En klimapolitikk som fungerer

– Klimabrølet fra ungdommen har druknet i bompengediskusjoner og omkamper om vedtatte bybanetraseer. Vi har en unik mulighet til å løfte lokalpolitikken slik at vi kan ta skikkelige grep om sentrale samfunnsutfordringer. Foto: Anders Kjølen

– Klimabrølet fra ungdommen har druknet i bompengediskusjoner og omkamper om vedtatte bybanetraseer. Vi har en unik mulighet til å løfte lokalpolitikken slik at vi kan ta skikkelige grep om sentrale samfunnsutfordringer. Foto: Anders Kjølen

Av

Det ligger fremdeles betydelige utfordringer foran oss i klimaarbeidet, og lokalvalget i Bergen er derfor et skjebnevalg.

DEL

MeningerBergenske ungdommer samlet seg fredag for på ny å streike for en bedre klimapolitikk. Klimabrølet fra ungdommene våre har dessverre hatt dårlige kår i lokalvalgkampen i høst. Her i Bergen har det druknet i bompengediskusjoner og omkamper om allerede vedtatte bybanetraseer.

Heldigvis ser vi tilløp til at klimapartiene her vest har en viss fremgang. Det er veldig positivt, og vi skal ta med oss alle gode krefter inn i arbeidet fremover. Likevel vil jeg hevde at det er betydelige utfordringer som fremdeles ligger foran oss i klimaarbeidet, og lokalvalget i Bergen er et skjebnevalg i så måte.

For selv om de mindre miljøpartiene har klart å etablere seg som troverdige alternativer for folks personlige klimaengasjement, så gjenstår det likevel å løse de større, strukturelle utfordringene som både nasjonen og storbyene står overfor i klimakampen. For å klare de større strukturelle utfordringene må vi ty til reelle, samfunnsomveltende reformer, og da må de store partiene på banen:

Vi må løfte frem og iverksette en grønn industripolitikk. Både gjenvinning, sirkulærøkonomi og re-foredling av naturressurser kan spille en helt sentral rolle for å få partene i norsk arbeidsliv over i en mer bærekraftig retning. Samtidig må vi videreutvikle norsk bergverks- og utvinningsindustri.

Norge har enorme naturressurser som kan tas i bruk for det grønne skiftet, men det må skje uten at det går på bekostning av verdifulle leveområder for planter og dyr, samtidig som det sikrer fellesskapets tilgang til naturen.

Vi må gjenskape en bærekraftig energipolitikk. Vi har enorme muligheter for å oppgradere og revitalisere norske vannkraftverk, slik at vi får mer ut av allerede etablerte anlegg. Dette krever kompetanse, det krever investeringsvilje, og det krever en aktiv distriktspolitikk. Samtidig har vi også store muligheter for ny energiproduksjon som vindkraft til havs, hvor norsk teknologi og kompetanse til havs vil sette oss i stand til å bli verdensledende på havvind.

Vi må bygge et klimademokrati. Vi klarer ikke å få til et bærekraftig grønt skifte uten at medvirkning og medborgerskap løftes opp til et nivå hvor folk faktisk kjenner at de deltar, at deres stemme betyr noe, og at de faktisk kan få være med på å ta kunnskapsbaserte beslutninger og valg i hverdagen. Kort sagt må befolkningen eie det grønne skiftet!

Dette er også de viktigste enkeltfaktorene som gjorde at jeg valgte Arbeiderpartiet som min plattform. Historisk sett har arbeiderbevegelsen knekt viktige koder når det kommer til folkelig mobilisering og politisk oppvåkning og engasjement. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å gjenopplive dette engasjementet, men forutsetningene våre er absolutt større enn hos de fleste andre partier.

Vi har en unik mulighet til å løfte lokalpolitikken opp til et nivå hvor vi kan ta skikkelig grep om sentrale samfunnsutfordringer. Da er det ingen grunn til at ikke et klimabevisst Arbeiderparti i Bergen kan prege den nasjonale klimakampen i årene som kommer.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags