å løpe sakte. Kanskje du til og med kan begynne med å gå første måneden eller to? Du har ingen hastverk, målene du skal nå venter på deg!

Premier deg selv ofte! Når du et nytt mål, klarer du å løpe litt lenger eller litt fortere enn sist? Ta deg en is, eller to!

Meld deg på konkurranser! Først er kanskje fem kilometer perfekt, så ti kilometer, så kanskje en halvmaraton? Jeg kan love en ekstrem mestring, og kanskje en form for rus, når du har fullført slike løp! Når du får startnummer på brystet er det viktig å huske at den viktige konkurransen er mot deg selv. Kanskje et mål i starten kan være å fullføre og ikke falle for fristelsen å bryte eller å begynne å gå?

Meld deg inn i en løpeklubb! Det er mange løpeklubber som har løpere på alle nivå og det gir løpingen en ny dimensjon å delta på fellestreninger!

Det er lov å skryte over å nå mål innen løping eller trening generelt, bruk sosiale medier til å inspirere andre. Muligens blir det et par negative tilbakemeldinger, men det må ikke stoppe deg eller ta fra deg gleden! Du skal være stolt over å ha nådd egne mål, du skal dele dette med andre og du skal nyte oppturene!

Vær raus med tilbakemeldinger til dine «konkurrenter»! Hvis en medløper gjør en god prestasjon, så skryt. Hvis en medløper sliter, så trøst. Hvis en medløper slår deg, så finn inspirasjon i dette og tren hardere!

Hvis du ser meg i løypen, så ikke vær redd for å hilse! Det er slike «hei» som gir det lille ekstra til løpere du ser langs veien.

Du trenger ikke løpe hver dag for å være en løper. Ikke trenger du å klare en halvmaraton på en spesiell tid for å være kvalifisert til å se på deg selv som løper heller. Det viktige er at du trives med å løpe, at du kanskje får litt mer energi i hverdagen og til slutt får kjenne litt på mestring.

Med mestring kommer motivasjon og med motivasjon er det enkelt og kanskje til og med gøy å ta på seg joggeskoene. Enkleste vei til å glede seg over løpingen, for min del, har vært å finne noen å løpe sammen med. Så kanskje du skal vurdere noen joggesko til en god venn denne julen?

Innlegget ble først publisert i en kortere versjon på forfatterens blogg, vidunderpappa.no

Kommentarer til denne saken