Det er ikke miljøet i seg selv som er problemet

NRKs sak «Trigger Warning» har skapt mye debatt den siste uken, – Om tilbudet til unge psykisk syke hadde vært bedre, tror jeg ikke behovet for å tømme frustrasjonen ut over Instagram hadde vært like stor, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix

NRKs sak «Trigger Warning» har skapt mye debatt den siste uken, – Om tilbudet til unge psykisk syke hadde vært bedre, tror jeg ikke behovet for å tømme frustrasjonen ut over Instagram hadde vært like stor, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix

Av

I denne online-verdenen fant jeg noe jeg ikke fant i hjelpeapparatet. Noen som forsto hvordan jeg hadde det og hva jeg gikk gjennom.

DEL

MeningerDen siste uken har dokumentaren «Trigger Warning» fra NRK Innafor fått mye oppmerksomhet. I dokumentaren avdekkes det at det finnes et lukket miljø for psykisk syke på Instagram. Et miljø med minst 500 unge hvor 15 av dem har endt livet sitt de siste årene. Det er skremmende tall og det skaper en debatt rundt hvorvidt dette er skadelig og hva som må gjøres med det.

Jeg er 26 år gammel, kommer fra Sotra og siden jeg var 14 år har jeg vært pasient i psykiatrien. I BUP-behandling opplevde jeg at jeg ikke ble møtt av psykologen. I timene snakket vi om været, lekser og katter. Jeg kjente på en irritasjon over at jeg like gjerne kunne ha snakket til katten hjemme som å dra meg dit en gang i uken. Da jeg kom over i voksenpsykiatrien fikk jeg ikke etablert en relasjon til noen av mine behandlere, som ofte ble byttet ut.

For meg har ikke de lukkede miljøene i sosiale medier vært ukjent. Jeg pleide å være en del av dem.

Min inngang til dette miljøet kom via blogger. I denne online verdenen fant jeg noe jeg ikke fant i hjelpeapparatet. Noen som brydde seg og visste hva jeg gikk gjennom, andre unge som ikke levde bak en maske av perfeksjon og stigma.

De unge som er i dette miljøet møter andre likesinnede. De møter unge som heier på hverandre, tåler hverandre og forstår hvordan det føles når hjelpeapparatet svikter. De møter omsorg mens retningslinjer i helsevesenet skubber ordet «omsorg» ut av «omsorgsyrket».

Da jeg trakk meg ut av miljøet var det fordi jeg ikke følte et behov for å være en del av det lenger. Det betyr at jeg på et tidspunkt har følt på et behov som ikke ble dekket andre steder. Det er positive sider av miljøet, det finnes også negative.

Mange i dette miljøet er unge. De har kanskje ikke evnen til å reflektere over hva som er sunt å dele og ikke. Spesielt ikke når følelser, tanker og psykisk tilstand er i ubalanse. Dette fører til at det deles innlegg som kan ha en potensiell skadevirkning for følgerne. Det er også dessverre et konkurransepreg. Omsorg blir gitt i form av kommentarer og hjerter. Når man har det bedre, opplever man ofte at denne typen respons minsker. De som har det tøffest får mest omsorg, noe som kan føre til at det blir et behov for mange å uttrykke seg enda sterkere.

(Fortsetter under bildet)

Marta Engevik Fjæreide håper unge som sliter psykisk får et bedre tilbud.

Marta Engevik Fjæreide håper unge som sliter psykisk får et bedre tilbud. Foto:

Om du får vite at barnet ditt tar del i dette miljøet betyr det ikke automatisk at feeden til han/henne er full av åpne kutt og selvmordstrusler. Nettverket har mange lag. Det kan være private profiler som poster like mye vanlig innhold som innlegg hvor de deler at de har hatt en tung dag eller at de klarte å utfordre angsten den dagen.

Det er nødvendig å snakke om at hvis man følger noen som trigger eller får en til å føle seg dårlig på noen måte, så er det lov å slutte å følge. Man kan kjenne på at man svikter noen og at man er en dårlig venn, men å skjerme seg selv og sin egen helse er viktigere enn at noen mister en følger.

Jeg har fått mange gode venner gjennom disse nettverkene. Jeg har også mistet mange. Ingebjørg som deltok i NRK Innafor- dokumentaren er en av de vennene jeg har fått der. Hun startet for noen år siden Snapchat-vloggen «Psyktærlig». Jeg er heldig å få være en av ni faste vloggere som arbeider for å nå ut til unge med informasjon og rådgivning rundt psykisk helse, psykiske lidelser og som daglig snakker med unge via chat. Dessverre merker vi tydelig gjennom dette arbeidet at det er noe som mangler i psykiatrien i dag.

Slik jeg og flere i miljøet ser det, er det ikke miljøet i seg selv som er problemet. Det er at helsevesenet ikke møter oss på riktig måte. Bent Høie kan snakke om hvordan barne- og ungdomspsykiatrien rustes opp, men flere i disse miljøene er over 18 år. Å fylle 18 år i dag betyr en automatisk overførsel til voksenpsykiatrien.

I voksenpsykiatrien er det konstante nedleggelser av døgnplasser i både lukkede avdelinger og åpne poster. I skrivende stund sitter jeg på en slik åpen allmennpost som nylig har lagt ned fire sengeplasser. Samtidig har kommunene et altfor dårlig tilbud for å ta imot alle som blir skvist ut i andre enden når pasientgrupper må skubbes nedover til andre helsetilbud.

Det hjelper ikke å ha flere psykologer i BUP når man ikke kan tilby god behandling til disse ungdommene idet de fyller 18 år. Dette er problemet. Om det rettes opp, tror jeg ikke behovet for å tømme frustrasjonen ut over Instagram vil være like stor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags