Det egentlige pengesluket når nordmenn får kreft

Mange kreftpasienter faller ut av arbeidslivet, kommenterer Geir Vangsnes og Anne Lise Ryel.

Mange kreftpasienter faller ut av arbeidslivet, kommenterer Geir Vangsnes og Anne Lise Ryel.

Av
DEL

MeningerOm 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. En av de største utfordringene vi står overfor, er hvordan det påvirker arbeidslivet. Nå haster det å ta grep. Å få en kreftdiagnose, snur livet opp ned. På arbeidsplasser landet rundt opplever mange at pulten til kollegaen blir stående tom – noen ganger for en periode, andre ganger for godt.

19,5 milliarder kroner koster det Norge årlig at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet, viser en fersk rapport fra Oslo Economics. Denne kostnaden er like høy som alle kostnader i helsevesenet til sammen. Derfor må vi gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kommer tilbake til jobb etter kreft. Over hele verden arrangeres Verdens kreftdag i dag, 4. februar. Kreftforeningen og pasientforeningene for de ulike kreftformer har i år valgt arbeidsliv som tema – nettopp for å forberede Norge på hva vi har i vente.

Takket være avansert behandling og bedre diagnostikk overlever syv av ti nordmenn kreft. Men, å være kreftfri betyr ikke nødvendigvis at man er frisk. Minst én av tre får senskader og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie. Det er tøft å møte både egne og arbeidsgivers krav når du kanskje bare har 30 prosent av den kapasiteten du hadde før sykdommen.

Vi har spurt over 1.000 pasienter i arbeidsfør alder om hvordan kreftdiagnosen har påvirket arbeidslivet. Halvparten svarte at de hadde opplevd utfordringer med å være i arbeid eller komme tilbake til arbeid. Halvparten mente arbeidstilknytningen var endret som følge av kreftsykdommen. Tallene bekrefter det vi har sett i andre undersøkelser.

Vi vet at ikke alle med senskader får den tilretteleggingen de har behov for – og krav på.

Dyre kreftmedisiner og budsjettsprekker i helsesektoren er stadig oppe til diskusjon. Viktige debatter, uten tvil. Men, vi er nødt til å nyansere bildet. Kreftbehandling stod for kun ti prosent av de totale samfunnskostnadene av kreft i Norge i 2017. De resterende 90 prosentene er knyttet til dødsfall, tap av livskvalitet og den manglende evnen til å bidra i samfunnet etter kreft.

Når det forventes at det vil være omtrent 50.000 nye krefttilfeller i år 2035, så betyr det også at antallet som overlever kreft vil bli mye høyere. Hvis vi ikke rigger oss nå, kommer mange av disse til å ufrivillig falle ut av arbeidslivet.

Klarer vi å legge til rette for at flere av fremtidens kreftpasienter kan stå i jobb, så sparer vi ikke bare samfunnet for enorme utgifter – vi gir også mer mening til den enkeltes liv. For det er ingen tvil om at kreftrammede vil jobbe, det er viktig for både livskvaliteten og identiteten.

Det første vi må ta tak i er tilrettelegging på arbeidsplassen. Vi vet at ikke alle med senskader får den tilretteleggingen de har behov for – og krav på. Det offentlige og arbeidsgivere må samarbeide og lage bedre systemer for å møte den ansattes behov. For mange kreftrammede er det også avgjørende med en mer fleksibel sykepengeordning. I dag får man sykepenger i inntil ett år, og vi tror at en ordning hvor sykepengene kan spres over to år vil føre til at flere returnerer til arbeidslivet – uten at det vil koste mer.

Det haster at det offentlige, politikere og arbeidsgivere går i dialog om milliardutfordringene. Vi må stå klare til å ønske tusenvis av flere kreftoverlevere velkommen tilbake til pulten sin.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags